Så var det disse kamelene vi svelger da...

[Gjest Heartbroken]

Jeg må innrømme at jeg har smilt litt hånlig når jeg har lest tråder om baby er bare x mnd, kan jeg dra på kino/fest/besøk og tenkt at det er mange småhysteriske småbarnsmødre der ute.

 

Så sitter jeg her da, og skal ut av huset en hel kveld for første gang siden gullungen ble født og gruer meg ihjel

 

Han skal være hjemme med sin veldig kompetente pappa, han tar flaske uten problemer og det er ingen fornuftig grunn til at jeg ikke kan kose meg og slappe av. Men jeg er ikke fornuftig, jeg er full av hormoner og føler at det er jeg som 'kan' han best

 

Mannen blir irritert og nærmest beordrer meg ut. Og jeg vet at han fikser det. Men jeg vet også at han ikke ringer etter meg før det er helt krise. Og det vil jeg ikke. Jeg vil at han skal ringe med det samme hvis han ikke klarer å roe babyen.

 

Og jeg er ingen nervøs førstegansmamma - jeg er 40 år og dette er mitt tredje barn

[Gjest Miryks]

Hihi, dra ut og kos deg!

[Roselilly]

Kos deg ute, du, Heartbroken - det går nok så bra så!

 

Blir det aaaaltfor ille får du ta en minitelefon hjem og høre... men sikkert ikke nødvendig

[Gjest Julemusa83]

Det går nok alt for godt skal du se.

Er nok helt klart værst for mor.

Husker jeg dro på eksamen tenkte på gutten og gledet meg til å komme hjem.

Gutten hadde vel knapt merket at jeg var borte. Så kos dg du.

 

[Mistletoe and wine]

He he, kos deg du

[Anonym bruker]

Ikke rart menn føler de ikke slipper til. Jeg hadde blitt utrolig såret om min mann ikke stolte nok på meg til å la meg være alene med barnet mitt i noen få timer.

 

Prøv å puste med magen, dra ut og kos deg, og tenk på at du hadde nepe fått tre barn med denne mannen om han var så fæl at han ikke var i stand til å passe en baby noen timer

 

 

Anonym poster: ec8e421b6857dd92073c0faeb8222eac

[1+1=4 <3]

Skjønner akkurat hva du mener først har kommet deg ut blir det bedre!