Kommunikasjon

[Anonym bruker]

Jeg skal prøve å forklare "kort og godt".

 

Samboeren og jeg har et fint forhold, vi ler mye og har det bra. Vi krangler aldri, og har sjeldent diskusjoner.

Vi prater om masse, men prøver jeg å ta opp ting jeg som jeg føler vi må diskutere - så ler han det bort, bagatelliserer det, gjør narr av det... Eller glemmer det.

 

Jeg sier meningen min, og venter på at han skal svare, men han blir taus.

Så går det så lang tid at jeg bygger opp mer og mer frustasjon i meg - tilslutt må jeg bare få ned alt på papir. Jeg skriver lange brev og forteller åssen jeg føler det og åssen jeg vil ha det - med ett sterkt ønske om at han enten skriver eller snakker med meg.

 

Men da får jeg bare til svar at jeg er så kvass, at han ikke "tør" å si noe.

Men at vi selvfølgelig skal snakke om det.

 

 

Dette handler om barneoppdragelse.

Jeg vet åssen jeg vil at ungene skal behandles og hvordan jeg skal gjøre det. Men han gjør ting fullstendig motsatt. F.eks. jeg vi lgi de advarsler, også timeout. For han så er det tomme trusler (slutter du ikke nå, så blir det ikke trening eller så må du legge deg).

For meg r det uakseptabelt.

Ting de gjør skal få en konsekvens, ikke vite (for det er det de gjør - de VET) at han ikke mener det - fordi jeg er uenig. Man legger jo ikke barn kl 1730 uten kveldsmat først. (Iallefall ikke jeg!!)

 

Det kan handle om økonomi: Han tjener pengene - jeg er hjemme med barna. De siste mnd har det gått veldig dårlig med økonomien. Jeg spør og BER om å få vite/få innsikt. Jeg vil gjerne ha 6000,- i matpenger (dette gjelder ALT i en husholdning pr mnd).

Ja, sier han. Jeg har ikke fått noen penger enda, vi bruker MYE mer enn det pr mnd - eller... Dvs de første 2-3ukene. De siste 10-15dagene før neste lønn har vi som oftest 100-1000kr igjen. Det holder ikke med en baby som trenger NAN!......

 

Jeg har spurt om å få innsikt, få vite og være delaktig i økonomien. Ja,, sier han... Men det blir med praten. Det stopper opp der og.

Nå sitter vi med 150kr igjen til neste lønning. Med en baby, som trenger NAN. Wræææl!! Jeg aner ikke åssen jeg skal klare dette - hun må ha ny NAN om ett par dager... Ungene må ha mer mat og brød.

 

Så vil jeg også gjerne ha LITT hjelp i huset. Han skjuler seg bak at han jobber.

Men uansett: Det må da gå an å RYDDE opp etter seg når han lager mat?! Det må gå an å kaste epleskrotter i søpla ++

 

 

De tre tingene er sikkert vanligdagse ting (??) - litt uenigheter følger jo med. Men det er så slitsomt når jeg ikke får dratt han med meg inn i en samtale hvor vi kan bli enig.

Jeg vil også høre hva HAN mener.. Jeg vil ikke gå rundt og være den "Bitchy" damen som bestemmer - men når han ikke sier noe.. Så blir jeg jo det..

 

Vi har et godt forhold, og kjærligheten er på plass - jeg føler bare at vi har mistet kommunikasjonen. Den var der før, men er borte nå.

Etterhvert som de økonomiske problemene har dukket opp, så har ting bare blitt verre og han mer innesluttet.

 

Jeg fødte for 6uker siden, så jeg kan ikke akkurat jobbe nå. Samboeren jobber masse ekstravakter..

 

Men, prøver å se om det er noen som trenger dagmamma.

Jeg tror økonomien går oss på nervene nå, men likevel.. Jeg vil bare prate med mannen min, og ikke høre bortforklaringer og at han jatter med.

Jeg vil snakke. Kommunikasjon.

 

 

Noen med gode råd?

Selvfølgelig er dette bare min versjon, så kanskje hans er noe annerledes? Men, jeg får jo ikke vite det heller - for han sier ikke noe.

 

hrmf...

 

Anonym poster: 62d5acc9d5bceea90669643f33e83be1

[Isola&Lille+julegave]

Du må sette deg ned med økonomien nå og få oversikt. Siden han ikke tør å si noe, kam dere ha kjempegjeld uten at du vet. Du må taklntroll, lage budsjett!

Familieterapaut høres ut som en god ide for å få dere til å kommunisere igjen.