Ungen min er SÅÅÅ tidlig ute!

[Anonym bruker]

Sier venninnen min.

Hun begynte da ungen var tre uker. "Hun er så sterk, ligger laaaaangt foran jevnaldrende".

Jeg sier ikke at man ikke skal være stolt av barna sine når de utvikler seg. Men måten hun fremhever ungen på provoserer. Hun kan ringe og spørre når ungen min satte seg opp selv.. Og legge på "nei du skjønner, "Kari" gjør det allerede nå".

"Kari vil opp og frem her i livet, derfor krabbet hun før hun var et halvt år".

 

I høst har hun flere ganger gaula om på Facebook at "går ikke Kari før jul så veit ikke jeg". Kari er ti mnd. Og de første skrittene lar vente på seg gitt... Føler meg litt slem når jeg koser meg over det. Kanskje Kari after all er like normal som de andre dødelige barna?!

 

Anonym poster: a0094c916c94e6a7971d75eb7e10a80c

[Anonym bruker]

Huff, hadde et par sånne jeg også da min var baby. Blir helt matt av det ei av de trente med ungen hver dag. Øvde på at hun skulle snu seg fra mage til rygg osv. Ei annen stilte opp ungen på beina mot bordkanten da hun var 10mnd - enda jenta ikke kunne reise seg opp selv ennå. Stakkars små bein

 

Anonym poster: c9ea5e3cdf38bb425b2ee0b4c720a69b

[Elsker livet]

Syns du skal la hun ha gleden, og glede deg over henne. Selv hadde jeg nok vært litt flau over skrytet, man mangler litt sosiale antenner om man skryter for mye over mann og barn.

[Anonym bruker]

Har forresten ei sånn fortsatt. Der er det statusoppdateringer hver 3.time og alle handler om "hva hennes lille prinsesse klarer", "hva hennes fantastiske lille prinsesse har sagt", "hvor herlig hennes nydelig, perfekte, flinke prinsesse er".

 

Alle er stolt av barna sine, men alle trenger ikke stadige bekreftelser fra andre når det gjelder de..

 

Anonym poster: c9ea5e3cdf38bb425b2ee0b4c720a69b

[Anonym bruker]

Begge mine var tidlig ute og gikk da de var 10 måneder. Saken er at nå har jeg et barn som tar alt fysisk superlett og må virkelig lære seg å jobbe for å få til andre ting som å skrive og lese. Nr to har alltid måtte jobbe litt hardere for å få til ting og har lært seg det å lære tidlig og har mindre problemer med å lære ting som å skrive, lese osv. Barn utvikler seg i sitt tempo og det har sjeldent noe å si når de er voksne. Må også si at jeg følte meg litt snytt for babaytiden med to barn som lærte å gå så fort...

 

Anonym poster: 1870b1fa2b1792572f816eee7dd77df4

[Anonym bruker]

Har en venninne som er sånn. Skriver på fb nå har "Kari" begynt å gå, hun er jo bare så så gammel. Er ikke det litt tidlig? Åh jeg er så stolt.

 

Eller nå har "Kari" begynt å si to ords setninger. Hun er jo bare 1,5 år. Hun må jo være tidlig utviklet.

 

Men det toppet seg da hun begynte å lure på om dattera hennes kunne begynne før på skolen, hun er to år nå, pga hun har utviklet seg såååå tidlig i forhold til andre barn.

 

Anonym poster: e73ff7e6c3000fa61c49715a82da672d

[mamma_til_gutt]

Har også en sånn venninne! Kari har i dag gått 3 skritt, og mor er over seg av begeistret! Kari er nemlig så tidlig ute og er nok begavet. Kari er 13 måneder Jeg, i motsetning til deg, synes det er fantastisk koselig at venninnen min er så stolt, og gleder meg på hennes vegne!

[Gjest Mrs. Careface]

De aller fleste jeg kjenner som har barn har superbarn som omtrent løp ut av livmora under fødselen Det er rart det der at det er kun jeg og en annen venninne som har barn som utvikler seg i normalt tempo

[Anonym bruker]

Huff, jeg synes sånt er fælt. Blir ganske så irritert egentlig.

