Klasseskille i dagens samfunn :(

[Anonym bruker]

Vi flyttet ut av Oslo for å finne oss litt større boltreplass. Kjøpte en eldre

Tomannsbolig som var dødsbo og helt klart et oppussingsobjekt. Vi har holdt her en stund og huset og hagen ser mye bedre ut enn det var engang. Da vi flyttet hit kom eldstemann i klasse med barn som ikke bor i vårt nabolag. Vi var nødt til å takke ja for plassen for alt måtte han begynne på en skole som ligger 4-5km fra der vi bor. Og det er ingen gangavstand. Han har funnet seg godt til rette i klassen og leker med flere gutter. Har alltid følt oss litt utilpass i denne foreldregeuppe da de andre han kjent hverandre i flere år og er nærmest naboer. Mens vi er nye i en etablert klasse og bor et stykke unna alle sammen.

Nok om oss. Det viktigste for oss var jo at eldstemannen fant seg til rette i denne klassen og det gjorde han etterhvert.

Idag kom jeg isnakk med en mamma i klassen som fortalte at det er enkelte foreldre som ikke liker å omgås med alle. De ser litt ned på ande foreldre som ikke er like ressurssterke. Blant annet et annet forldrepar hadde også reagert på at de ble sett litt ned på da de bor i leilighet og ikke hus. Men det samme gjør jo vi!!!'

Vi bor også i et tomannsbolig og ikke i et svært hus. Betyr det at de sammen menneskene ser ned på oss. Fikk et lite støkk i meg og klarer ikke slå av tanken med det.

 

Hvordan kan mann forsvare noe sånt?

 

Anonym poster: f7b6f98bca09924374788467e64f79c5

[Countess]

Du trenger ikke forsvare deg, og iallefall ikke en slik tankegang! Det er heldigvis ikke mange som tenker som dem!

Dere har ikke noe å skjemmes over..det er det de som ser på seg selv som bedre enn andre som har..

[Anonym bruker]

Jeg er opprinnelig fra landet, og vi syntes alltid synd på de ungene som bodde i blokk, for de var jo fattige...

 

Når man synes synd på noen så stakkarsliggjør man dem jo, og det er ikke langt derfra til å se ned på. Det var aldri stygt ment, vi syntes helt oppriktig synd på dem. I tillegg var det sånn der jeg bodde at de eneste som bodde i leiligheter i stedet for enebolig eller rekkehus, var barn av enslige mødre som studerte (de eneste jeg noengang møtte i hvert fall), og de hadde vel ikek så god råd.

 

Hehe men snakk om fattige, vi hadde da heller ikke penger, jeg arvet alle lklær og alt var for stort, men vi hadde i hvert fall enebolig.

 

Nå er jeg selv 33 og bor i LEIE leilighet, så stakkars mine barn altså

 

Ang ressurssterke så tenker jeg da mer på intelligens enn penger. Finnes mange folk som er dumme som brød som eier store flott hus, fordi foreldreene har kausjonert eller de har vært heldige med tidligere salg og tjent mye penger der. Og det finnes smarte morsomme beleste bereiste mennesker som av diverse grunner ikke har så mye penger, men de tenker jeg ikke da på som ressurssvake. Ressurssvak er uten utdannelse, litt korte, klarer ikke hjelpe ungene med lekser etc.

 

Anonym poster: 8304d5e8281aa6d31f1d451790b5052f

[Gjest peacock]

Hvorfor bry seg om slike folk da? Snobbemennesker trenger man ikke i livet sitt - mye bedre å finne venner med ordentlige verdier. Hvis barnet ditt blir mobbet av barnet deres er det bare å slå hardt ned på det.

[Anonym bruker]

HI her igjen......

Det beste hadde nok vært å ikke tenke særlig på det og være fornøyd med vårt. Men klarer ikke helt å komme over det jeg fikk høre igår. Det fikk meg også til å tenke på alle de gangene eldstemannen ikke ville invitere venner hjem til seg for huset vårt var gammelt.

Og alle de andre klassekameratene bodde i store hus.

Veldig mange i klassen hans er på Skype og skryter fælt av at de Har MAC og fått den og den app's på Iphonen. Selvfølgelig ønsker guttungen vår det samme. Men jeg syntes det er feil å gi en MAC eller Iphone til en 11åring. Det er altfor tidlig.

Når jeg sier ressurssterke foreldre, tenker jeg på at de har veldig god råd. Foreldre i høyerestillinger og som har ekstra å rutte med.

Bor i relativt nye hus og disponerer 2-3 biler i familien.

Gruer meg litt for snart får vi sikkert oppleve motepresset også.

Noen andre der ute som har følt det samme?

 

Anonym poster: f7b6f98bca09924374788467e64f79c5

[Anonym bruker]

Sånn er det til dels hos oss også. Merker godt at det er noen som føler seg litt "opphøyd" i forhold til andre. De fleste på vår skole bor dog i enebolig, så det går mest på utdannelse og fritidsinterresser. Utrolig nok. Og mote.

 

Av og til kjennes det som at den eneste grunnen til at "de" nedverdiger seg til å snakke til meg er at de er fryktelig nysgjerrig på hvordan vi har klart å skaffe oss et hus

 

Anonym poster: 1957b8a7605507d154aad483f22d2eb9

[LillaGorilla♥♥]

Spiller det virkelig noen rolle hva folk du egentlig ikke kjenner og omgås jevnlig synes om deg/dere?

