Jaja.. da sitter man her med skjegget i postkassa..

[Nirgal]

Da har jeg fått bekreftet min lille mistanke som jeg har hatt en liten stund.

Tissa på en liten pinne jeg hadde liggende og den skrek: Gravid 3+.

 

Med tanke på at Vesla bare er 8 mnd, jeg ikke vil ha flere barn, og jeg har spiral, så syntes jeg dette er vanskelig å takle..

Mannen er på jobb til 23.30 så får ikke pratet med han heller, selv om jeg vet at han kommer til å bli kjempeglad, klarer jeg ikke å være glad over det selv... Vet ikke hvordan jeg skal klare dette!!

[Anonym bruker]

Sammen så greier du og mannen det dere må, uansett hva det blir til!

 

Sender deg en god klem!

 

Anonym poster: 56b2e3ec3af9953761572dde6eebf94f

[SmellyCat]

Klem

[Mistletoe and wine]

Sender deg en god klem!

 

Hvorfor orker du ikke flere? Er det noe som kan endres slik at ting blir lettere?

 

Håper dere får pratet ordentlig sammen slik at dere får fordøyd denne nyheten.

[Anonym bruker]

Gratulerer så mye med graviditeten!

Så stas! Jeg har kjempelyst på to tette. Håper du og mannen finner ut av det, og at dere kommer frem til en løsning som passer dere begge. Kanskje du har hengt deg opp i det negative akkurat nå, men det er sikkert noe som kan løses?

 

Lykke til, uansett!

 

Anonym poster: fbbce2eb3708cd64cb1e55f0659d2d69

[Anonym bruker]

Vet ikke om det er noen trøst, men vi skulle stoppe med 2 barn.Nå sitter jeg og ruger på nr 4 og 5... Var et stort sjokk, og jeg syntes det var evig nok med 3. Jeg gikk også på spiral, men det hjalp visst fint lite her og. Nå ser jeg mye lysere på det, og begynner å glede meg over de neste barna som skal komme.

Jeg hadde noen runder med meg selv, men jeg hadde ikke klart å ta abort.

 

Gratulerer, gi deg selv tid til å tenke og prate over dette. Og lykke til

 

Anonym poster: 12bff47e8346d8589f3056f963244af0

[Tyra79]

Jeg ble også gravid med spiral, og må inrømme at graviditeten var alt annet enn planlagt. Jeg trenkte faktisk HELE svangerskapet til å instille meg på at det kom en til... Det var først de siste par ukene jeg greide å slappe av og se frem til det som skulle skje.

 

Bruk svangerskapet, bli vant med tanken. Når barnet kommer vil du sannsynligvis være klar for det! Vi har elsket minstemann av hele vårt hjerte fra den dagen han kom til verden!! Det til tross for at jeg tidvis under graviditet ofte hadde dystre tanker...

 

Lykke til, og god klem til deg

[Nirgal]

Sender deg en god klem!

 

Hvorfor orker du ikke flere? Er det noe som kan endres slik at ting blir lettere?

 

Håper dere får pratet ordentlig sammen slik at dere får fordøyd denne nyheten.

 

Det er ikke det at jeg ikke orker, men ønsker ikke flere barn, ett for meg er mer enn nok.

Mannen jobber alt for mye (i dag gikk han på jobb kl 07.00 og er ikke hjemme før tidligst 23.30), med alt av ansvar hjemme som faller på meg og ei jente som ikke sover om natta (eller om dagen) + at jeg har nettop tatt opp studiene mine så syntes jeg dette er vanskelig.

Ikke har jeg venner eller familie i nærheten som kan hjelpe meg.

Men må nok tenke igjennom ting med mannen så får vi se..

 

Først tror jeg at jeg må komme meg til legen.

[Nirgal]

Takk for gode ord og klemmer.

Jeg viste ikke at det var "vanlig" å bli gravid på spiral.

Håper det går like bra her som det har gått med dere.

 

Ønsker så fælt å ønske meg dette barnet..

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Ut av det du skriver her.. Så sierjeg ikke gratulerer enda.. Vet at det ikke er hva man alltid vil høre, om ting man ikke planlegger hender.. Man trenger tid til å finne ut hva man ønsker, og tid til å omstille seg, om man først velger å beholde.

 

I stedenfor sender jeg over en god klem, og håper dere to sammen, vil finne en løsning som funker for dere, kanskje du kommer igjen her senere, og jeg kan gratulere deg, men uansett hvilke valg, så må det føles rett for deg.

 

Kontakt legen din, kanskje få henvisning til en psykolog eller en sykepleie med spess. innen dette, så du føler du får full oversikt på valgmuligheter og løsninger.

[TPK]

Sender deg en god klem!

 

Hvorfor orker du ikke flere? Er det noe som kan endres slik at ting blir lettere?

 

Håper dere får pratet ordentlig sammen slik at dere får fordøyd denne nyheten.

 

Det er ikke det at jeg ikke orker, men ønsker ikke flere barn, ett for meg er mer enn nok.

Mannen jobber alt for mye (i dag gikk han på jobb kl 07.00 og er ikke hjemme før tidligst 23.30), med alt av ansvar hjemme som faller på meg og ei jente som ikke sover om natta (eller om dagen) + at jeg har nettop tatt opp studiene mine så syntes jeg dette er vanskelig.

Ikke har jeg venner eller familie i nærheten som kan hjelpe meg.

Men må nok tenke igjennom ting med mannen så får vi se..

 

Først tror jeg at jeg må komme meg til legen.

 

Dette klarer dere! Uansett hva dere bestemmer dere for.

 

Men kanskje mannen må innse at han er familiemann, og du ikke kan klare alt alene?

[Lykke Fryd ♥]

Klem på deg

[Nirgal]

Ut av det du skriver her.. Så sierjeg ikke gratulerer enda.. Vet at det ikke er hva man alltid vil høre, om ting man ikke planlegger hender.. Man trenger tid til å finne ut hva man ønsker, og tid til å omstille seg, om man først velger å beholde.

 

I stedenfor sender jeg over en god klem, og håper dere to sammen, vil finne en løsning som funker for dere, kanskje du kommer igjen her senere, og jeg kan gratulere deg, men uansett hvilke valg, så må det føles rett for deg.

 

Kontakt legen din, kanskje få henvisning til en psykolog eller en sykepleie med spess. innen dette, så du føler du får full oversikt på valgmuligheter og løsninger.

 

 

Takk for flere gode råd, de skal jeg ta med meg.

Er veldig vanskelig når det ikke er planlagt og alt kræsjer. kunne ønske det gav meg mer tid til å ønske meg dette og alt som følger med.