Anonym bruker Skrevet 4. desember 2012 #1 Skrevet 4. desember 2012 Jeg lurer på om det kan være et symptom at jeg ikke lenger 'bryr meg'. Er egentlig en litt engstelig person, på den måten at jeg tenker 'worst case scenario' i alle situasjoner. Om jeg har hodepine kan jeg plutselig få et adrenalinrush gjennom kroppen fordi jeg tenkte tanken at det kan være svulst i hodet. Nå føler jeg liksom ingenting. Ikke er jeg glad, ikke er jeg redd og kjennes ikke ut som jeg er spesielt lei meg heller. Har sett på nettsteder ang depresjon, og jeg fyller ganske mange kriterier ellers. Men dette symptomet står liksom ikke noe sted. Noen som har hatt det slik? Anonym poster: a90c464e6150b5b02f4a5df63f3ddf34
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2012 #2 Skrevet 4. desember 2012 Det er absolutt et symptom på depresjon. Anonym poster: 3918643c9658dfe334dcf09be61c0bb4
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2012 #3 Skrevet 4. desember 2012 Jo, en del kan ved en depresjon bli ganske likegyldig til en del ting. Det har jeg også kjent på kroppen selv. Har pga altfor mye påkjenninger i lang tid nå blitt deprimert og mens jeg bryr meg for mye om en del ting er jeg blitt nesten helt likegyldig til andre ting. Så, selv om det i seg selv ikke trenger være tegn på depresjon, så kan det også være en del av bildet. Men kan jo også hende at du nå faktisk har "roet litt ned" det at du tidligere ble overdrevent bekymret for sånne ting som f.eks. hodepine. Og i så fall er det jo bare et godt tegn, for man skal ikke gå rundt og tenke worst case scenario hele tiden! Anonym poster: 8d7ce34ce460bed61a6cd7183ab489a1
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2012 #4 Skrevet 4. desember 2012 http://nhi.no/forside/skjema-og-kalkulatorer/kalkulatorer/montgomery-and-aasberg-depression-rating-scale-madrs-3271.html Denne testen vil kunne gi deg en indikasjon på om du bør kontakte medisinsk hjelp. Anonym poster: ef95031a8d9250d9ccb656d807f34326
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2012 #5 Skrevet 4. desember 2012 Likgyldighet er jo et symptom da... Anonym poster: 012ffc0c01e33777c0ff3a143b19f40f
Gjest ________ Skrevet 4. desember 2012 #6 Skrevet 4. desember 2012 Du høres ut som meg, fikk hjelp med legen for fire uker siden som sendte meg til psykolog som så sendte meg til psykiater (hun vurderte å legge meg inn) siden jeg har ventet litt for lenge før jeg skjønte jeg trengte hjelp Tok første antidepressiva idag og idag er første dagen jeg tenkte at jeg var meg selv igjen Har samtale med psykolog en gang i uka fremover alt er gratis, antidepressiva er på blåresept og blir veldig rimelig også
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2012 #7 Skrevet 4. desember 2012 Takk for svar. Tok den testen. Scoret 22, altså moderat depresjon. Har legetime neste uke, må vel kanskje ta det opp med henne da. Føler ikke jeg er meg selv lenger. Elendig hukommelse og konsentrasjonsevne. Anonym poster: e02ca338be64ab7a5e801c54e2724626
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2012 #8 Skrevet 4. desember 2012 Hva er det som gjør at du føler deg slik da? Anonym poster: 516bb548d68eb2bdb9317c8f950abdbe
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2012 #9 Skrevet 4. desember 2012 Hva er det som gjør at du føler deg slik da? Anonym poster: 516bb548d68eb2bdb9317c8f950abdbe Tror egentlig det startet etter jeg fikk jenta mi for 16 mnd siden, men har bare blitt verre. Har i tillegg et kaotisk familieliv med en temperamentsfull mann som er ganske dominerende. Jeg har vel funnet ut at skal det bli bedre for meg og ungene må jeg gå, og det er et nederlag for meg. Anonym poster: e02ca338be64ab7a5e801c54e2724626
