Fortsette å amme eller bare gi opp? 2 uker gammen baby...

[Anonym bruker]

Er så fortvilet. Kjenner jeg ikke orker å ha babyen i puppen hele tiden.

Dette som skulle være en god tid...

Føler meg så overtatt og sliten. Har null energi og går å gråter hele tiden. Babyen gråter og jeg gråter.

Er vondt å amme, er ikke direkte sår, men når baby tar tak river det i hele puppen. Og jeg blir sint og frustrert.

Jeg er en sur og bitchy mamma for de andre barna, jeg går og er sur på mannen hele tiden, baby skriker fordi jeg ikke har mer eller fordi hxn vil suge.

Kjenner jeg er på nippen til å gi opp. Er det verdt å tvinge seg til å fortsette?

 

Anonym poster: c9bef443457ca3957c0443006de0f328

[Anonym bruker]

Det er ikke verdt å tvinge seg selv, men om du virkelig vil amme, så skader det jo ikke å prøve litt til.

 

Babyen er 2uker, han skal jo lære å spise riktig han og. Siden det river i puppen, er sugetaket riktig? Ville att turen til barsel eller hs, for at de kan hjelpe med rett sugetak.

 

Føler du at det ikke er verdt det eller at det ikke blir bedre så er jo mme det beste da. Han må jo få mat på en eller annen måte.

 

Anonym poster: 01be7324b94dec580aad5e4457890ea3

[Jettanicole]

skjønner utrolig godt hvordan du har det nå. Jeg hadde akkurat det samme med dattera mi men jeg ga opp etter 5 dager:P da bestemte jeg meg for at hu skulle være flaskebarn, noe jeg ikke angrer på i det hele tatt:) husker det føltes så befriende at andre også kunne mate hu pluss at energien kom tilbake:)

Husker legen prøvde å få meg til å begynne igjen, men jeg var fast bestemt på at det var det beste for meg. Hu er to år idag og det har gått kjempefint uansett:) men er usikker på hva jeg skal gjøre med neste barn.

[Gjest Miryks]

Huff da, har du slitt med dette siden fødsel?? Holdt på å gå gærn da første enda etter 5. dagen etter fødsel ikke tok skikkelig sugetak.

Dra på helsestasjonen, så får du hjelp.

Du ser så klart helt selv, men hvis dette virkelig tynger så mye at både du, barna og mannen lider, ville jeg gått over til mme. Men jeg ville nok prøvd å få hjelp av hs først

[Anonym bruker]

Jeg slet med mye av det samme og holdt også på gi opp etter et par uker. Men så bestemte jeg meg for å gi det noen dager og det angrer jeg ikke på i dag. Baby er snart fem mndr og jeg fullammer fortsatt. Så deilig å slippe flasker, sterilisering, ta med mat når vi skal bort osv.

 

Så det kan være verdt å ta en tur på helsestasjonen dersom du helst vil amme til tross for situasjonen du er i nå. Samtidig er jeg også enig i at man ikke skal amme for en hver pris, så jeg forstår også godt dersom du ikke orker mer også.

 

Lykke til, håper det ordner seg snart:)

 

Anonym poster: d56203d0dc561cc55ddadda745293702

[Anonym bruker]

Om du ikke har det bra, har heller ikke babyen det bra. Husk at det er ikke verdt å kaste bort babytiden på å slite med ammingen, da tror jeg nok du vil angre senere.

Du kan jo starte med å gi litt flaske også amme eller pumpe om du fremdeles vil prøve. Om du ikke vil det er nok det beste for dere begge at du slutter.

 

Men kan du prøve å ringe ammehjelpen eller ta en tur innom helsestasjonen for å få hjelp?

Lykke til, husk at bare du vet hva som er best for deg og babyen

 

Anonym poster: c95b422150a060476140a2ec59a32794

[Vålerenga12 m/ 3 små]

For det første, hva vil du?

Hva andre synes og mener er ikke riktig. Hva VIL du? Dette må du tenke på selv.

 

For det andre: Oppsøk helsesøster imorgen! Hun vil se på dere, og om barnet har godt nok sugetak. Har du slitt med amming før?

 

For det tredje: Har du sopp?

 

Og her, litt om mine erfaringer..

Første barnet.. Jeg slet. Barnet slet. Ble skrevet ut fra sykehuset selv om vi slet. Kom hjem, og barnet ble mer og mer borte (apatisk). Jeg fikk brystbetennelse, prøvde å pumpe - men det kom kun blod ut. Tilslutt etter 9dager ga jeg opp og ga barnet mat. Det var verdens beste følelse å se han spise!

 

Barn nr 2: Barnet gikk ned langt under fødselsvekten på sykehuset - jeg orket ikke det engang til - mtp hva som skjedde sist gang. Jeg sluttet. Kom hjem fra sykehuset og fikk brystbetennelse. Legen anbefalte å amme (få tømt puppene skikkelig..). Så jeg begynte igjen. Problemet var bare at jeg ikke visste hva som var riktig og feil sugeteknikk. Så han var bare urolig ved puppen. Jeg pumpet meg,, og fikk ut 10ml om dagen. Dette gjorde jeg i 4mnd.

