Hva er ditt yndlingsdikt?

[Catlady]

Invictus av William Ernest Henley, og Dead Woman av Pablo Neruda.

Aah.. Pablo Neruda har du sett Il postino kanskje, om ikke anbefaler jeg den veldig handler om når han søkte eksil i Italia. En perle <3

[Frenzia]

Hentet

av Johann Grip

http://www.cappelendamm.no/main/Katalog.aspx?f=8746&isbn=9788202228101

 

Gjengitt her, men uten de riktige mellomrommene:

 

Barn

har en egen måte

 

å bruke språket på.

I barnehagen der

sønnen min går,

blir de for eksempel "henta".

Sunniva, du er henta!

roper

de, når for eksempel

Sunniva

blir hentet, og Sunniva

slipper det hun har

i hendene

løper hvinende

nedover skråningen

rett

i armene på den

som står ved porten

og er kommet for å hente.

Når også jeg en gang

får øye på

at noen står i porten

og skal hente meg

da håper jeg

at det vil skje

 

nøyaktig slik.

[Catlady]

Det setningen ble et vendepunkt i mitt liv:)

Mitt og ...

[Frøken Ubesluttsom]

Kan du smile gjennom tårer når din drøm blir knust til støv Kan du atter skimte våren gjennom høstens gule løv Kan du glemme sorg og smarte, krig og urett, hån og svik, uten bitterhet i hjertet, er du meget, meget rik!

 

 

Veit ikke hvem som har skrevet det, men det er et av mine favorittdikt.

Endret 7. desember 2012 av Scania

[CaptainHindsight]

Invictus av William Ernest Henley, og Dead Woman av Pablo Neruda.

Aah.. Pablo Neruda har du sett Il postino kanskje, om ikke anbefaler jeg den veldig handler om når han søkte eksil i Italia. En perle <3

 

Det har jeg faktisk ikke Takk for tips!

[Catlady]

Invictus av William Ernest Henley, og Dead Woman av Pablo Neruda.

Aah.. Pablo Neruda har du sett Il postino kanskje, om ikke anbefaler jeg den veldig handler om når han søkte eksil i Italia. En perle <3

 

Det har jeg faktisk ikke Takk for tips!

[LillaGorilla♥♥]

Du er deg barnet mitt

ikke en kopi av meg

eller noen andre.

Du kommer selv til å finne ut

hva du syns er vakkert.

 

Dine barn er ikke dine

de er sønner og døtre

av livets lengsel

etter livet.

De kom igjenom deg

ikke av deg

er hos deg og med deg

men ikke en eiendom du har.

 

Du kan gi dem kjærlighet

men ikke dine tanker

barn har sine egene tanker.

Det kroppen trenger kan du gi dem

men sjelen deres kan du ikke huse.

 

Barnes sjel bor

i morgendagens bolig

dit du aldri finner veien

Selv i dine tanker.

 

- Khalil Gibran

[LillaGorilla♥♥]

Invictus av William Ernest Henley, og Dead Woman av Pablo Neruda.

Aah.. Pablo Neruda har du sett Il postino kanskje, om ikke anbefaler jeg den veldig handler om når han søkte eksil i Italia. En perle <3

 

Ååååh, den filmen er nyyydelig!

[Catlady]

Invictus av William Ernest Henley, og Dead Woman av Pablo Neruda.

Aah.. Pablo Neruda har du sett Il postino kanskje, om ikke anbefaler jeg den veldig handler om når han søkte eksil i Italia. En perle <3

 

Ååååh, den filmen er nyyydelig!

Ja,ikke sant og blir litt ekstra spesiell, føler jeg, når "mario" syk som han var gjennom hele innspillingen døde bare timer etter innspillingen var ferdig ....

[stearin]

Et dikt fra en prematur-mamma:

 

 

 

Første fase

 

Min baby

i en glasskapsel

fanget

i det utydelige skillet

mellom liv og død

 

jeg

en kanskje-mamma

uten kropp

til å bære deg

helt fram

 

min baby

er du kommet?

eller venter sjelen

til du skulle vært født

 

Andre fase

 

lille venn

fremmed og liten

med lukkede øyne

 

jeg går nærmere

tør jeg å ta deg

inntil meg

om du skulle

bli borte

 

ja

 

mamma venter på deg

hvor enn jeg må

bære deg

 

Tredje fase

 

lille håp

du modnes

det lysner

 

redselen og uroen

blir fortynnet

av ventetidens slutt

 

mamma tør å tro

at du kommer hjem

snart

 

lille håp

nå skal jeg

tørke tårene

 

kom

 

 

 

Fant den på nett, husker ikke hva den heter eller hvem som har skrevet den. Tror den bare heter "Dikt fra en prematur-mamma".

