Gå til innhold

Jeg trenger sårt tips og råd! Sjalu 3åring..


Anbefalte innlegg

Skrevet

Har to jenter. Ei på litt over 3 år og ei på 10mndr.

 

Storesøster har den siste mnd blitt ubeskrivelig sjalu...

 

Det starter i det hun kommer hjem fra barnehagen i 15 tiden.

Blir kjempe glad når hun møter lillesøster og gir henne en klem og prater til henne.

 

Men så snart hun har fått av klærne og kommet inn på stua så blir hun ekkel med minstemor. Dytter henne, "kommer borti" henne så hun velter, kaster ting i hodet hennes og klipper henne i armene.

 

Jeg/vi må alltid ha ett øye på henne når de er sammen.

 

Har prøvd å prate rolig med henne og forklart hvorfor dette ikke er greit. Hun begynner da å raaaaase å "gråte" uten tårer, lenge. Vi tar henne bort fra situasjonen og hun må sette seg i gangen til hun er ferdig med å gråte og kan gi lillesøster en klem.

 

Jeg er helt rådvill.. Aner ikke hvordan vi skal løse dette.

Vi kan jo ikke dele de hver for seg hver ettermiddag heller.

 

Merker det blir vanskelig å gi positiv oppmerksomhet siden dette starter med en gang hun kommer hjem!

 

Hjelp meg!

 

Anonym poster: 1c46d2b2a74ace35219499d0541d948e

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Kanskje pappan kan ta henne med og gjøre koselige ting sammens med henne,eller du,så bytter dere på og ha babyen,og bruker mye tid med elsde begge 2, kanskje ho føler seg oversett av dere,selvom dere prøver så godt dere kan:)

Skrevet

Ta henne med deg og lag middag for eksempel! Ta henne med deg rett fra gangen og avkledning og gjør noe sammen med henne før hn blir ekkel med lillesøster, ikke gi henne noe spillerom. Det er tydelig at hun trenger din oppmerksomhet.

Skrevet

Høres ut som min gutt på 3,5.

Han gjør akkurat de samme tingene mot lillesøster.

 

Har blitt litt bedre siste tiden, hun ha antakelig blitt litt morsommere å leke med etter hun begynte å gå.

 

Anonym poster: 50fe9f3470bebfdc8b711135ef4c643a

Skrevet

Kanskje pappan kan ta henne med og gjøre koselige ting sammens med henne,eller du,så bytter dere på og ha babyen,og bruker mye tid med elsde begge 2, kanskje ho føler seg oversett av dere,selvom dere prøver så godt dere kan:)

 

Det er det vi har gjort. Vi har delt de opp mye for å se om det kan bedre situasjonen. Noe det ikke gjør.

 

Hun får mye oppmerksomhet av meg:)

Skrevet

Hadde en sånn periode her også, når lillesøster var rundt året. Her var også lillesøster en bestemt liten dame som ble skikkelig sint når hun ble dyttet vekk o.l. De ville begge sitte på fanget og ha den andre vekk og var egentlig sjalu begge to tror jeg..

 

Var mye hyl og skrik her en stund altså.

 

Men heldigvis var minste her veldig tidlig ute med språket og da løsnet det veldig. Etterhvert skjønte hun jo hva storesøster sa, og storesøster kunne dirigere henne rundt og styre leken dem imellom. Da minste etterhvert også begynte snakke selv begynte de leke veldig fint sammen (er 21 mnd aldersforskjell).

 

Men perioden fra minste var 10-11 mnd til hun var drøye 1,5 år var temmelig slitsom...

 

Anonym poster: 6d73049b64b00538200c6c797dda39f7

Skrevet

Ta henne med deg og lag middag for eksempel! Ta henne med deg rett fra gangen og avkledning og gjør noe sammen med henne før hn blir ekkel med lillesøster, ikke gi henne noe spillerom. Det er tydelig at hun trenger din oppmerksomhet.

 

Vi spiser middag halv 4. Middagen er nesten ferdig når hun kommer hjem. Hun er veldig sulten når hun kommer fra barnehagen.

 

Hun liker å bake, men det varer ikke lenge. Kommer lillesøster bort (hun går) for å se hva vi gjør så sparker hun henne vekk..

Skrevet

Hadde en sånn periode her også, når lillesøster var rundt året. Her var også lillesøster en bestemt liten dame som ble skikkelig sint når hun ble dyttet vekk o.l. De ville begge sitte på fanget og ha den andre vekk og var egentlig sjalu begge to tror jeg..

 

Var mye hyl og skrik her en stund altså.

 

Men heldigvis var minste her veldig tidlig ute med språket og da løsnet det veldig. Etterhvert skjønte hun jo hva storesøster sa, og storesøster kunne dirigere henne rundt og styre leken dem imellom. Da minste etterhvert også begynte snakke selv begynte de leke veldig fint sammen (er 21 mnd aldersforskjell).

 

Men perioden fra minste var 10-11 mnd til hun var drøye 1,5 år var temmelig slitsom...

 

Anonym poster: 6d73049b64b00538200c6c797dda39f7

 

Godt å se det ikke er bare her. Men hva gjorde du da det sto på som verst?

Skrevet

Jeg opplevde at når eldste mann her var 3 og de miste (tvillinger) begynte å reise seg og etterhver gå, så kom sjalusien veldig.

Jeg vet ikke hva det helt kom av, men han var kansje redd for at de hold på å ta han igjen. Han ville jo gjerne være flinkere enn småsøsknene.

 

Jeg tok meg da en prat med han om alt han kunne, som ikke søsknene kunne. Løpe, snakke, gå på do. Det øres kanskej for godt til å være sant ut, men sjalusien for svant som et knips.

 

Det er jo ikke sikert det er dette som er problemet hjemme hos dere, men du kan jo se ann litt... ;)

Skrevet

Jeg opplevde at når eldste mann her var 3 og de miste (tvillinger) begynte å reise seg og etterhver gå, så kom sjalusien veldig.

Jeg vet ikke hva det helt kom av, men han var kansje redd for at de hold på å ta han igjen. Han ville jo gjerne være flinkere enn småsøsknene.

 

Jeg tok meg da en prat med han om alt han kunne, som ikke søsknene kunne. Løpe, snakke, gå på do. Det øres kanskej for godt til å være sant ut, men sjalusien for svant som et knips.

 

Det er jo ikke sikert det er dette som er problemet hjemme hos dere, men du kan jo se ann litt... ;)

 

Det skal jeg prøve i morgen!!!

 

Det startet da lillesøster sto selv og begynte å gå her også. Før det var det ikke noe problem!

Skrevet

Her må vi gi 3-åringen tid alene med en av oss uten at de minste på 8 mnd er tilstede. Når hun får alenetid med oss, er hun så mye snillere med de små :) Hun er med å lage middag, ser på når jeg vasker klær, vi går ut eller går på rommet for å lese bøker eller leke.

Det har ofte blitt til at vi har gått med ett barn hver, og da blir det desverre slik at hun har kommet i andre rekke noen ganger. Vi har prøvd mye, men 15-30 min alenetid på ettermiddagen gjør utrolig mye. Da er hun en helt annen jente!

 

Anonym poster: ecae999fac80591c50afeff2917d422b

Skrevet

Her må vi gi 3-åringen tid alene med en av oss uten at de minste på 8 mnd er tilstede. Når hun får alenetid med oss, er hun så mye snillere med de små :) Hun er med å lage middag, ser på når jeg vasker klær, vi går ut eller går på rommet for å lese bøker eller leke.

Det har ofte blitt til at vi har gått med ett barn hver, og da blir det desverre slik at hun har kommet i andre rekke noen ganger. Vi har prøvd mye, men 15-30 min alenetid på ettermiddagen gjør utrolig mye. Da er hun en helt annen jente!

 

Anonym poster: ecae999fac80591c50afeff2917d422b

 

Det er det vi også har gjort frem til nå, men jeg tror ikke det er løsningen for oss. Jeg tenker at de må lære seg at vi er 4 i familien nå. Hun skal få alenetid ja, selvfølgelig, men ikke dele de opp hele ettermiddagen, det tror jeg ikke gjør det bedre.

 

Nå ser jeg at det er snakk om en halvtimes tid bare hos dere, det har vi prøvd, men da er det rett tilbake til "gamle synder" etterpå.

 

Skrevet

Her må vi gi 3-åringen tid alene med en av oss uten at de minste på 8 mnd er tilstede. Når hun får alenetid med oss, er hun så mye snillere med de små :) Hun er med å lage middag, ser på når jeg vasker klær, vi går ut eller går på rommet for å lese bøker eller leke.

Det har ofte blitt til at vi har gått med ett barn hver, og da blir det desverre slik at hun har kommet i andre rekke noen ganger. Vi har prøvd mye, men 15-30 min alenetid på ettermiddagen gjør utrolig mye. Da er hun en helt annen jente!

 

Anonym poster: ecae999fac80591c50afeff2917d422b

 

Det er det vi også har gjort frem til nå, men jeg tror ikke det er løsningen for oss. Jeg tenker at de må lære seg at vi er 4 i familien nå. Hun skal få alenetid ja, selvfølgelig, men ikke dele de opp hele ettermiddagen, det tror jeg ikke gjør det bedre.

 

Nå ser jeg at det er snakk om en halvtimes tid bare hos dere, det har vi prøvd, men da er det rett tilbake til "gamle synder" etterpå.

Her går det enda bra, men er forberedt på at det bare er for en periode. Men for oss hjelper det mye bedre, enn at vi skal gå rundt å kjefte på henne hele ettermiddagen på grunn av sjalusi. Det lager bare en utrivelig stemning i heimen. Hun går så langt at hun biter og dytter de mens de sitter, så da må vi bare fjerne henne helt fra situasjonen. Prøver å prate med henne, men når hun er kommet i slikt humør er det ikke stort annet å gjøre.

 

Vi merker på henne at hun setter pris på kvalitetstiden, enten med meg eller far. 20 min på kjøkkenet alene mens vi lager middag gjør utrolig mye. Hun trenger alenetid til å fortelle om hvordan dagen har vært, hva hun har gjort i barnehagen og om å fortelle det hun har på hjertet. Hun blir bare frustrert om tvillingene roper mens hun skal fortelle noe, noe jeg skjønner meget godt ;)

 

Anonym poster: ecae999fac80591c50afeff2917d422b

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...