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2012 #10 Skrevet 4. desember 2012 Håper du har noen som støtter deg. Hjelper å få prate om ting, sortere tankene, og få noen råd av noen som vil en godt. Anonym poster: 516bb548d68eb2bdb9317c8f950abdbe
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2012 #11 Skrevet 4. desember 2012 Helt ærlig så har alle godt av å være litt " deprimerte " en gang i blandt eller perioder ... Det er så altfor lett å ty til hjelp bare man er litt nedfor. Alle føler vel at verden går en litt imot noen ganger ... Anonym poster: c908c135fd5a39a38de6b2486d893f05
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2012 #12 Skrevet 4. desember 2012 Helt ærlig så har alle godt av å være litt " deprimerte " en gang i blandt eller perioder ... Det er så altfor lett å ty til hjelp bare man er litt nedfor. Alle føler vel at verden går en litt imot noen ganger ... Anonym poster: c908c135fd5a39a38de6b2486d893f05 Enig med den, sånn i prinsipp. Har vært nedfor og nedstemt mange ganger før. Men nå har jeg forandret personlighet, og jeg er ikke sosial og glad og bryr meg om venner og familie som før. (Har ikke vart en mnd eller to, men minst 16 mnd). Så det er forskjell på å være nedstemt og å være deprimert.. HI Anonym poster: e02ca338be64ab7a5e801c54e2724626
stearin Skrevet 4. desember 2012 #13 Skrevet 4. desember 2012 Jepp, symptom på depresjon. Har vært der, ikke følt særlig mye. Når jeg da plutselig, etter behandling og langtids sykemelding, måtte stoppe opp for å nyte utsikten, altså virkelig NYTE det jeg så, var det ganske deilig. Har vært deprimert lenge, og er fremdeles ikke frisk. Dette er noe som kommer til å følge meg lenge, det vet jeg. Men føler meg bedre nå, er ikke på det nederste trinnet lenger. Klarer igjen å engasjere meg, føle nederlag, føle glede og faktisk gråte også. Det er en skummel grop jeg har vært i, det ble så ille at jeg ikke lenger klarte å gjøre stort. Det å for eksempel ringe til tannlegen og avlyse en time pga. en annen avtale var veldig vanskelig. Å hente posten var tungt, der ventet regninger, å betale regninger var også grusomt tungt osv. Å sette igang med f.eks. rydding om kvelden ble ikke gjort, klarte ikke å planlegge ordentlig eller å se framover. Levde i fortiden. Så skaffet jeg meg hjelp, etter mange års depresjon. Først til legen som sykemeldte meg, så til psykolog. Etter omtrent 6-7 timer hos psykolog begynte jeg å kjenne at noe endret seg. Psykologen er spesialist i ett eller annet, og er en fantastisk mann. Tror han praktiserer på en annen måte enn mange andre psykologer, og det hjalp veldig. Er glad jeg ikke fikk en nikkedukke til psykolog når jeg virkelig var nede. Antidepressiva ble tilbudt, men det ønsket jeg ikke før jeg hadde prøvd psykolog. Og siden sistnevnte fungerte bra, så valgte jeg å ikke ta piller i det hele tatt. Så søk hjelp! Det hjelper Det er ikke et nederlag å ha depresjon. Det er en fase i livet som mange opplever, men få snakker om, dessverre :/ Jeg har begynt å se på min depresjon som en gammel venn. Dersom jeg skal f.eks. hente posten så ber jeg depresjonen bli igjen mens jeg henter posten. Om den nekter, så ber jeg den holde min hånd og være på en måte min støtte. Høres litt koko ut, men det hjalp ihvertfall meg... Hehe...