[3 nøtter til Askepott]

Håvamål vers 76.

[Anonym bruker]

Du Skal Være Tro

 

Du skal være tro.

Men ikke mot noe menneske

som i gold grådighet

henger ved dine hender.

Ikke mot noe ideal

som svulmer i store bokstaver

uten å røre ved ditt hjerte.

Ikke mot noe bud

som gjør deg til utlending

i ditt eget legeme.

Ikke mot noen drøm

du ikke selv har drømt...

Når var du tro?

Var du tro

når du knelte i skyggen

av andres avgudsbilder?

Var du tro

når din handling overdøvet

lyden av ditt eget hjerteslag?

Var du tro når du ikke bedrog

den du ikke elsket?

Var du tro

når din feighet forkledde seg

og kalte seg samvittighet?

Nei

Men når det som rørte ved deg

gav tone.

Når din egen puls

gav rytme til handling.

Når du var ett med det

som sitret i deg

da var du tro!

Andrè Bjerke

 

 

 

Anonym poster: d5cf7299ce001cd3dc421c977bc24748

[Frenzia]

Et dikt fra en prematur-mamma:

 

 

 

Første fase

 

Min baby

i en glasskapsel

fanget

i det utydelige skillet

mellom liv og død

 

jeg

en kanskje-mamma

uten kropp

til å bære deg

helt fram

 

min baby

er du kommet?

eller venter sjelen

til du skulle vært født

 

Andre fase

 

lille venn

fremmed og liten

med lukkede øyne

 

jeg går nærmere

tør jeg å ta deg

inntil meg

om du skulle

bli borte

 

ja

 

mamma venter på deg

hvor enn jeg må

bære deg

 

Tredje fase

 

lille håp

du modnes

det lysner

 

redselen og uroen

blir fortynnet

av ventetidens slutt

 

mamma tør å tro

at du kommer hjem

snart

 

lille håp

nå skal jeg

tørke tårene

 

kom

 

 

 

Fant den på nett, husker ikke hva den heter eller hvem som har skrevet den. Tror den bare heter "Dikt fra en prematur-mamma".

 

Det var utrolig rørende!

[Anonym bruker]

Og dette:

Av Aasmund O. Vinje

 

Den dag kjem aldri at eg deg gløymer,

for om eg søver, eg om deg drøymer.

Om natt og dag er du like nær,

:/: og best eg ser deg når mørkt det er. :/:

Du leikar kringom meg der eg vankar.

Eg høyrer deg når mitt hjarta bankar.

Du støtt meg fylgjer på ferdi mi,

:/: som skuggen gjeng etter soli si.:/:

Når nokon kjem og i klinka rykkjer,

d’er du som kjem inn til meg, eg tykkjer.

Eg sprett frå stolen og vil meg te,

:/: men snart eg sig atter ende ned.:/:

Når vinden lint uti lauvet ruslar,

eg trur d’er du som gjeng der og tuslar,

når somt der borte eg ser seg snu,

:/: eg kvekk og trur det må vera du. :/:

I kvar som gjeng og som rid og køyrer,

d’er deg eg ser, deg i alt eg høyrer,

i song og fløyte- og felelåt,

:/: men endå best i min eigen gråt:/:

 

skrev det etter å ha mistet barnet sitt

 

Anonym poster: d5cf7299ce001cd3dc421c977bc24748

[Anonym bruker]

OG så Obstfelder da

 

Genre

De sover.

Begge sover.

Den lille deilige i vuggen.

Den store deilige i sengen.

Og natlampen brænder.

På oblaten flyder

den lille tande

omkring uskyldigt

i den gule olje.

Rullegardinet skudt tilbage.

En gaslygt udenfor.

Det er alt.

Hvor den flimrer vemodig!

Teppet er gledet ned.

