Surrogatmødre og fødselsdepresjon?

[Anonym bruker]

Jeg sitter og ser på et program om barnløse, der de blant annet følger et par som reiser til India forå få barn med en surrogatmor. Da begynte jeg plutselig å tenke på fødselsdepresjon. Er ikke en surrogatmor minst like utsatt for dette som en hvilken som helst mor? Hun blir jo utsatt for de samme hormonforandringene og de samme fysiske påkjenningene, men jeg ser for meg at det å være surrogatmor er en større psykisk påkjenning.

 

Er det andre som har tenkt det samme? Finnes det forskning eller statistikk på området?

 

Anonym poster: 2c64c5a458343fa2710474f5dc615af5

[Anonym bruker]

Finnes nok ikke så mye forskning på sånt - i alle fall ikke seriøs forskning med en større gruppe mødre. De "klinikkene" som har surrogati som business vil for alt i verden unngå at negative ting kommer ut og de kvinnene vil nok ikke ha tillatelse til å delta på denne type forskning.

 

Jeg vil tro at depresjon er veldig vanlig hos denne gruppen - både fødselsdepresjon, men også etterhver "vanlig" depresjon. Mange vil nok gå gjennom en sterk form for tapsopplevelse - noe som ofte er sentralt i depresjon.

 

Anonym poster: bcb1acb4bb6a25a39dd1f0e0517a0269

[Anonym bruker]

Du har nok rett i at klinikkene ikke ville tillat den typen forskning, dessverre. Men depresjon kan jo faktisk være livstruende i ytterste konsekvens. Jeg kjenner at jeg ble bekymret på vegne av de kvinnene som eventuelt går gjennom en slik depresjon etter å ha vært surrogatmor.

 

Anonym poster: 2c64c5a458343fa2710474f5dc615af5

[Anonym bruker]

Å være surrogatmor er ikke for hvem som helst. De aller fleste gjennomgår tester i forkant både psykisk og fysisk for å se om de egner seg. Likevel kan man ikke vite hva som skjer i etterkant. Jeg har selv brukt surrogat, og vår surrogatmor har ingen reaksjoner ietterkant (annet enn at hun var veldig emosjonell et par uker etter fødsel). Hun er amerikansk og gjorde ikke dette for penger, det var iallfall ikke hovedårsaken hennes. Hun har en velstående familie i ryggen, så jeg tror nok ikke hun lider noen nød rent materielt sett. Dermed var det et oppriktig ønske om å hjelpe som lå bak.

 

Dette med depresjon i etterkant av fødsel var noe som opptok oss veldig da vi gikk inn i materien. Amerikansk forskning (de har holdt på med dette i over 30 år, så noe seriøs forskning kommer derfra) viser at sjansen for depresjon ikke er større for surrogater. Dette gjelder vel og merke for de som blir grundig testet.

 

Vi har fortsatt tett kontakt med vår surrogat, og den hun savner allermest er faktisk meg. Barnet er med henne i livet, men det er vi som er tettest og har det sterkeste forholdet. Dette er faktisk ganske vanlig.

 

Personlig er jeg mer skeptisk til surrogati i India, som har en helt annen oppfølging og ivaretakelse av surrogaten.

 

Anonym poster: 9c01d6044d0b4f8ce0dab084f17c1eea