Slutte i jobben for å bli hjemmeværende?

[MammaJulia]

For tiden har jeg begynt å leke med tanken om å si opp jobben min som tannlege. Mannen min jobber som lege, og tjener bra så vi vil allikevel ha en god og stabil økonomi. Barna våre er 8, 5 og 3 år, og jeg har veldig lyst til å bli mer tilgjengelig for dem. Mannen min støtter dette, men mange i familien min synes det er helt på tryne ettersom barna er i skole eller barnehage og derfor ikke har "behov for" en hjemmeværende mamma.

 

Noen tanker om dette, eller andre som er/har vært i en lik situasjon?

[Lykkelig med to:)]

Så bra! For en trygghet for barna å vite at mamma er hjemmenår jeg kommer hjem fra skolen. En mamma som sansynligvis er mer uthvilt og tilstede. En mamma med bedre tid til hvert barn fordi hun ikke er sliten etter jobb Hadde jeg hatt muligheten økonomisk hadde jeg ikke vært i tvil. Ikke hør på de rundt deg. Gjør det hjerte sier er riktig. Mannene din støtter deg jo

[Lykke Fryd ♥]

For meg hadde det ikke vært noe. Vet ikke helt hva jeg skulle gjort om dagene mens ungene var ute av huset og jeg tror jeg ville blitt fryktelig lat etterhvert.

Men gjør som du mener er best for deg og familien din.

[kjempeyes]

Det første som slår meg er at det høres fantastisk ut! Særlig for barna:) Men problemet er jo at du får mindre i pensjon når du blir gammel. Og selv om ekteskapet/forholdet går fint akkurat her og nå, vet du jo ikke hva som kan skje i fremtiden. Da hadde du kanskje kommet til å angre.

 

Det er mange økonomiske aspekter å ta hensyn til, og da bør man tenke framover i tid.

[Giss]

Set fra barnas synsvinkel - og også fra din så vidt jeg merker på det du skriver - vil det være en deilig ting å kunne gjøre.

Vi er sikkert en del som gjerne skulle gjort det samme for en kortere eller lengre periode.

Men om du velger å gjøre dette ville jeg insistert på at et fast beløp betales inn hver måned til en form for pensionsoppsparing for deg slik at du sikrer deg selv litt bedre i forhold til fremtiden. Man vet jo aldrig helt hva som kommer til å skje.

I tillegg tror jeg det er lurt å tenke igjennom hva slags muligheter for sosial omgang med andre voksne du kommer til å få. Det er ikke så mange voksne som det er mulig å treffe på dagtid om man ikke er på jobb og det kan virkelig bli et enormt savn etterhvert om du blir gående alene hjemme halve dagen mens ungene er på skolen osv.

Moren min gikk hjemme da jeg var på barneskolen og det er jeg veldig glad for i dag. Hadde vi hatt økonomisk mulighet for det ville jeg sterkt ha overveid nedsatt tid på jobb her også.

[Fire småtroll]

For meg er det overhodet ikke noe alternativ, jeg hadde blitt fryktelig ensom tror jeg.

 

Alle mine venner er jo på jobb på dagtid, og kveldene går til familien, følge opp barn med lekser, fritidsaktiviteter osv. Det er ikke så mange ganger i uken man treffer voksne annet enn på jobb...

 

Så for meg er jobben en viktig sosial arena, og det stedet jeg i løpet av dagen er noe annet enn mamma og husmor. Jeg elsker å være både mamma og husmor jeg altså, men har behov for å være noe annet også

 

Men jeg velger å jobbe redusert denne småbarnsperioden av livet. Akkurat nå jobber jeg to dager i uken fast og tar en ekstra dag av og til.

 

Det gjør at det de fleste dagene i uken er noen hjemme når barna kommer fra skolen, og de minste får korte dager i barnehagen og mange muligheter til fri om vi føler for det.

 

Det er absolutt å anbefale.

 

Bare pass på pensjonen din, om du skal jobbe redusert eller ikke jobbe i det hele tatt bør det opprettes en egen spareordning til deg så du ikke taper så mye økonomisk på det i fremtiden. Om du skulle bli enke eller skilt har du bare din egen pensjon å leve av...

[soleia]

Hadde ikkje vore aktuellt for meg. Eg hadde tette permisjonar og utvida permisjon etter kvar fødsel, og sakna etter kvart å komme meg ut mellom vaksne menneske og bruke hovudet mitt til noko som ikkje hadde med barn å gjere. Følte eg blei litt akterutsegla i mi eiga boble med hus og barn, og ikkje fekk med meg kva anna som rørte seg i verda. Men det kjem jo an på kva du vil bruke all åleinetida til. Ein kan jo finne andre ting å engasjere seg i. Ei veninne blei feks aktiv i politikken medan ho var heimeværande.