[prekæs]

Det å føle seg underlegen sitter i ditt eget hode, ikke nødvendigvis en en som du føler er deg overlegen.

[Gjest Antarctica]

Dette er en fis i en høststorm. Det VIRKELIGE klasseskillet i Norge går mellom dem som har jobb, og dem som ikke har.

[Anonym bruker]

På små plasser må man ofte ha bodd der i noen generasjoner før man virkelig er "inne". Det er også slik at det kan være noen som "etablerer" klasseskille ifht bolig.

 

Man blir ikke "sett ned på" med mindre man ser ned på seg selv. Hvis du ønsker å gjøre noe med det - tving dem til å se deg og ikke boligen!

 

Anonym poster: 7e4b9fb20b8f16d006559314a57f8fef

[Anonym bruker]

Er enig i at det er noe vi må se bort ifra akkurat som denne familien som bor i leilighet og føler seg underlegne i forhold til andre foreldre som bor i hus.

Men jeg henger meg så mye oppe i det er også fordi igår gikk jeg i flashback og så for meg alle de gangene foreldrene har spurt oss hvor vi bor og den minen de lagde etterpå. "Andre siden av elva??? Å jaaaaa.... er det der dere bor? "

Sikkert bare jeg som drar ut den verste meningen, men det er sikkert fordi jeg er så hormonell om dagen. Ikke gravid men veldig hormonell

 

Anonym poster: f7b6f98bca09924374788467e64f79c5

[Anonym bruker]

De som sitter på de høyeste hestene, har den lengste veien å falle også. Sånne snobbe mennekser bryr jeg meg IKKE om, heldigvis for meg, så er ikke penger og det materielle det viktigste. Vi bor i leid leilighet, men vi har mat i magen, klær på kroppen, og MASSE kjærlighet. Synes andre at penger er viktigst; dem om det.

Hev deg over det!

 

Anonym poster: 5be2c45f487d88ebb6af127e8f4d44a4

[Anonym bruker]

Hvis du ikke har merket noe selv til dette tror jeg bare du skal se bort fra fenomenet. Det er mange som liker å sladre og ikke alle går like godt sammen. Det betyr ikke at det generelt er noen grupper som mener de er bedre enn andre. Ikke hør på baksnakkingen. Det er det du har blitt utsatt for.Denne mammaen baksnakker "de overlegne". Sansynligvis er det ingenting i det.

 

Anonym poster: c8b4b84c09ba5643c4e966b70de5def4

[Anonym bruker]

Takk for tilbakemelding og oppmuntring. Da vi er "nye" på dette tettstedet er vi selvfølgelig litt forsiktige også. Har prøvd å henge med på alle arrangemanger som er blitt arrangert og var med å arrangere avslutningen også, men det er ikke særlig mange som kommer bort og slår av prat med oss. Det er vi som må ta intiativet.

 

Anonym poster: f7b6f98bca09924374788467e64f79c5

[Anonym bruker]

Takk for tilbakemelding og oppmuntring. Da vi er "nye" på dette tettstedet er vi selvfølgelig litt forsiktige også. Har prøvd å henge med på alle arrangemanger som er blitt arrangert og var med å arrangere avslutningen også, men det er ikke særlig mange som kommer bort og slår av prat med oss. Det er vi som må ta intiativet.

 

Anonym poster: f7b6f98bca09924374788467e64f79c5

Selvfølgelig er det dere som må ta innitsiativet. De fleste har sansynligvis allerede sine venner og bekjente. De har ikke samme behov for å bli kjent med dere som dere har for å bli kjent med dem. Det er en av ulempene med å flytte til et nytt sted.

 

Anonym poster: c8b4b84c09ba5643c4e966b70de5def4

[Anonym bruker]

Flyttet dere til Asker/Bærum eller? Kan nesten høres sånn ut... Mannen min er "traumatiskert" av å vokse opp i Bærum. Når vi ble sammen og jeg etter hvert spurte om hva hans foreldre gjorde ble han likblek og utilpass. Det satt i fra skoletiden å skamme seg over foreldre med "arbeiderklassejobber". På skolen hans var det helt vanlig å snakke om hva foreldrene tjente, og han turte ikke å ta med kamerater hjem av frykt for at faren skulle komme hjem i arbeidsklær... Blir kvalm av slikt, og sjønner du ble satt ut! Det beste er nok å prøve å heve seg over det og gå med rak rygg. Prøve å lære barna å være stolt over hvem dere er og ikke bry seg så mye om hva andre mener og synes!

 

Anonym poster: 2c753583d9e70291ee1bd0cbe26acd73

[PintSizedDictator]

Dette er ikke noe du skal kaste bort tid på å gruble og tenke på. La snobbene ha snobberiet for seg selv. Hvem trenger vel slike mennesker?

 

Vi bor selv i leilighet. Vi kunne kjøpt hus men vi har ikke lyst. Å ha leilighet sparer oss for massevis av arbeid, selv om jeg syns det er dritkoselig med hus, peis og hage <3

 

Men det skal vedlikeholdes også

 

Det viktigste er ikke hvor eller hvordan man bor men hvorvidt man har et trygt og godt hjem som -du- selv trives med:)