Veier gleden ved å ha barn opp for alle bekymringene?

[Anonym bruker]

Dette blir sikkert et rart innlegg, så dere er på forhånd advart

 

Å få barn gir livet en ny dimensjon, og for noen også en større mening. Jeg elsker mine små pøbler, men lurer på om gleden veier opp for bekymringene. Kom nemlig til å tenke på at jeg faktisk vil være bekymret resten av mitt liv!!

 

Når de er små så lurer man på om de spiser nok, legger på seg nok og sover nok. Når de blir litt større så håper man de får venner i barnehage/skole, ikke blir mobbet og har selvtillit. Tenåringsårene blir vel de som skaper mest bekymring, med tanke på fest, fyll og ubeskyttet sex. Tilslutt håper man de klarer å få en utdanning/jobb de trives med, kanskje stifte familie og er tilfreds med livet.

 

Grunnen til at jeg tenker på dette er fordi mannen og jeg satt å snakket om studenttiden. Vi sa begge at det hørtes deilig ut å kunne ha en helg alene. Men det blir ikke det samme som det var før, fordi barnas ve og vel vil alltid være i dine tanker.

 

Håper dere ikke mistforstår dette innlegget, jeg elsker mine små. Men veier gleden ved å ha barn opp for alle bekymringene?

 

 

Anonym poster: 4c3fa5fde24f65f48a4adcf9d859a70e

[zassy ☆]

jaaaa og alt slitet også, synes jeg men skjønner tankene dine!

[Cat_Woman]

Uten tvil

[Anonym bruker]

Ja, absolutt

 

Anonym poster: 37220e5fbff2cdc08899e0e4515c0bab

[Anonym bruker]

Jeg har aldri vært så oppslukt av noe som av mine barn, så ja, jeg synes det er verdt det. Men når det står på som verst og man er sliten, ungene er syke eller lyver i barnehagen slik at du får barnevernet på nakken (jepp...), da hender det selvsagt at man begynner å lure på om alle bekymringene er verdt det. Men mener fortsatt at ja, det er det absolutt

 

 

 

Anonym poster: 8ffd5b157ae0a712f851046a68edbb13

[Gjest Vicky Pollard]

Jaaaaaa! Men så har jeg de deiligste ungene da Særlig når det er litt trasige dager sier jeg til meg selv at jeg er verdens rikeste. Barna er jo den store kjærligheten

[Anonym bruker]

Synes det er et godt spørsmål, men jeg er ganske sikker på at svaret er ja for min del.

 

Men det hender jeg skulle ønske det var mulig å ta en "ordentlig" pause hvor jeg ikke bekymrer meg og tenker på hvordan de har det hele tiden, men bare kobler helt ut.

 

Håper egentlig det kommer når de blir litt større... forutsatt at jeg vet de blir tatt godt vare på selvfølgelig.

 

Anonym poster: 39d99cf666c99d58e96360b49016ae4f

[Honningmelon]

Ja, det er verdt det. Men, hender jeg begynner å lure litt når bekymringene kommer som perler på en snor...

[Anonym bruker]

Jeg har aldri vært så oppslukt av noe som av mine barn, så ja, jeg synes det er verdt det. Men når det står på som verst og man er sliten, ungene er syke eller lyver i barnehagen slik at du får barnevernet på nakken (jepp...), da hender det selvsagt at man begynner å lure på om alle bekymringene er verdt det. Men mener fortsatt at ja, det er det absolutt

 

 

 

Anonym poster: 8ffd5b157ae0a712f851046a68edbb13

 

Haha, hva skjedde? Unger ass

 

Anonym poster: b60e57d3791e37798e1112424c4dd48f

[Gjest jule-Juliea]

Ja det syntes jeg absolutt. Men jeg er ikke så bekymret (enda iallefall) Når lille er hos pappaen eller annen familie på overnatting er jeg flink til å leve mitt liv uten barn. og da er jeg slettes ikke bekymret jeg koser meg og nyter. Men så er det veldig godt å få se henne igjen også =)

Men bekymringen er der ikke så mye enda altså.

[Kyllingbein]

Hehe. Noen ganger så lurer jeg faktisk på om jeg hadde fått barna hvis jeg på forhånd visste hva slags bekymringer jeg kom til å få. Særlig fordi jeg trodde at lure meg trodde det var mest jobb og bekymringer når barna var små. Haha så feil kan man ta. Trass og redsel for om barnet skal falle ned trappen er ingenting mot det at barna begynner å bli store og alt det innebærer.

 

Gleder meg til eldste her blir voksen nå så jeg kan se at alt har gått bra.

[Anonym bruker]

Ja det syntes jeg absolutt. Men jeg er ikke så bekymret (enda iallefall) Når lille er hos pappaen eller annen familie på overnatting er jeg flink til å leve mitt liv uten barn. og da er jeg slettes ikke bekymret jeg koser meg og nyter. Men så er det veldig godt å få se henne igjen også =)

Men bekymringen er der ikke så mye enda altså.

 

Det høres utrolig deilig ut! Også sover hun så mye i tillegg... *misunnelig* Er det ingenting som er slitsomt for deg i det hele tatt?

 

Anonym poster: 39d99cf666c99d58e96360b49016ae4f

[Collette]

Jeg tror at jeg må være litt rar, for jeg bekymrer meg svært lite. Svarer defintivt ja på spørsmålet!

