Barn og banning!

[Anonym bruker]

Hvor gammelt var barnet ditt da du hørte det banne for første gang?

 

Jeg hørte vår gutt på snart 3 år si "faen, faen" mens han "snakket til seg selv" i går :s Huff. Skjønner at vi må passe godt på hva vi voksne sier! Men hvordan bør jeg reagere? Ignorere det, slik at han ikke blir obs på det - da går det gjerne i glemmeboken? Eller skal jeg si at "sånn snakker vi ikke" osv. ?

 

Anonym poster: 2f56fcba43f08727b17a251399d54022

[det er berre mordi]

Jenta var vel 2 da hun sa "Herreguuuuuuuud."

 

Det har hun nok fra meg..

 

Jeg tror det beste er å overse det, slik at det ikke blir spennende:)

[kosemamma<3]

Ungen min er bare 15 mnd, så det er lite banning i fra ham. Men tanteungen min sa plutselig "shit" når hun mista noe gulvet en gang da hun var 3 år.

[Gjest Filifjonka]

Jeg har to strategier:

Er det mulig å ignorere og late som jeg ikke har hørt det, så gjør jeg det. Er barnet i et annet rom, for eksempel, eller litt unna meg, kan jeg plutselig bli akutt tunghørt og ikke høre banningen, spesielt når det tydelig ikke er rettet til meg.

 

Er banningen en tydelig provokasjon ("Hør nå, mamma, faen faen!") har jeg kort sagt til dem at de skal gå på do, spytte alle banneordene ned i toalettet og skylle ned etter seg. Etterpå har vi tatt en prat om banneord. Banneord er gode å ha den dagen du slår deg på tommelen med en hammer, men hva skal du si den dagen hvis du har brukt opp alle bannordene på forhånd? Alle mine barn har forstått dette helt greit.

[Gjest Antarctica]

For oss som ikke tror på verken Gud eller Fanden, spiller ikke disse ordene noan verre rolle enn ord som snøfreser, klarinett eller epleskrott.

 

Jeg informerer dem om at faen og helvete er ord som andre voksne kan ha problemer med, og at det viser mangel på dannelse. Ikke noe annet.

 

(Utover dette, så har jeg registrert at 16-17-åringer bruker "Breivik" som bannskap, f eks i sammenhengen "Breivik, for et grisevær det er i dag!" Da lo jeg godt!)

[Lilja77]

De kommer en eller annen gang til å lære det likevel, dessverre. Jeg er ikke så stresset på det, enda iallefall. Som nevnt over her, hadde det blitt sagt i provokasjon, hadde jeg følt meg pliktet til å si noe tilbake. I et annet rom, da ignorerer man den uønskede atferden (for det er jo det man idealistisk skal) Det er relativt hva som er banneord, virker det som. At sønnen min sier drite, bryr jeg meg ikke om. Synes faktisk det er veldig, veldig komisk! Særlig når han sier til faren sin (som har fpr vane å slippe en promp i tide og utide): " Det lukter drit av deg, pappa! Æsj!" Da er det et sett foreldre og en liten gutt, som ler høyt etterpå! Lenge leve galskapen!

[Papegøyeblomst]

Sønnen min på 5 spurte for et par mnd siden hva banning var for noe ( heldigvis har jeg ikke hørt ham banne, barn som banner er noe av det verste jeg hører..)

 

Vi hadde en lang samtale, jeg sa hvilke ord som var banning, hvorfor voksne sier det av og til, etc.

 

Vi endte samtalen med en avtale - hvis jeg banner må jeg gi ham 10kr, hvis han banner må han gi meg 10kr fra sparebøssa si.

 

Jeg prøver å holde meg i skinnet, men under et voldsomt trassanfall han hadde forrige uke, sprakk det for meg. Han hadde klart å telle at jeg bannet hele 3 ganger, så da måtte jeg punge ut.

 

Han krevde også banne-penger fra faren sin, da de fikk seg en heftig vannsprut av en bil som kjørte forbi...Det komiske var at han fortalte i barnehagen neste dag at han hadde fått banne-penger at bestemor, hihi...