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2012 #14 Skrevet 4. desember 2012 http://nhi.no/forside/skjema-og-kalkulatorer/kalkulatorer/montgomery-and-aasberg-depression-rating-scale-madrs-3271.html Denne testen vil kunne gi deg en indikasjon på om du bør kontakte medisinsk hjelp. Anonym poster: ef95031a8d9250d9ccb656d807f34326 Oj, jeg fikk 23 og anser meg selv som over fødselsdepresjonen jeg fikk for halvannet år siden. Da fyllte jeg ut et annet skjema som jeg egentlig ikke forstod resultatet var at jeg hadde moderate symptomer, men ikke noe å bry seg med. Tydelig at ulike tester kan gi ulikt svar på samme person. Jeg fikk time hos psykolog, men valgte å avbryte etter tre "behandlinger". Vi var absolutt ikke på bølgelengde og jeg følte at det ble veldig "god dag mann økseskaft", hvis noen skjønn hva jeg mener. Hver gang jeg prøvde å snakke om det som var vanskelig skiftet han tema og ville snakke om noe annet, følte absolutt ikke at jeg ble hørt. I ettertid angrer jeg på at jeg ikke ba om ny behandler. Anonym poster: 6ce9912ee198a97e2cdaeb8cc7ad69ce
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2012 #15 Skrevet 4. desember 2012 http://nhi.no/forsid...madrs-3271.html Denne testen vil kunne gi deg en indikasjon på om du bør kontakte medisinsk hjelp. Anonym poster: ef95031a8d9250d9ccb656d807f34326 Denne testen er ikke helt i samsvar med kriteriene som brukes for å sette en slik diagnose, to depresjoner av like alvorlig grad kan arte seg ulikt hos ulike individer. "Depresjon karakteriseres av en følelse av tristhet, mangel på interesse i aktiviteter som tidligere ga mening og glede, søvn- og appetittforstyrrelser, følelser av verdiløshet, og i noen tilfeller tanker om døden og det å dø. Hos eldre voksne kan tilstandene vises i en større grad av somatiske symptomer. Alle depressive lidelser er særdeles hemmende for individet som erfarer dem. Etter hjertesykdommer er det den sykdommen som fører til mest nedsatt livskvalitet. Forskning på depressive lidelser har pågått lenge, og i dag vet vi en god del om hvordan lidelsen utarter seg, dens forløp og prognose. I følge diagnosemanualen DSM-IV (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders) kan lidelsene inndeles i tre kategorier: Depresjon, Dystymi og Uspesifiserte depressive lidelser. Alle tre kategoriene deler en rekke likheter med tanke på symptomer og det kliniske bildet. For det første består lidelsene av en rekke stemningssymptomer som inkluderer tristhet, tomhet, bekymring, og irritabilitet. For det andre karakteriseres de av en rekke vegetative symptomer som inkluderer utmattelse, sosial tilbaketrekning og opprørthet. Forstyrrelser i søvnmønstre og appetitten er også vanlig, der mangel på søvn og appetitt er vanligst, men der noen også kan oppleve oversoving og overspising. For det tredje fremviser alle kategoriene også kognitive symptomer. Disse inkluderer vanskeligheter med å holde konsentrasjonen, vanskeligheter med å ta avgjørelser, lav selvfølelse, negative tanker om seg selv, om verden, og om andre, skyldfølelse, samt ideer om døden. Graden av hvilke, hvor ofte og hvordan disse symptomene presenterer seg avgjør hvilken type depressiv lidelse en person kan sies å erfare." Anonym poster: cf66fd1e012944dbeac6de3c8fa7b269
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2012 #16 Skrevet 4. desember 2012 Helt ærlig så har alle godt av å være litt " deprimerte " en gang i blandt eller perioder ... Det er så altfor lett å ty til hjelp bare man er litt nedfor. Alle føler vel at verden går en litt imot noen ganger ... Anonym poster: c908c135fd5a39a38de6b2486d893f05 Hvis du tror dette, så mangler du alvorlig forståelsen av hva en depresjon er. En i klassen som holdt foredrag om depresjon avsluttet med at "I blant butter livet i mot for alle, og i steden for å være deprimert, er det bedre å ta seg sammen og være positiv". Denne straight A- eleven strøk på oppgaven, og fikk høre at hun hadde alvorlig mangel på forståelse og refleksjon omkring pensum og depresjoner... Anonym poster: cf66fd1e012944dbeac6de3c8fa7b269
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2012 #17 Skrevet 4. desember 2012 Likegyldighet er forresten et symtom ved noen former for depresjoner. Anonym poster: cf66fd1e012944dbeac6de3c8fa7b269
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2012 #18 Skrevet 5. desember 2012 Tusen takk til dere som tok dere tid å svare. Likegyldig er vel ordet, ja. Det eneste som lyser opp tilværelsen og får meg til å føle litt glede er ungene. Mine øyensteiner og snusker. De er så søte og rare og gjør så mange morsomme ting. Og de elsker mammaen sin uansett hvor rar hun måtte være. Anonym poster: e02ca338be64ab7a5e801c54e2724626
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå