hva er galt med ungen min.

[Anonym bruker]

Har ei datter på 9 år.

Hun er flink på skolen,lese,skrive,matte , alt har gått som en lek. MEN, hun sliter sosialt. Hun forstår ikke at noen blir lei seg av stygge komentarer. Hun kaller andre barn stygge ting,men hvis noen kaller hun noe så begynner hun å grine.

Prøver å sette henne i andres situasjon og si at akkuratt sånn føler de andre barna seg når du sier noe stygt. Men det virker som ikke eier empati følelse, eller skam. Hun hører ikke på oss foreldre,vi må mase minst 10 ganger for at hun skal pusse tennene..

Hun er heller ikke så snill med lillebroren på 3 år og "terger" han mye men gjemmer det for oss foreldre og sier at hun ikke vet hvorfor han griner..

 

Blir glad for synspunkter. Eller hvis noen vet hva jeg kanskje gjør galt ?

 

Anonym poster: 1bdc1a8f2a6238db9f83d1c0da2fe83b

[Anonym bruker]

Ingen??

 

Anonym poster: 1bdc1a8f2a6238db9f83d1c0da2fe83b

[Anonym bruker]

Asperger?

Bare en tanke som slo meg...

 

Anonym poster: 6ff1aaff3f7fdff2c94e792b8958f12a

[Anonym bruker]

Grøss og gru, det høres akkurat ut som min datter du beskriver. Har dessverre ingen råd, for vi sliter veldig. Hun har en bestevenn, men utenom ham finner hun seg ikke til rette sosialt, og han går dessverre på en annen skole. Hvordan er andre barn mot din datter? Her har det dessverre vært veldig delt klassemiljø, de har vært to klikker, og min har ikke passet inn med noen. Har tatt det opp med skolen mange ganger, men de gjør ingenting med det.

 

Anonym poster: 0ffd6f3fa4f4aee199307d91c4b035e4

[Anonym bruker]

Hvis du er ute etter en diagnose så er asperger det første jeg tenker.

 

Anonym poster: 857441f222003bda27675bf4534717a3

[Anonym bruker]

Ja samme her. først tanke var Asperger? kanskje kunne du kontakt legen så ta det derfra?

Hun er 9 år så burde jo skjønne at man ikke skal såre.

Så ligger nok noe bak der.

Er ikke godt å gå å gruble på ting,vet hvordan det er da det tok nesten 5 år før vårt barn fikk en diagnose.

Mitt råd er å ta kontakt med legen som sagt

 

 

Anonym poster: 459eca5982f93bd6fc0447048698279a

[Lilje Sille ♀♀♂]

Dette ville jeg tatt opp med kontaktlærer, helsesøster og eventuelt legen hvis dette er en ok lege. Jeg har også ei jente på 9 år og hun er langt ifra sånn som du beskriver.

 

Men når det er sagt, noen barn er jo ikke supersosiale av seg og i tillegg er jo noen barn mindre glad i småsøsknene sine enn andre. Det kan være normalt...

 

Manglende forståelse for spillet barn imellom er problematisk, hva har dere forsøkt så langt?

[Anonym bruker]

Asberger var også det jeg tenkte. Men ta kontakt med helsestasjonen eller lege.

 

Anonym poster: dacede932e5cf0f55dc985be1f59c022

[Anonym bruker]

Hvis jeg f.eks sier; hvordan tror du "Lise" følte seg når du sa det du sa, så kan hun svare, jeg tror jo at hun ble lei seg, det hadde jeg blitt. Meeen hvorfor lærer hun ikke noe av det??? Hvordan får jeg ho til å skjønne at stygge komentarer sårer andre..

Når vi foreldrene f.eks maser på henne så virker det nesten som hun har bestemt seg å ikke høre før vi til slutt skriker..

 

På skolen har de dessverre vært dårlige og ikke sagt noe til oss, så andre foreldre har måttet si i fra selv.. Utrolig flaut.

