Gå til innhold

Dere som har fire barn! Hjelp!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Fant ut i går at jeg er helt uplanlagt gravid etter EN liten forglemmelse (jaja, det er ikke mer som skal til, jeg vet det....) Men vi har tre barn, ganske tette, minste ville evt. være to år når denne skulle komme (jeg er bare fem uker på vei, så man vet jo aldri).

 

Dere som har fire barn; hvordan får dere det til? Jeg føler det går litt på stumpene allerede med tre, mtp oppfølging, oppmerksomhet etc. For ikke å snakke om hvor slitne vi er...

 

Det er også utrolig mye praktisk som evt må på plass, vi har nettopp gitt fra oss alt babyutstyr, vi har ikke nok soverom i huset, bil etc etc.... Hjelp, hvordan skal dette gå????

 

Anonym poster: 110455ed67b798be14a08d67e2988ec0

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det meste går, heldigvis. Det praktiske lar seg som regel ordne.

Babyutstyr - hør fra venner/familie om de har noe dere kan låne (vugge f.eks). Kjøp brukt - man kan få tak i masse fint og billig!

 

Rom: Det går fint for barn å dele soverom! Mange unger synes det er veldig koselig :-)

 

Bil: Ikke helt enkelt, dessverre, da biler med fler enn fem seter, gjerne har bittelite bagasjerom - om man ikke går opp i caravelle-klassen. Vi er i ferd med å kjøpe oss en Ford Galaxy, som gir LITT bedre plass enn de fleste sjuseterne. Men det går jo, det og.

 

Når det gjelder hvor slitne dere er - har dere noen som kan avlaste dere innimellom? besteforeldre, onkler eller tanter? Noen ganger er nettverker rundt oss langt mer villige til å gi en hjelpende hånd enn vi tror.

 

klem fra ei som OGSÅ ble overraskende gravid - men med nummer 5...

Skrevet

Det med soverrom trenger du ikke å tenke på ennå. Her deler to av barna ennå, mens minsten ligger på rommet vårt. Har bare tre soverom og får ikke gjort noe med det ennå!

 

Ang det som dere har gitt bort, kan dere helt sikkert få lånt tilbake igjen etter at du feks har annonsert på Facebook " hjelp- vi venter nr 4, men har gitt bort det meste. Noen som har noe til overs event låne oss? SElv fant jeg mye fint på Finn og andre facegrupper denne siste gangen og via venner som solgte unna :)

 

Og spørs hvor stor aldersforskjell du har på de andre barna? Man merker at det kommer en til i huset, men får prøve å ha struktur mye som mulig. Bare du ikke sliter deg totalt ut. Spørslekt om hjelp , i den første tiden, slik du finner din egen rutine i hverdagen :)

 

Lykke Til og gratulerer :D

Skrevet

Det meste ordner seg greit, bare ta en uke av gangen og la ting falle på plass.

 

Du får jo permisjon, så første året som firebarnsforeldre er jo en av dere hjemmeværende, det er veldig deilig. Da har dere et helt år på å finne rutiner som fungerer for dere.

 

Her var de tre eldste 7, 5 og nesten 2 år da nr fire kom og det gikk veldig greit altså. Fjerdemann fant seg til rette i gjengen og så lenge hun kunne ligge på et teppe eller sitte i vippestolen midt i det rommet de andre ungene lekte (dvs stua), var hun strålende fornøyd og ble underholdt til tusen.

 

Nå er barna her 11, straks 9, 5 og 3 år gamle og vi har god rutine på hverdagen. Noen uker er travle, og noen dager har vi et maratonrace av jobb, barnehage, skole, lekser, fritidsaktiviteter og bursdagsselskaper, men det går stort sett helt greit.

 

Det blir en del klesvask, og matbudsjettet er himmelhøy, men det er mye liv og morro også.

 

Vi har valgt å ha vaskehjelp, det er en prioritering vi ikke har angret et sekund på. Det å komme hjem fra jobb til et rent hus er pur lykke, eneste vi trenger gjøre er å holde det ganske ryddig og moppe over gulvene når det blir mye smuler ;)

 

Jeg er også helt avhengig av en stor familiekalender på kjøkkenveggen, der skrives alt inn og det gjør at jeg ikke trenger stresse inni meg med alt jeg skal huske. Vi ser rett og slett på kalenderen og glemmer dermed ingenting.

 

Når det gjelder tid, oppfølging og slike ting må du ikke bekymre deg. Dere blir en stor familie og dere er mange om å passe på hverandre og følge hverandre opp.

 

Et lite eksempel fra i går, min 11-åring gikk for å pusse tennene og 3-åringen som sover i rommet ved siden av badet våknet. Da 11-åringen endelig kom for å si natta til oss spurte jeg hvorfor han hadde brukt så lang tid og han svarte: Jeg gikk inn for å trøste henne og gi henne bamsen også fikk jeg så lyst til å legge meg litt ved siden av henne og kose litt så jeg gjorde det. Det var så godt å ligge der litt sammen med henne....

 

Skjønner du, selv om jeg da satt i stuen med en bok fikk 3-åringen all den trøsten og kosen hun trengte fra storebror, og han synes det er like koselig som henne å gjøre det.

 

Det ordner seg dette, ikke tenk så langt frem, ta en dag av gangen. Når det kommer til fritidsaktiviteter o.l. etterhvert løser dere det også, en 2-åring synes det er kjempegøy å bli med å kjøre storebror på håndballtrening, da kan minste leke med en egen ball på sidelinjen og har det helt utmerket :)

Vi samkjører også med andre foreldre, bytter på å ta med hverandres barn, det går fint.

 

Vi kjører forresten en Ford S-max.

 

Ønsker dere lykke til!

 

Anonym poster: 3f7cc1b581dbfe37e37070e945b29521

Skrevet

Ikke så stor forskjellig fra tre synes jeg.

Våre er fra 8 og nedover til 1 år.

 

Husk å gi dem egentid, særlig de eldste....

 

Begge jobber fullt, men har en dag hjemmekontor hver. De dagene lager vi middager som tar lang tid. To andre dager tar vi kjappe versjoner. Fredag kjøper vi sushi, thai eller noe annet ferdig.

Vaskjehjelp annen hver uke. Hun tar sengetøyet også.

To biler, der bare den ene er 7 seter.

 

Det er deilig å være mor til fire! Gled deg!

Skrevet

Tusen takk for svar, dere! Jeg blir nok litt roligere etter hvert. Har hatt en liten prat med mannen i dag, og vi må finne ut av mye praktisk. Men alt ordner seg nok...

 

(dropper å være anonym, jeg...)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...