Hvorfor gruer dere dere til å føde? u/t

[Anonym bruker]

?

 

Anonym poster: 0e49436bfe12e0f7c73e2bca1abfc5df

[Anonym bruker]

Fordi det er et smertehelvete uten like. Fordi mine barn er over 4 kilo hver gang, terminen er fastsatt feil slik at jeg kan risikere å få en på godt over 4 kilo.

 

Anonym poster: 6817a84c6990a7d6f006314ed43d2d18

[LilleBamBam+EnTil]

Fordi jeg kan dø eller miste livmoren.

 

Og det er reelt. Mistet 3 L sist, hasteoperert og de berget spåvidt livmoren og de forventer samme komplikasjon denne gangen. Sist gang var jeg delirisk pga blodtap og de fikk veldig dårlig tid på operasjonsbordet.

Ikke festlig å føde med det i bakhodet. Men gir det et forsøk så får vi se hvor langt jeg holder ut

[Anonym bruker]

Det er ukjent. Man vet jo aldri hvordan fødselen vil ende og hva som skjer, man har jo ikke kontroll på noen ting.

 

Anonym poster: a6ef83e458c8108639b3eea34d49f7a5

[Anonym bruker]

Smertemessig har jeg ikke grunn til å grue meg, for det ser jeg på som piece of cake.

Men jeg har så raske fødsler at utfordingen blir å rekke sykehuset i tide. Så om jeg skal grue meg så må det bli det.

 

Anonym poster: 6151f96222307470dab12f640c5edfd2

[*Miss Flua*]

Jeg gruet meg fordi han lå i tverrleie. Fikk beskjed om at det mest sannsynlig ble setefødsel, men kunne ende i hastesnitt. Jeg var redd for å revne fra a til å hvis det ble setefødsel, og hadde absolutt ikke lyst på ks. Så da gikk jeg og gruet meg da..

[Februargullet2013]

Gruet meg mer før,men gruer meg litt nå,men synes det er litt skummelt med tanke på blødinger og smerter

[Anonym bruker]

Fordi det gjorde ubeskrivelig vondt! Jeg er redd jeg ikke får epidural! Første fødsel var så vond at jeg gikk helt inn i min egen verden for å overleve, men ble bedre da jeg fikk epidural!

 

Anonym poster: d7e7ad127382ed2e1853c2163d0247d7

[Gjest jule-Juliea]

Jeg gledet meg, MEN jeg er veldig rar og syntes veldig lite er fysisk smertefullt.

 

Jeg gledet meg til å finne ut hvordan en fødsel faktisk kjennes ut for meg, og til å ha gjennomført en så stor bragd.

 

Jeg likte godt å føde, syntes det gikk raskt og ganske smertefritt.

Det er smertene i barsel jeg syntes var et mareritt.

[Gjest Morn du]

Jeg gledet meg til første fødsel, selv om jeg visste at det med stor sannsynlighet ville være veldig vondt.

 

Andre fødsel GRUET jeg meg til på bakgrunn av erfaringen fra første fødsel. Men den gikk overraskende bra egentlig. Langdryg den og, men langt i fra like smertefull og energikrevende som første

[Anonym bruker]

Det å føde er det mest farlige kvinner gjør i løpet av livet sitt. Det er ikke mer enn 100 år siden hver fjerde kvinne døde i barselseng her til lands, og slik er det dessverre fremdeles i dagens u-land. I gamle dager døde mange av at de ikke fikk barnet ut, fikk det ikke ut raskt nok, blødninger i forbindelse med morkake eller at livmoren ikke trakk seg sammen. Og svært ofte av infeksjoner. Når man har født er underlivet et "åpent sår", det skal bare en liten bakterie til før katastrofen er et faktum. De hadde ikke samme kunnskap om renhold etc. Barselfeber kalte de det.

 

Vi skal prise oss lykkelige over at vi bor i et så velutviklet land, slik at kun noen få kvinner mister livet hvert år når de føder barnet sitt. I dag dør mor (og noen ganger barn) av hjertesvikt, blodpropp eller akutt blodtap. Eller av tilstander hos mor som var der før svangerskapet og som har blitt livstruende på grunn av svangerskapet.

 

Anonym poster: 031ef494a2fb1e17d6da9cb822f92e40

[Spiffie]

Jeg gledet meg til nr 1, men den fødselen innebar 5 døgn med rier, og gutten ble tatt med vakum til slutt fordi han fikk lav puls. Både jeg og mannen var mentalt og fysisk utslitt i månedsvis etterpå. Jeg er redd for nok en langvarig fødsel. Livredd faktisk. Derfor har min jordmor søkt om Embla-samtaler for meg.