Andre barn er glad i hun og mange ringer henne..

Men er så redd at dette snart skal slutte når hun oppfører seg slik hun gjør nå.

 

Anonym poster: 1bdc1a8f2a6238db9f83d1c0da2fe83b

[Anonym bruker]

Mulig at hun har en diagnose, men jeg lurer på hvordan forholdet til deg og mann/kjæreste/samboer er? Krangler dere? Kaller hverandre stygge ting osv.

 

Jeg vet at det overhodet ikke trenger å skyldes dette, men det kan også være at hun har dårlige rollemodeller.

 

Anonym poster: b5dc4e944fd386e291cb0c0a4f596ecd

[Anonym bruker]

Vi krangler så å si aldri. Det er helt motsatt, og hun hater at vi viser kjærligheten for hverandre, når vi f.eks gir hverandre ha det kyss.

Vi kaller hverken hverandre eller henne noe styggt.

 

 

Anonym poster: 1bdc1a8f2a6238db9f83d1c0da2fe83b

[Mineto]

Har hun alltid vært aggressiv? Sint?

 

For meg virker det som om hun protestere mot noe. Blir hun mobbet på skolen, i idrettsmiljøet.. eller er det noen som oppfører seg slikt mot henne - som hun oppfører seg mot vennene sine? Kan det være at hun har blitt utsatt for noe traumatisk som hun ikke har fått bearbeidet?

 

Blir hun sett og bekreftet? Hvordan har hun det hos far? (Eller er din samboer faren?)

[Anonym bruker]

Ja jeg og faren er gift.

Ifjor ble hun mobbet og slått, sparket av en gutt. Virker som hun vil "ta igjen", men dette gjør hun på andre barn og ikke han.

Hån spiller håndball og det går også fint. Hun er flink til å synge, har god humor (som ofte kan bli litt mye men hun stopper når vi sier ifra) , hun er god til å etterligne andre, trenger ikke at hverdagen er en rutine, takler fint at vi gjør noe annet enn planlagt..

Tror selv ikke på asberger..

 

Anonym poster: 1bdc1a8f2a6238db9f83d1c0da2fe83b

[Anonym bruker]

Vi krangler så å si aldri. Det er helt motsatt, og hun hater at vi viser kjærligheten for hverandre, når vi f.eks gir hverandre ha det kyss.

Vi kaller hverken hverandre eller henne noe styggt.

 

 

Anonym poster: 1bdc1a8f2a6238db9f83d1c0da2fe83b

 

Når det er utelukket, så er jeg enig i Mineto sine betraktninger. Hun stiller kloke spørsmål som kanskje kan belyse jenta di sin oppførsel.

 

Anonym poster: b5dc4e944fd386e291cb0c0a4f596ecd

[Anonym bruker]

Jeg tenker ADHD.. men Asberger høres også logisk ut.

 

Anonym poster: 0e155f6fc67426183146564a1e018b89

[Anonym bruker]

Ja jeg og faren er gift.

Ifjor ble hun mobbet og slått, sparket av en gutt. Virker som hun vil "ta igjen", men dette gjør hun på andre barn og ikke han.

Hån spiller håndball og det går også fint. Hun er flink til å synge, har god humor (som ofte kan bli litt mye men hun stopper når vi sier ifra) , hun er god til å etterligne andre, trenger ikke at hverdagen er en rutine, takler fint at vi gjør noe annet enn planlagt..

Tror selv ikke på asberger..

 

Anonym poster: 1bdc1a8f2a6238db9f83d1c0da2fe83b

 

Har hun endret adferd etter mobbingen? Det er ikke uvanlig at barn som har blitt mobbet hevder seg over de som er mindre fysisk eller psykisk enn de.

 

Anonym poster: b5dc4e944fd386e291cb0c0a4f596ecd

[Gjest jule-Juliea]

jeg tenker søskesjalusi som årsak. Og mangel på oppmerksomhet som føelse av årsak.

