Tanker rundt jobb og evt. graviditet...

[Anonym bruker]

Etter flere år alene med sønnen min så traff jeg en helt fantastisk mann. Hele han, å hele familien hans er helt fantastiske. De har tatt sønnen min og meg så utrolig godt i mot, å de stiller opp som ordentlige besteforeldre. Jeg er overlykkelig!

Faren til sønnen min og hele familien hans trakk seg unna for mange år siden. Så null kontakt med dem.

Derfor er det enda mer kjærkomment det som har skjedd.

I tillegg nå da, så ønsker min kjære seg flere barn. Noe jeg også har ønsket lenge. Min sønn er 7 år, å det et er på tide med en liten en til snart.

 

Det eneste som setter en demper på meg nå er jobben..... Jeg har bare vært i jobben ca. 6 mnd. Det er en liten bedrift, å jeg sliter med samvittigheten.

Jeg har bare et vikariat, med mulighet for forlengelse etter ett år. Men jeg ønsker ikke fortsette (pga. div. Derfor jeg fikk vikariat for å teste det ut). Derfor hadde det vært helt perfekt å gå rett fra vikariat til permisjon.

Men jeg føler så på dette. Jeg vet jo ikke hvordan formen vil være i et evt. nytt svangerskap. Om vi blir gravide fort eller ikke (jeg har en del cyster på eggstokkene, men vet ikke om det kan skape problemer).

 

Sier jeg opp etter endt vikariat så må vi utsette prøvingen enda mer, for jeg kan ikke starte en ny jobb med en graviditet føler jeg. Da må jeg evt. takke ja til videre jobb, å si opp i permisjonen. Men det syns jeg ikke noe om.

 

Ønsker så gjerne å starte prøvingen, samboer er kjempeklar.

Hvor mye skal jeg tenke på jobb oppi dette?

 

Anonym poster: 98444908b0e0eae789d3d01748107d8c

[Anonym bruker]

Da må jeg evt. takke ja til videre jobb, å si opp i permisjonen.

 

Hadde gjort dette. Prioriteringer osv kan fort endre seg med et lite barn i hus, og det er da grunn nok for å ønske et jobbskifte etter endt permisjon. Man kan ikke alltid vite på forhånd hvordan ting kan bli og ingen kan da holde mot deg om du ønsker jobbskifte. Er da uansett NAV og ikke arbeidsgiver som finaniserer permisjonstida di så syns ikke du skal ha dårlig samvittighet for dette.

 

Anonym poster: d887880c751fcae9cd49f936bbde6b66

[Anonym bruker]

Da må vi utsette prøvingen hvertfall 6 mnd. til. Så skriver jeg kontrakt på fast jobb. Tipper de blir sure om jeg like etter kommer å sier at jeg er gravid. Jeg har liksom dette vikaråret til å tenke på om dette er en plass jeg vil være i fremtiden..

 

Takk for svar og synspunkter... Vanskelig dette.. :-/

 

HI

 

Anonym poster: 98444908b0e0eae789d3d01748107d8c

[TPK]

Jeg ville begynt prøvingen 2-3 mnd før du får tilbud om fast jobb. Det kan jo ta litt tid å bli gravid, og da er du uansett ikke mer enn 3 mnd på vei hvis du er heldig. Da synes det ikke.

 

De har ingen grunn til å bli sure. Som sjefen min sa: Ansetter man kvinner i den alderen, må man bare forvente at de blir gravide.

 

Du har lov å være egoistisk når det gjelder familie og barn! Du kan da ikke vente i årevis for at det skal passe best mulig for jobben. Det passer aldri for dem uansett...

Endret 3. desember 2012 av GGI