 

Anonym poster: a5ff4cdf5165d855ab49bdc9facd732a

[Gjest Vicky Pollard]

Jeg har ei som skryter av alle merkeklærne hun kjøper til ungene. Utrolig irriterende da jeg vet de ikke har stor inntekt. Hun kunne heller ha satt alle de tusen kronene inn på konto til ungene i stedet for å tilfredstille sin egen forfengelighet. Greit med yttertøy og litt pentøy, men trenger de virkelig pysjamaser i bomull til 500 spenn, og bryr virkelig en 2-åring og en på 8 mnd seg?

 

Idiotisk prioritering, har såååå lyst til å slenge inn en kommentar, men gjør det ikke...

 

 

[Anonym bruker]

hehe, jeg tror faktisk jeg var en sånn som skrøt av hvor sterk og flott sønnen min har vært i utviklingen. men så er jeg også åpen på at jeg synes han ligger litt etter andre når det kommer til språket.. tror det er kjekt å finne en slags balanse. og ikke blir for naiv

 

Anonym poster: a37530c6fc95abeb8b02b2e7c3252ead

[Anonym bruker]

Kanskje har de ikke såhøe tanker om seg selv, så får de litt bedre selvtillit av å skryte av sitt eget barn? Mange mødre lever livet sitt gjennom barna. I grunn er det trist, og ikke la dere irritere dere over det damer. For dere klarer jo å heve dere over dette og ikke tenke at deres barn er mindre begavet?

 

Anonym poster: 8a78493b61e68e6a3bb9814cb78c6282

[Gjest Lykkeliggift_]

Grunnen til at jeg slutte i barselgruppa begge siste gangene. Mødre i 30-40 årene som sitter og kjører konkurranse på hvem som begynte hva først. Det spiller vanligvis ingen rolle i forhold til videre utvikling. Mitt ene barn har vært kjempesen med å snakke, og nå er han flinkeste i klassen både i norsk, engelsk og matte. Blir kvalm av voksne damer som driver med barnslige konkurranser a la "min pappa er sterkere enn din pappa".

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Det finnes et ord for mammaer som dette; Myrsniper

[Gjest]

Sier venninnen min.

Hun begynte da ungen var tre uker. "Hun er så sterk, ligger laaaaangt foran jevnaldrende".

Jeg sier ikke at man ikke skal være stolt av barna sine når de utvikler seg. Men måten hun fremhever ungen på provoserer. Hun kan ringe og spørre når ungen min satte seg opp selv.. Og legge på "nei du skjønner, "Kari" gjør det allerede nå".

"Kari vil opp og frem her i livet, derfor krabbet hun før hun var et halvt år".

 

I høst har hun flere ganger gaula om på Facebook at "går ikke Kari før jul så veit ikke jeg". Kari er ti mnd. Og de første skrittene lar vente på seg gitt... Føler meg litt slem når jeg koser meg over det. Kanskje Kari after all er like normal som de andre dødelige barna?!

 

Anonym poster: a0094c916c94e6a7971d75eb7e10a80c

Hehehe..... ene barnet mitt gikk da han var 10 mnd, men krabba ikke da Og han er en propell den dag i dag.

[Anonym bruker]

En i barselsgruppa mi synes jenta hennes var så treig fordi hun ikke gikk når hun var 9 mnd. Min krabbet ikke engang da. Må si at jeg ble ganske irritert inni meg. Men det er jo ikke gitt at man blir beste venner bare fordi man er i samme barselsgruppe, og har ikke noe særlig kontakt med de lengre.

 

Anonym poster: a5ff4cdf5165d855ab49bdc9facd732a

[Anonym bruker]

Noen mennesker har ikke helt kontakt med virkeligheten De fleste barn er tidlig ute med noe, og sent ute med andre ting. Og det fine er at alle utvikler seg i sitt eget tempo, og at det ikke er en konkurranse. Sånne mammaer som det der, er rett og slett slitsomme.

 

Anonym poster: be670eeb35f9b8e7c3dd6bb7c1d1afd7

[Rediken]

I barselgruppen hadde vi et par som hele tiden skrøt over hvor tidlig ute datteren deres var, og viss noen overgikk dem så løy de like så gjerne. Det ble litt for dumt når de sa at datteren allerede hadde tatt sine første steg når hun var 5 mnd

[Rediken]

I barselgruppen hadde vi et par som hele tiden skrøt over hvor tidlig ute datteren deres var, og viss noen overgikk dem så løy de like så gjerne. Det ble litt for dumt når de sa at datteren allerede hadde tatt sine første steg når hun var 5 mnd

 

Helsesøster ble så irritert at hun med flere ganger "grep" inn og sa forsiktig at dette var vell å legge på litt...