Gaslygten strækker hals og glor på min kones skulder.

Jeg skal dække over dig, min sovende hustru!

Og jeg skal trække rullegardinet ned.

Gaslygten får ikke se

det hvite, som jeg eier!

Jeg vil trykke to kys på dine smilehuller,

- som smiler i søvne, -

og på dine fingre,

og på trolovelsesringen,

og på sølvkorset om halsen.

Jeg vil liste mig stilfærdig op til dig,

og bli varm hos dig.

Og glemme,

at vi sommetider ikke er, som vi burde være,

mod hinanden.

- Fra Digte (1893)

 

Anonym poster: d5cf7299ce001cd3dc421c977bc24748

[Himmel og hav]

Å, det er mange flotte dikt! Dette er et som er spesielt for meg:

Skeiserenn

 

Du startar i lag med storskridaren.

Du veit du kan ikkje fylgja han,

men du legg i veg

og brukar all di kraft

og held lag ei stund.

 

Men han glid ifrå deg,

glid ifrå deg, glid ifrå deg –

Snart er han heile runden fyre.

 

Det kjennest litt skamfullt med det same.

Til det kjem ei merkeleg ro yver deg,

kan ikkje storskridaren fara!

 

Og du fell inn i di eigi takt

og kappskrid med deg sjølv.

Meir kan ingen gjera.

 

Olav H Hauge

 

 

...og en favoritt til:

 

 

Sti'n te verdens ende

Vi synes vi kunne se te verdens ende

og visste åssen åra ville bli,

da livet pluts`li svinga av fra veien

og tok en kronglete og ulendt sti.

Der stengte fjellet steilt på alle kanter.

Da sa du stille: vi kan klatre vi.

Vi føllte kronglesti`n langs bratte stupet

og ingen a`oss torde se i djupet.

Nå har vi følt den bratte trange stien

med stup på siene i mange år.

Det kan nok hende vi misunner andre

den strake landevei der de går.

Det ser så lett ut, men en vet jo aldri

og kronglesti`n har blitt veldig vår.

Det var den sti`n det blei, det hjelper ikke

å følge andres glatte vei med blikket.

Og vi har lært å ikke sture over

den rette veiens rike blomsterflor,

for det gror blomster også langs med sti`n vår

og gleden over dem er like stor,

ja kanskje større for de er så sjeldne,

en må se nøye for å se de gror.

De ligger ofte skjult blandt visne blaèr

men dufter ekstra sterrt på fine daèr.

La gå at det kan komme vonde tièr,

da sti`n vår kjennes vanskelig og bratt,

men den har lært oss at det vokser blomster

på både slåptorn og nypekratt.

Og ingenting i verden er så vakkert

som nyperoser ei sankthansnatt.

Og når sitter vi sammen kan vi kjenne

at også vår sti når te verdens ende.

Margaret Skelbred

 

..

[PintSizedDictator]

Dager, av Andrè Bjerke.

 

Hva er en dag? En målestokk for tid.

En tidsenhet- I grunnen valgt vilkårlig?

Med all respekt for astronomens flid T

ror jeg han definerer tingen dårlig

 

At dagen nærsagt er individ

Det vet enhver som tar en dag alvorlig

En dag kan tale til deg som en venn Forstå ditt sprog.

Tyde dine gåter;

 

En annen dag glir fjern og fremmed hen

men hjelper deg på mange skjulte måter

Mens andre dager er som tause menn og

atter andre ligner barn som gråter

 

De drar forbi i tiden som en strøm

av vesner du skal kjenne -

noen svale og lattermilde som en munter drøm

og andre med en røst som kan befale

 

En dag er faderbarsk -En moderøm-

men alle vil de ha din sjel i tale

Hver dag har fått sitt grunnmotiv

Sin toneart, sitt budskap den skal bære

 

Den lever med et kunstverks egenliv

så av din hjelper dagen du lære

At ikke tidsfordriv, men dødsfordriv

bør alle dine dager være!

 

Do not stand at my grave and weep, Av Mary Elizabeth Frye.

 

Do not stand at my grave and weep I am not there.

I do not sleep.

I am a thousand winds that blow.

I am the diamond glints on snow.

I am the sunlight on ripened grain.

I am the gentle autumn rain.

