Anonym bruker Skrevet 6. desember 2012 #1 Skrevet 6. desember 2012 Noen her som har gått ufrivvilg arbeidsledig over tid? Har nå gått i snart 2 år pga at jeg måtte legge ned bedriftne jeg drev pga av helsa... Har tatt videreutdanning og fått baby på den tiden, men d tærer så på meg og forholdet ikke minst.. Hvordan taklet dere det ? Å føle seg udugelig og ubrukelig og totalt uønsket, man får ikke akkuratt så mye energi og positive dager av å ha d sånn.... Dagens utblåsing... Anonym poster: 1d6f75260a9a4edf493578d49bae95e0
Lalina Skrevet 6. desember 2012 #2 Skrevet 6. desember 2012 Skjønner jeg så utrolig godt. Ferie er ikke noe gøy når man ikke vet når det er over for å si det sånn. Har vært arbeidsledig en gang jeg også....så ubehagelig. Vanskelig å svare når folk spør, litt pinlig og man blir så slapp og trist av å ikke kunne fylle dagene med aktivitet. Kan ikke si jeg har noen godt tips til å takle det. Synes selv jeg taklet det dårlig og ble både lei meg, irritert og lite inspirerende å være sammen med hehe. Eneste medisinen var vel faktisk at jeg var heldig og fikk meg jobb etter en stund.
Gjest Skrevet 6. desember 2012 #3 Skrevet 6. desember 2012 Hva med å oppsøke NAV for slike "kom tilbake i jobb opplegg"? Her har man det. Veit bare at tanta mi gikk på noe greier i 6 mndr og brått fikk hun jobb Føler seg mere nyttiggjort da .
Anonym bruker Skrevet 6. desember 2012 #4 Skrevet 6. desember 2012 Ja, jeg er arbeidsledg og har vært det et par år nå. Dvs. jeg jobber som vikar her og der men har en bra utdannelse jeg ikke får brukt og det er pyton! Jobber som vikarlære, innen omsorg, tilsynsfører ++ men det er ikke noe fast og jeg kommer meg liksom ikke inn på boligmarkedet f.eks. Vil råde deg til å ta kontakt med både skoler, sykehjem og diverse andre steder. Mitt inntrykk er at jobb er det nok av- det er bare å finne ut hvor det er. Fast jobb er desverre verre å få, ihvertfall innen det jeg er utdannet som. Det er ikke i nærheten av det jeg jobber med nå men for all del: gøy prøve noe nytt. Lykke til:) Anonym poster: 5fb2790746fd68bb1f52c82908003f8a
Anonym bruker Skrevet 6. desember 2012 #5 Skrevet 6. desember 2012 Sånne ting må du ikke finne på å skrive om her. Jeg ble hetset i en tråd som ble opprettet av samme grunn som deg, bare at det har gått 4-5 mnd her og ikke 2 år. Ifølge enkelte må man nemlig ligge lenket til sengen med surstoff og intravenøs mat dersom man ufrivillig ikke har jobb. Du kan hverken vaske huset ditt eller male en vegg, men leve i skitt og uten mat i skapene siden du ikke kan gå på butikken som arbbeidsledig. Du må ikke finne på å skrive at du prøver å ha et liv for det og på den måten tar hensyn til egen psykisk helse. Da kommer de fordomsfulle ut fra hiet sitt og kaster opp patetiske tråder her på forumet. Jeg føler meg også ubrukelig. Jeg har arvelig ødelagt pulsåre i hodet som jeg lå for døden av, alvorlig endometriose og fått kronisk eksem på hendene etter å ha pådratt meg yrkesskade igjennom jobben min. Jeg har derfor visse ting å ta hensyn til så jeg ikke skal bli ufør. Det er ca. 400 søkere per stilling i vanlige jobber i byen her for tiden. Vanskelig å komme igjennom nåløyet. Jeg er arbeidsnarkoman og vil aller helst jobbe med noe døgnet rundt da jeg ikke har barn, særlig nattvakter siden jeg har fullt opp om dagene med dyra mine. Jobbet ti timer alene som assisterende manager i en av norges mest kjente kosmetikkbutikker uten problem før jeg ble sykmeldt av sekundærinfeksjon i fingrene av allergisk eksem. Savner kjøret voldsomt! Gir meg faen i hva uvitende folk på et anonymforum prøver å fremstille meg som. Jeg har bare flere utfordringer enn friske og forbud av både hjernekirurg og hudlege som står i erklæringer. Har du prøvd bemanningsbyrå? Jeg er registrert hos og har gjevnlig kontakt og møter med 6 bemanningsbyrå som prøver å finne noe safe til meg. Det kan være en ide Heldigvis har jeg et stort nettverk av samboer, familie og venner som er med meg i tykt og tynt og stiller opp på alt fra sykehusinnleggelser til å holde øynene åpne for stillingsannonser. Det verste for meg er å godta at jeg har så mye uflaks med helsa, jeg er ikke typen til å la meg bli hindret, derfor lever jeg og koser meg med det jeg kan. Du er IKKE udugelig! Ikke lov å tenke tanken engang! Jeg heier på deg og krysser alt jeg har for at du får ønskene dine oppfylt. Klem Anonym poster: ff9431aff0f934546981ff9e17c6f1d1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå