Seperasjonsangst! Trenger hjelp fra smarte mammaer :)

[Puppeguri m/ 2 små dramaqueens]

Har ei jente på 1,5 år som viser alle tegn på seperasjonsangst. Beveger jeg meg ut av rommet, eks. på do og lukker døra står hun og HYLER. Hun har alltid vært en drøm å legge, men har våknet nesten hver natt pga. øreproblemer. Har nettopp lagt inn dren for tja, 2 uker siden.. og første uken sov hun rundt uten å bli plaget av verk osv. En drøm for oss foreldre:)

 

Nå plutselig begynner hun å hyle når hun skal legges, dvs. når jeg går ut fra rommet. Virker som hun blir skikkelig redd. Når jeg da går inn igjen, legger hun seg selv ned og viser at hun faktisk vil sove. Gir henne kluten som hun sover med, stryker på henne raskt og sier natti. Men så fort jeg beveger meg mot døren igjen, hyler hun.. Og reiser seg gjerne opp.

 

Har hatt døra åpen, for å se om hun er tryggere om hun hører meg. Har også stått i døra, med døra litt på gløtt slik at hun ser meg stå der. Da roer hun seg, men ligger å kikker at jeg er der. Så fort jeg beveger meg bort hyler hun.. =/ Lille jenta mi. Får så vondt av henne. Vil jo ikke at hun skal være redd.. Har satt inn et lys der inne, tenkte gjerne hun var redd for mørket nå. Men virker som hun bare er redd fordi jeg går ut. =/

 

Har noen, noen gode tips? Har jo hatt leggerutiner som en drøm før... og har ikke lyst til å lage til dumme uvaner..=/

 

Veldig takknemlig for gode tips!

[Ikkesåallerværst]

Jeg hadde sittet inne hos henne til hun sovnet en periode, også prøvd med jevne mellomrom å se om det går bra uten at du er der.

 

Men jeg sliter med søvnen til egne barn (ikke eldste lengre), så kanskje du burde ta noen annens råd

[❤lille stjerne❤]

Jeg har ikke opplevd at min har hatt separasjonsangst slik du beskriver her, men jeg har merket at det er perioder hvor hun er mer sårbar, klengete, kosete og trenger mer omsorg. Gjerne i forbindelse med forandringer i livet, sykdomsperioder eller periode med mye voksing og hvor hun utvikler seg mye. Tror det er helt normalt. Det kommer også perioder hvor hun er mer trassig, sint og hissig i blant. Jeg tror det eneste du kan gjøre er å prøve å gi henne ekstra mye kos og trygghet og at det vil gå over igjen. Hun trenger sikkert å høre stemmen din, vite at du er der.

[Puppeguri m/ 2 små dramaqueens]

Ja det skal sies at hun er forkjølet og tett.. som hun har vært MYE pga. ørene før. Men nå er dette jo noe som går.. spesielt i bhg. Så hun trenger nok kosen. Og det er det iallefall ikke mangel på!

Håper bare det er en fase.. For jeg merker det er slitsomt nå som jeg har en eldre jente som også trenger meg. Og jeg er typisk B-menneske.. Det å våkne og holde på lenge om natten, gjør meg ufokusert på jobb..

 

Ja jeg vet det er den av å være foreldre.. har nok vært litt utskjemt der... Håper bare jenta mi forstår at jeg ikke forlater henne og at hun kan sove trygt )

[Puppeguri m/ 2 små dramaqueens]

Jeg jør selvfølgelig det som trengs.. men om noen har noen gode tips... så prøver jeg alt Tusen takk for svar btw Godt å se noen er / har opplevd d samme.. om en kan si det uten å være frekk

[Puppeguri m/ 2 små dramaqueens]

dytt

[Ulldott]

Ikke start med noe som du ikke ønsker fortsette med, type byssing, stryking o.l. mitt råd er; sett deg utenfor døra slik at hun så vidt ser deg, men vet du er der. Dersom hun gråter si samme tingen hver gang. Type "nå er det natt og du må sove". Ikke gå inn med mindre hun virkelig gråter. Dersom du går inn så gjenta setningen din, gi gitt/ kos og gå ut på plassen din igjen.

Vær rolig og trygg.

Jeg har prøvd det meste og dette hjalp med jenta mi som hadde seperasjonsangst.

 

Lykke til med leggingen.

[verdens heldigste mamma]

Å sitte rett utenfor døren var det som skulle til her også. Etter en stund har de funnet roen selv og sovnet uten å ha en av oss sittende utenfor. Det kan ta litt lang tid de første gangene, men for båre har det relativt raskt endret seg til at de sovner fort.

Lykke til!