SÅÅ lei meg..

[Anonym bruker]

Jeg er i tredje trimester, og venter et etterlengtet barn i februar.

 

For noen uker siden kom min søster og fortalte at hun var gravid! Hipp hurraaa, jeg ble superglad, selvfølgelig! Barnet vårt kom til å få et søskenbarn i nær alder, som i tillegg er nærmeste nabo!

 

Glede ble fort snudd til fortvilelse, hun visste ikke om hun ville beholde. Jeg forsto argumentene hennes, selv om jeg ikke kunne forstå det likevel. Hun fikk time til sykehuset, og skulle ta det bort. Men det var visst bare en samtaletime, og hun kom hjem igjen i godt humør, uten å ha tatt det bort. Da var gleden kommet tilbake hos oss alle.

 

Så får jeg i dag vite at hun nå har bestilt time til selve aborten..

 

Igjen, så ble jeg utrolig lei meg, for nå har det gått så lang tid, og hun har gitt oss håp hele tiden..

 

Jeg kommer alltid til å tenke at det mangler et barn her.. Det kan godt være at mine hormoner, og at vårt barn er sååå etterlengtet, gjør at jeg reagerer såpass sterkt. Men det gjør vondt likevel..

 

Anonym poster: b0c4930feb8a8742dc38452ac4cfd253

[Lykke Fryd ♥]

Du må bare tenke: Dette handler ikke om meg og mine ønsker

[Anonym bruker]

Rart at din søster fortalte det i det store og hele.

Men det er hennes valg, og ikke ditt.

 

 

 

Anonym poster: 155b7e8f45d9e28947f2c1917977df1d

[Anonym bruker]

Ikke bare meg hun har fortalt, alle søsken, og tilogmed hennes egne barn fra før er informert og tatt med i diskusjonen.. Vet at det er hennes valg, men føler likevel at hun har dradd denne litt langt. Vi har da følelser vi andre også..

 

Anonym poster: 00c36f5c952e7a4b491f2a78b4c6d704

[Sol Skippertaksdronning]

Ja, dere har følelser, og ja, hun har kanskje dratt det langt..men dette handler ikke om dere. Det handler om din søster, og hennes valg. Dere har faktisk ingenting dere skulle sagt her.

Hun har tydelig kommet frem til at dette er det beste valget for henne, og dere har egentlig ikke noe annet valg enn å støtte henne i det, og legge egne følelser til side.