 

Eg jobbar 60 %, dvs tre dagar i veka, og er svært nøgd med den ordninga. Eg synes eg får det beste av to verder, eg får meir tid med ungane, som får ein fridag i veka, og betre tid til å få unna rydde og vaskearbeid dei dagane eg er åleine. Og så fylgjer eg framleis med i arbeidslivet og får med meg utviklinga innan yrket mitt. Så mi anbefaling er å jobbe deltid, om ikkje det er ei løysing du allereie er i no.

[Gjest yrild]

Jeg ville aldri gjort det, men hvis det er det du vil så gjør det. Du kunne ikke jobbet halve dager da? 8-12? Da mister du ikke jobbhodet, jobbkontakter etc. i tillegg til å ha mer tid til husarbeide og du er fortsatt hjemme når bena kommer fra barnehage skole.

[4Nøtter]

Jeg lekte med tanken, men har innsett at jeg ville kjedet meg i hjel. Har derfor besluttet å jobbe 70%. Fire korte dager og en fri. Tror det blir perfekt. Taper ca 10 000 per måned, men det er verdt det. Barna er bare små en gang, den tiden får man aldri tilbake.

[lille sprelle]

Det er en stor verdi for barna at de har en tilstedeværende mor. MEN det er en stor verdi å være i arbeidslivet også! Har du mulighet til å jobbe redusert? Har du mulighet til å jobbe slik at du har fri i skolens ferie og fridager? Jeg hadde sett på slike løsninger var jeg deg. Hva med å jobbe en langdag i uka og heller jobbe kortere tid ellers i uka? Dette spørs selvsagt på hva som er mulig på din arbeidsplass.

 

Jeg anbefaler deg heller å søke permisjon/redusert stilling enn å si opp jobben.

[Elsker livet]

Jeg sluttet i jobben min etter vi fikk vårt første barn. Vi sparer selv til min pensjon og økonomisk sett betyr det ikke så mye. Men jeg er sykepleier, så lønna var ikke så stor i utgangspunktet. Jeg har ett skolebarn som har fri en dag i uka, 2 som går i barnehage 3 dager og en hjemme. Selv om jeg etterhvert får 1-2 dager helt for meg (6-7 timer) så kommer jeg nok ikke til å jobbe. For å ha en velfungerende husholdning og ikke havne i stress og tidsklemma er det veldig praktisk at jeg er hjemme. Men jeg trives veldig godt med det, savner lite med å jobbe. Sosial klarer jeg alikevel å være, men jeg må ikke treffe venner hver dag. Men stikker ofte til venninner når mannen er hjemme om kveldene og barna er i seng.

 

Senere når barna er tenåringer kommer jeg nok til å jobbe igjen, men vet ikke om det blir som sykepleier. Kanskje får mannen min ett nytt kall som bringer oss ut i verden.

[eaglebeagle]

Vi har mange barn, fra tenåringer til spedbarn, og har valgt at jeg jobber redusert. Nå er jeg i permisjon, men kommer til å gå tilbake i en 60 % stilling å jobbe tre dager i uken. Økonomisk tjener han så mye mer enn meg, at det kun er aktuelt at jeg jobber i redusert stilling, selv om det er politisk ukorrekt. Han har også en selvstendig stilling, slik at han kan jobbe mye hjemme. Han tar normalt mer del i barnas hverdag enn meg når jeg jobber fullt - så barna er heldige å ha en av oss hjemme hver dag etter skolen/barnehage.

 

Så lenge man har barn under skolepliktig alder mister man jo ikke pensjon (vel, utover 6 G mister du, men resten blir kompensert). Når minsten begynner på skolen får jeg vurdere hva jeg gjør. Vi "sparer" til min pensjon i tillegg, og prioriterer også å nedbetale huset som jeg eier 50% av. For oss er dette en helt naturlig prioritering når vi er så priviligerte at vi kan velge slik. Jeg opplever ikke at jeg "går glipp" av mye. Jeg hadde nådd toppen av min karriere slik det var, og opplever at det sosiale og faglige ivaretas med å jobbe noe hver uke. Det positive er også at vi får unna husarbeid mv mens barna er borte, og når de kommer hjem er det klart for lekser/aktiviteter eller rett og slett bare å være sammen. Jeg har kollegaer som jobber fullt selv, og i stedet betaler andre kvinner, gjerne fra fattige land, til å gjøre husarbeidet og passe barna deres - det er for meg en helt merkelig måte å tilrettelegge livet og familien på.