 

Barn nr 3: Nå hadde jeg feilet to ganger - og var virkelig oppsatt på å prøve denne gangen.

Jeg fikk melk. Jeg fikk spreng. Jeg fikk sår, blemmer, slet med tette melkeganger og et barn som bare sov.Hun gikk need i vekt, og to dager etter jeg ble sendt hjem fra sykehuset, kom vi tilbake til kontroll for å se om hun gikk opp. Det hadde hun ikke gjort. Vekten sto på stedet hvil etter to dager. Vi ble lagt inn på sykehuset, og der så vi at jeg hadde MASSE melk i brystene.

Problemet var at jeg var så sprengt, slik at hun ikke fikk tak. I tillegg var hun så trøtt og slapp - så hun siovnet ved puppen etter bare noen tak..

Jeg sa til de på sykehuset at jeg ikke orker mer, så jeg bestemte meg for å pumpe, og gi på flaske. Vi ble skrevet ut. 5dager etter hadde jeg fåt time til HS.

Vekten sto fortsatt på stedet hvil. Selv om jeg hadde pumpet ut melk. :/ Jeg visste hvor mye hun fikk i seg, menikke noe var bra nok for å få vekta opp.

To dager etter hadde vi nt kontroll. Da hadde den gått opp litt. Så vi tok neste kontroll 3dager etter igjen. Da var den gått ned. Da sa jeg stopp til amming, ettersom jeg også på toppen av det hele hadde fått sopp. Melken begynte å minke, fordi jeg også hadde fått store blemmer, som gjorde det så innmarri vondt å pumpe og amme.

Det gjorde så vondt i puppene. Det brant, som å trekke ut tråder når hun sugde. pga soppen også.

 

Jeg pumpet meg litt, men sluttet etterhvert. Det er tre uker siden nå.

 

Jeg pumper meg enten alt fra en til fire ganger om dagen - får ut ca 5-10-15ml. Innerst inne er jeg ikk fornøyd med det og vil egentlig amme fullt. Men, jeg klarer ikke og kan ikke. Jeg får det ikke til, og jeg har bestemt meg for at det hun får er bra nok.

 

Jeg slipper å styre med ammingen, og hun slipper å grine ved måltidene.

 

 

 

Det er faktisk mye bedre å vaske flasker, sette de i microsterilisatoren

og koke opp vann og fordele i flasker - en gang om dagen - enn å styre, slite og være fortvilet over ammingen. For ikke snakke om smertene.

 

 

Jeg syns det er trist å "feile" for tredje gang - men.. Barna mine skal ha mat og bli store. Ikke ammes for enhver pris.

Finn ut hva du vil, vil du amme - så oppsøker du hjelp og forsøker i noen dager. Går det ikke, så går det ikke!

 

 

Men, bare oppsøk hjelp!!!!

 

 

Masse lykke til, håper det ordner seg slik DU vil ha det. Det som er best for DEG og BABYEN!!

[Von Hertelhofen]

Kjære deg. Gråter du virkelig hele tiden? Er det fordi det er så vondt du gråter, eller fordi alt virker håpløst? Jeg leser litt mellom linjene her, og føler det er noe mer enn ammeproblemer?

 

Jeg gråt non stop etter fødsel og trodde det var fordi ammingen var uutholdelig. Men i virkeligheten var ammeproblemene bare toppen på isfjellet, under overflaten skjulte det seg en fødselsdepresjon. Hvis du ikke har vært deprimert før, så er det vanskelig å kjenne igjen en depresjon. Kan det tenkes at du har det?

 

Ring til helsestasjonen i morgen, så får du komme inn og de hjelper deg og babyen med ammingen. Og så bør du også fortelle at du gråter mye, kanskje det er noe de kan lage tiltak på. Lykke til og klem fra meg.

 

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Kjære deg. Gråter du virkelig hele tiden? Er det fordi det er så vondt du gråter, eller fordi alt virker håpløst? Jeg leser litt mellom linjene her, og føler det er noe mer enn ammeproblemer? Jeg gråt non stop etter fødsel og trodde det var fordi ammingen var uutholdelig. Men i virkeligheten var ammeproblemene bare toppen på isfjellet, under overflaten skjulte det seg en fødselsdepresjon. Hvis du ikke har vært deprimert før, så er det vanskelig å kjenne igjen en depresjon. Kan det tenkes at du har det? Ring til helsestasjonen i morgen, så får du komme inn og de hjelper deg og babyen med ammingen. Og så bør du også fortelle at du gråter mye, kanskje det er noe de kan lage tiltak på. Lykke til og klem fra meg.

 

 

Dette tror jeg også er verdt å ta med seg på veien, etter å ha lest hovedinnlegget ditt engang til!

Ønsker deg masse lykke til! Håper du finner ut av det!