 

Så tenkte jeg at hun som fleste andre barn ahr skjønt all oppmerksomhet er god oppmerksomhet og at det funker for henne å være "slem" for da får hun masse oppmerksomhet og det er det hun ønsker. Selvom den er negativ. Tenkte ikke diagnose.

[Anonym bruker]

Hun var veldig oppgitt når hun ble slått, noe vi alle sammen ble. Og skolen tok henne ikke seriøst. Hun følte at læreren bare var ekstra snill med han som slo og syntes synd på han. Det endte med at jeg ikke sendte henne på skolen en hel uke siden hun ble sparket hardt i magen en gang og ville hjem men hadde ikke fått lov.

Ting bedret seg raskt da jeg innkalte til møte med klassestyrer og rektor.

Dette føler jeg liksom er blitt glemt for hun nevner det aldri mer..

 

Anonym poster: 1bdc1a8f2a6238db9f83d1c0da2fe83b

[Mineto]

Kanskje ikke hendelsen er glemt? Hvor lenge side er det? Hva om hun tar igjen på skolen (venner og lærere) som ikke hjalp henne i en trengt stund. Det kan være en tung byrde å bære; å føle seg maktesløs. Å ikke bli hørt og tatt på alvor. Kanskje har hun opplevd andre ting, større eller mindre, som er knyttet til denne episoden. Eller som befinner seg på sidelinjen. Kan det være at hun tar igjen?

 

Prat med henne, uten å stille for mange spørsmål, kom i dialog, lek, vær tilstede.

 

Har hun alltid vist lignende oppførsel?

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke om hun kanskje "tar igjen" for mobbingen hun ble utsatt for. Mulig og logisk er det egentlig.

Blir så glad for sånne spørsmål som di Mineto stiller slik at jeg tenker litt annerledes og ikke bare at jeg har en vanneskelig unge.

Hun har aldri hatt probler i 1 og andre klasse. Og ikke i bhg.

 

Anonym poster: 1bdc1a8f2a6238db9f83d1c0da2fe83b

[Anonym bruker]

Ja mange skrivefeil. Er så sliten av grublingen..

 

Anonym poster: 1bdc1a8f2a6238db9f83d1c0da2fe83b

[Mineto]

Skjønner du er sliten!! Jeg tror (for hva det er verdt) ikke at barnet ditt har noen form for autisme. Men, hadde det vært mitt barn hadde jeg tatt kontakt med fagfolk. Dette virker ikke som en bagatell som blåser over, og det er ikke dumt å ta kontakt med f.eks en barnepsykolog (få henvisning fra fastlege). Det kan bli en enda mer fastlåst og lei situasjon om probleme ikkje blir løst.

 

Lykke til!!

[Lilje Sille ♀♀♂]

Det du skriver nå lenger ned i tråden tror jeg motbeviser Asberger og autisme. Det KAN være ADHD men jeg tror mer det er innelåst aggresjon etter mobbingen/skolesituasjon.

 

Det kan tenkes du kan få hjelp hos BUP, helsesøster eller fastlege. Prøv?

 

Lykke til

[Anonym bruker]

JA, jeg vil gjerne kontakte lege og bli henvist videre til fagfolk. Jeg vil ikke at legen skal leke psykolog . Jeg håper å finne ut av dette siden jeg er sliten, opgitt,sur -alt dette om hverandre. Og dette hjelper jo ikke akkuratt dattera mi..

Håper det ikke er noe alvorlig men at de finner ut av det raskt.

 

Anonym poster: 1bdc1a8f2a6238db9f83d1c0da2fe83b

[Mineto]

Ring legen i morgen. Har du mulighet bestill privat tid hos barnepsykolog. Det er ikke rettferdig.. Uansett, så kommer dette helt sikkert til å ordne seg for dere alle. God natt