[NoraLill82]

Jeg vurderer også å jobbe redusert når permisjonen med mageboeren er over. Jeg syns det er stress, stress, stress fra ende til annen å få hverdagen til å gå opp, og vi har bare ett barn. Men vi er to med utvidet arbeidstid, jobber 43 og 45 timer i uka. Vi har mulighet til å gå ned til 38-timersuke, men da taper vi veldig mye lønn, fordi denne overtiden er godt kompensert. Jeg mener at denne lønna ikke er så viktig, men mannen mener det- fordi vi tjener pensjon hos arbeidsgiver for hver krone vi tjener. Dette er en diskusjon hos oss nå, men det til side- det er jo veldig mange familier hvor en eller begge velger å jobbe redusert, og det må jo bety at hverdagslivet for disse er litt for hektisk enn man ønsker å ha det? Jeg har full forståelse for det!

Det som er viktig er som mange påpeker, spar til pensjon for den som jobber redusert! Man vet aldri hva som skjer i fremtiden. Ta en prat med en bankrådgiver, eller les på dinepenger.no, mange fine artikler om pensjon der. Og få en passe oversikt over hvor mye du kan få i pensjon om du jobber fullt, og om du jobber redusert. For de med barn under skolealder og som tjener mindre enn 6 G (ca 500000) er det mindre tap enn for de som bare har skolebarn eller eldre, og som tjener mer enn 6 G.

[MrsMilla]

Synes faktisk det er litt trist for samfunnet at en godt utdannet tannlege ikke jobber med det hun er utdannet til. Om du tok utdannelsen i Norge har jo staten (vi )vært med og sponset denne skoleringen som strengt tatt kunne blitt brukt på noen andre. I tillegg går staten (vi) glipp av skatten du skulle betalt som går til tilbud dere benytter - barnehage, skole, helse etc.

Jo flere som jobber jo mer skatt betales inn - og dermed jo mer har vi å rutte med til flere lærere, flere førskolelærere, hender i helsevesenet etc. Når mange vil jobbe mindre får vi mindre penger naturligvis til nettopp dette.............

 

Mtp familien- høres skummelt ut spør du meg at den ene går hjemme mens den andre jobber. Høres ikke ut som at det egentlig kun er barna du tenker på - de er jo også på skole/barnehage.

Mer logisk at om man skal kutte i stilling til beste for familien bør begge foreldre heller kutte 50%. Dermed har dere også bedre garanti mtp om en blir syk etc altså med to mindre inntekter enn en stor - sikrere for barna og familien også. Om poenget var å få være med barna når de er små så er det jo også litt trist at de ikke får tilbringe mer tid med sin far når det er mulig?

 

En siste ting er kanskje de holdningene barna deres vokser opp med - at mor er hjemme mens far jobber mye. At det er normalt at mor går hjemme.

[1anonym]

Høres helt fantastisk ut:-). Ville absolutt ha gjort det. Hvis du vill tilbake til jobb om noen år så er det jo alltid behov for tannleger. Bli lat? Tja det kommer vel helt an på personen. Tipper at de som er redde for å bli late av å slutte jobbe allerede er late av naturen. Finns jo tusen fornuftige ting å drive med sånn at man ikke blir lat:-).

[Gjest Hercule Poirot]

Aldri i verden, da hadde jeg kjeda vettet av meg. Og neimen om jeg har tatt 6 1/2-års høyere utdanning for å sitte hjemme og kure på den, heller. Det er til tider vanvittig høyt tempo og store mengder arbeid på jobb, men også utrolig givende, så nei, for meg er ikke hjemmetilværelse attraktivt.

 

Nå er jeg lærer, da, og nyter godt av avspasering som jeg for en stor del tilbringer med ungene, så slik sett har jeg jo mye tid med dem, men ikke daglig. Her i huset jobber vi godt og vell fulle stillinger begge to. Mannen min begynner tidlig om morgnene, så han tar ofte forholdsvis tidlig henting, sånn ca 15-1530, og starter på middag før jeg kommer hjem.

[Vogndilla]

Jeg har gjort det, har tatt eldste ut av sfo og mellomste går bare tre dager i bhg, minste er hjemme med meg og skal det til hun er to-tre år. Trives godt med å være hjemme og det er ubeskrivelig deilig å slippe tidsklemma. Jeg føler at ungene er mere fornøyde med situasjonen og vi er en mere harmonisk familie nå tiltross for at vi har fått et barn til

 

Pensjonen sparer vi til selv samt at man får jo pensjonspoeng for å gå hjemme med egne barn. Jeg eier halvparten av alt så skulle vi gått fra hverandre er jeg sikret sånn sett, samt at vi har gode forsikringer som sørger for den ene hvis den andre dør.