When you awaken in the morning's hush

I am the swift uplifting rush

Of quiet birds in circled flight.

I am the soft stars that shine at night.

Do not stand at my grave and cry; I am not there. I did not die.

 

Det er aldeles nydelig!

 

Og så er det ett jeg ikke husker navn eller forfatter på, men det går slik;

 

Filled with mingled cream and amber, I will drain that glass again.

 

Such hilarious wisions clamber trough the chambers of my brain.

 

Quaintest thoughts and queerest fancies comes to life and fades

 

away. What care I how time adwances I am drinking ale today.

 

"Edit" Herregud så kaotisk alt skal bli når man klipper og limer inn èn pokkers ting" >: (

Endret 7. desember 2012 av Miip

[Lille- MO]

Usikker på hvem som har skrevet dette, men har hatt det lagret på dataen i årevis, en klar favoritt

 

 

I livets skole vil man få se, at også motgangen hører med, og at kanskje det som er særlig tungt, kan bli et nødvendig vendepunkt.

 

 

Jeg pusler meg fremover veien det er stritt, men jeg klarer`e vel, og får jeg en stein under sko`n min så halter jeg videre lell

 

 

Jeg vil heller bli bakerst i flokken og kalles for puslete, sein enn å være så hard under beina at jeg ikke kan kjenne en stein

Endret 7. desember 2012 av Lille- MO

[<3 2G <3]

Indian Summer

 

In youth, it was a way I had

To do my best to please,

And change, with every passing lad,

To suit his theories.

 

But now I know the things I know,

And do the things I do;

And if you do not like me so,

To hell, my love, with you!

Dorothy Parker

 

 

Indian summer av Dorothy Parker

Som ung

- da gjorde jeg til lags

hver mann som kom forbi.

Jeg jenket meg og passet straks

til mannens teori.

 

Nu er jeg - mer erfaringsrik -

min egen rettesnor

og liker du meg ikke slik,

så dra dit pepper'n gror!

 

Oversatt av André Bjerke

Dette er en av de absolutt få dikt jeg kan i hele verden.

I fare for å avsløre hvem jeg er om det er kjentfolk her, så har jeg diktet som tatovering.

 

 

 

[Gjest UndrendeUllteppe]

Amor fati av Andre (duste-e) Bjerke <3

[khm]

Usikker på hvem som har skrevet dette, men har hatt det lagret på dataen i årevis, en klar favoritt

 

 

I livets skole vil man få se, at også motgangen hører med, og at kanskje det som er særlig tungt, kan bli et nødvendig vendepunkt.

 

 

Jeg pusler meg fremover veien det er stritt, men jeg klarer`e vel, og får jeg en stein under sko`n min så halter jeg videre lell

 

 

Jeg vil heller bli bakerst i flokken og kalles for puslete, sein enn å være så hard under beina at jeg ikke kan kjenne en stein

Margaret Skjelbred...så da vet du det:)

[ღTyrkiskPepperღ]

Det må være våre små søsken av Inger Hagerup.

Da jeg leste dette diktet etter jeg fikk beskjed om at min datter ikke er som andre barn, knakk jeg sammen. Jeg elsker dette diktet selvom jeg alltid feller en tåre når jeg leser det.

 

 

Vi har en liten søster

vi har en liten bror

som er litt annerledes

enn andre barn på jord.

 

De kom til denne verden,

det vanskelige sted,

med mindre håndbagasje

enn vi er utstyrt med.

 

Vi voksne er så store

i gjerning og i ord.

Vår lille bror og søster

blir aldri riktig stor.

 

Vi har vår eng og åker.

Vi har vår kjøpmannsskap.

Og vi beregner livet

i vinning eller tap.

 

Det er så lett å skubbe

de små og svake vekk

og la dem stå tilbake

med hjelpeløse trekk.

 

Det er så lett å glemme:

Når siste båt skal gå

må alle passasjerer

la all bagasje stå.

 

Da blir det kanskje lettest

for disse små, fordi

de bare har et hjerte

med sorg og glede i.

 

Og gleden er så deilig.

Men sorgen er så trist

.Det har vår lille søster

og bror bestandig visst.

 

Så la oss gi dem gleden

til de skal gå ombord

med sine barnehjerter,

vår søster og vår bror.

 

~ Inger Hagerup ~