Gå til innhold

Skikk og bruk i begravlse.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Skal i begravelse til uken, til naboer av bestemor. De er i perifer slekt, men som eneste naboer der, har jeg gått ut og inn av huset deres i barneårene og kjenner det meste av de som vil komme i begravelsen.

 

Så til "problemet" ; Jeg synes det er så unaturlig og fremmed å gå bort til de sørgende familiemedlemmene etter kista er senket. Det er så rart for meg å si konolerer...er et ord jeg aldri blir fortrolig med, og jeg gruer meg nesten til jeg må.

 

Er det noe annet man kan si?

 

Ta vare på deg selv?

Føler med deg?

 

Er det noen som har noen gode innspill på hvordan jeg løser dette?

Siste begravelse jeg var i, syntes jeg dette var så ekkelt, at etter å stått i "kø" for å ta de atterlatte i hånda og si kondolerer, smøg jeg meg forsiktig unna og dro med uforurettet sak. Og følte meg fæl etterpå...

 

Anonym poster: 879b09e7e2525a462d5b4c9da5eb613b

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Du trenger faktisk ikke si noe i det hele tatt. Du kan hilse på dem, og bare gi et lite nikk. Det holder.

Gjest UndrendeUllteppe
Skrevet

Du kan si

 

«Jeg føler med dere»

«Så trist»

«Ta vare på hverandre»

«H*n var et godt menneske»

Osv...en gang sa jeg bare «uff...» mens jeg ga en god klem, det føltes faktisk mer rett der og da.

Skrevet

Skal i begravelse til uken, til naboer av bestemor. De er i perifer slekt, men som eneste naboer der, har jeg gått ut og inn av huset deres i barneårene og kjenner det meste av de som vil komme i begravelsen.

 

Så til "problemet" ; Jeg synes det er så unaturlig og fremmed å gå bort til de sørgende familiemedlemmene etter kista er senket. Det er så rart for meg å si konolerer...er et ord jeg aldri blir fortrolig med, og jeg gruer meg nesten til jeg må.

 

Er det noe annet man kan si?

 

Ta vare på deg selv?

Føler med deg?

 

Er det noen som har noen gode innspill på hvordan jeg løser dette?

Siste begravelse jeg var i, syntes jeg dette var så ekkelt, at etter å stått i "kø" for å ta de atterlatte i hånda og si kondolerer, smøg jeg meg forsiktig unna og dro med uforurettet sak. Og følte meg fæl etterpå...

 

Anonym poster: 879b09e7e2525a462d5b4c9da5eb613b

jeg var i begravelsen til moren til min barndomsvenn i fjor. Synes som deg at ordet kondolerer er fremmed og intetsigende... Jeg ga min venn en god klem, og sa at han hadde en spesielt god mamma! Noe som var sant... så håndhilste jeg på faren, og fortalte at jeg hadde veldig mange gode minner fra hjemmet deres i barndommen... Føler med dere er heller ikke feil! Mange måter å formidle på at man føler med folk.... Det er heller ikke feil å stå litt i bakgrunnen ved kistesenking, og så gå stille vekk når de begynner å kondolere. Ikke alle synes døden er like enkel å håndtere, og det vet de fleste!!! Lykke til, alltid litt trist når livet tar slutt....

 

Anonym poster: 8f59f3480f4ec3462d8e2b1698ab9e3f

Skrevet

Du kan si begge de tingene du selv foreslår. Selv synes jeg kondolerer er helt greit - ikke fremmed ogintetsigend ei det hele tatt - og hadde ingenting imot at folk sa dette til meg i "vår" begravelse da jeg mistet en som sto veldig, veldig nær meg.

Det er jo et ord som uttrykker akkurat de tingene det ofte kan være vanskelig å finne andre ord for.

 

Anonym poster: 989bd5d3bd5805e6bb123a2bc0fc18a0

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...