 

Synes dere som er negative til dette maler det litt vel svart, finnes gode muligheter for å sikre økonomien. Far i huset har en veldig fleksibel jobb og får derfor mye tid hjemme med barna selvom han jobber fulltid, han hadde aldri i verden villet gå hjemme hverken deltid eller fulltid -det passer meg best og er derfor naturlig at jeg gjør det.

 

Jeg har ikke fyllt 30 enda så vet at jeg har mange år igjen med jobbing hvor jeg får brukt utdannelsen min og betalt skatt, denne tiden med barna får vi aldri igjen. Jobben er der når de er store også og i mitt yrke er det stor forståelse for at man kanskje har et hull i cv fordi man har vært hjemme med egne barn.

 

For meg var valget enkelt når det stod mellom karriere og tidsklemme eller et barn til og masse tid hjemme med dem alle tre, føler meg veldig priveligert for at jeg har mulighet til å gå hjemme. For meg er ungene og familien viktigst av alt.

 

Lykke til med avgjørelsen mammajulia

Endret 11. desember 2012 av EnBlå&ToRosa

[kulepenn]

Jeg er hjemme, ufrivillig.Jeg er arb.løs og kjeder meg noe så skrekkelig. Da er det bedre å jobbe redusert.

[1+1=4 <3]

Det kunne jeg ønske vi hadde råd til !

[Elskeråværemamma]

Jeg hadde absolutt vært hjemme om jeg hadde muligheten!!!! Så herlig å gjøre husarbeid, handle, slappe av mm når resten av familien er på skole, jobb, barnehage!! Da kan du være uthvilt når de kommer hjem og slippe å gjøre huslige sysler om ettermiddagen/ kveld!! Dette er det jeg ønsker når permisjonen min er slutt! I stedet blir det et drøyt halvår med kontantstøtte og senere redusert stilling pga økonomi! Hvis økonomien tillegger det blir jeg hjemme på flekken, uten å kjede meg et sekund!! Har aldri hatt tid til å kjede meg etter at jeg fikk barn( har tre små) ! Hvis tiden tillater det hadde jeg også trent 3-4 dager i uka- luksus!! Bli hjemme du, om det er det du vil selv :-))) heldiggris!!!! :-))

[Gjest tilda med to små <3]

Jeg ville jobbet redusert, jeg. Så var jeg hjemme i forbindelse med henting/levering også jobbet jeg mens de små uansett var ute av huset.

 

Å gå hjemme på heltid er ikke noe for meg, så 50-60% jobb ville vært fantastisk. (også hadde jeg ikke falt helt etter på utviklingen innen yrket mitt heller, for du har vel tenkt deg tilbake til jobb en gang?)

 

Pass bare på at dere ordner skikkelig pensjonssparing for deg de årene du går hjemme, slik at du ikke taper på pensjonsutbetalingene!

[Vogndilla]

Lurer på hva slags jobb dere som kan jobbe halve dager har? I mitt yrke er det umulig, jobber man f.eks 60% der så har man fri to dager i uka. Kan ikke komme ni og gå igjen kl.14, det ville sjefen aldri gått med på -for hvem skal da fylle inn fra 8-9 og fra 14-16...? Så hvilke arb.plasser tillater det lurer jeg da?

[Gjest Kira bjeffer julen inn]

Lurer på hva slags jobb dere som kan jobbe halve dager har? I mitt yrke er det umulig, jobber man f.eks 60% der så har man fri to dager i uka. Kan ikke komme ni og gå igjen kl.14, det ville sjefen aldri gått med på -for hvem skal da fylle inn fra 8-9 og fra 14-16...? Så hvilke arb.plasser tillater det lurer jeg da?

 

Min

Men når jeg har jobbet redusert har jeg vært veldig fleksibel. Har jeg et møte kl 15, så forskyver jeg bare arbeidstiden. I tillegg har jeg alltid med meg pcen hjem i tilfelle det skulle være noe.

[Isola&Lille+julegave]

Hvorfor ikke jobbe 50% ? Da får du litt av alt. Hvis du liker jobben din, da... Det er godt å jobbe litt også. Få litt annet innput.

Jeg misliker jobben min og hadde blitt hjemmeværende på dagen om jeg hadde kunnet!!

 

Største minuset med å redusere/slutte er jo pensjonspoengrne man mister.

[4Nøtter]

Lurer på hva slags jobb dere som kan jobbe halve dager har? I mitt yrke er det umulig, jobber man f.eks 60% der så har man fri to dager i uka. Kan ikke komme ni og gå igjen kl.14, det ville sjefen aldri gått med på -for hvem skal da fylle inn fra 8-9 og fra 14-16...? Så hvilke arb.plasser tillater det lurer jeg da?

 

Min også :-) Offentlig forvaltning. Null problem med korte dager.