[Gjest jule-Juliea]

Ja det syntes jeg absolutt. Men jeg er ikke så bekymret (enda iallefall) Når lille er hos pappaen eller annen familie på overnatting er jeg flink til å leve mitt liv uten barn. og da er jeg slettes ikke bekymret jeg koser meg og nyter. Men så er det veldig godt å få se henne igjen også =)

Men bekymringen er der ikke så mye enda altså.

 

Det høres utrolig deilig ut! Også sover hun så mye i tillegg... *misunnelig* Er det ingenting som er slitsomt for deg i det hele tatt?

 

Anonym poster: 39d99cf666c99d58e96360b49016ae4f

 

Joda absolutt! Slitsomt med skolen. Har eksamen i morgen, hadde 3 forrige uke og ja 3 igjen. Det er slitsomt.

 

Så legger jeg meg altfor sent :/

 

Men ellers er det faktisk ikke så mye som er slitsomt. Det som gjør meg sliten er økonomisk stress og søvnmangel. Jeg er heldig som slipper å ha det som stressmomenter.

 

Blir også sliten når lille er syk og ikke spiser. Det er heldigvis ikke ofte =)

[LillaGorilla♥♥]

Verdt det, er det absolutt.

Men når man blir mamma blir man utrolig sårbar. Jeg pleier å si at det føles som å leve med følelsene utenpå huden og hjertet på utsiden av kroppen, og det er til tider ganske slitsomt, og noen ganger vondt og vanskelig- spesielt dette med at man er så ufattelig redd for å miste dem.

 

Men jeg ville ikke vært de følelsene foruten likevel. Det å ha barn har gjort meg til et bedre, mer harmonisk, klokere og lykkeligere menneske. Det å føle så stor kjærlighet for noen er et privilegium og en gave, og jeg kan ikke engang forestille meg livet uten barn.

[Anonym bruker]

Jeg har aldri vært så oppslukt av noe som av mine barn, så ja, jeg synes det er verdt det. Men når det står på som verst og man er sliten, ungene er syke eller lyver i barnehagen slik at du får barnevernet på nakken (jepp...), da hender det selvsagt at man begynner å lure på om alle bekymringene er verdt det. Men mener fortsatt at ja, det er det absolutt

 

 

 

Anonym poster: 8ffd5b157ae0a712f851046a68edbb13

 

Haha, hva skjedde? Unger ass

 

Anonym poster: b60e57d3791e37798e1112424c4dd48f

 

Var egentlig veldig lite morsomt, og er fortsatt ekstremt sårt... Gutten min sa at "pappa slår mamma", flere ganger, selv om det ikke er sant. Han var 3 år den gangen. Tror du jeg fikk SJOKK da barnevernet ringte? Huff. Veldig mange følelser som bearbeides ifb med dette, jeg er flau og paranoid og redd for at noen innerst inne tror dette er sant selv om barnevrnet henla saken etter kun kort tid (selvsagt - vi er fantastiske foreldre og verdens beste kjærester) og sint på bhg som ikke skjønte at det bare var løgn (og så har jeg ingen rett til å være sint på de fordi de bare gjorde jobben sin...skjønner?). Puh. Ja ja. Jeg overlevde, og gråter nesten aldri mer pga det. Livet går videre, og JA, fortsatt verdt det!

 

Anonym poster: 8ffd5b157ae0a712f851046a68edbb13

[Anonym bruker]

Jeg har aldri vært så oppslukt av noe som av mine barn, så ja, jeg synes det er verdt det. Men når det står på som verst og man er sliten, ungene er syke eller lyver i barnehagen slik at du får barnevernet på nakken (jepp...), da hender det selvsagt at man begynner å lure på om alle bekymringene er verdt det. Men mener fortsatt at ja, det er det absolutt

 

 

 

Anonym poster: 8ffd5b157ae0a712f851046a68edbb13

 

Haha, hva skjedde? Unger ass

 

Anonym poster: b60e57d3791e37798e1112424c4dd48f

 

Var egentlig veldig lite morsomt, og er fortsatt ekstremt sårt... Gutten min sa at "pappa slår mamma", flere ganger, selv om det ikke er sant. Han var 3 år den gangen. Tror du jeg fikk SJOKK da barnevernet ringte? Huff. Veldig mange følelser som bearbeides ifb med dette, jeg er flau og paranoid og redd for at noen innerst inne tror dette er sant selv om barnevrnet henla saken etter kun kort tid (selvsagt - vi er fantastiske foreldre og verdens beste kjærester) og sint på bhg som ikke skjønte at det bare var løgn (og så har jeg ingen rett til å være sint på de fordi de bare gjorde jobben sin...skjønner?). Puh. Ja ja. Jeg overlevde, og gråter nesten aldri mer pga det. Livet går videre, og JA, fortsatt verdt det!

 

Anonym poster: 8ffd5b157ae0a712f851046a68edbb13

 

Huff, beklager at jeg lo

Det hørtes ikke koselig ut, men glad det gikk bra!

 

Anonym poster: b60e57d3791e37798e1112424c4dd48f

[Anonym bruker]

Jeg har aldri vært så oppslukt av noe som av mine barn, så ja, jeg synes det er verdt det. Men når det står på som verst og man er sliten, ungene er syke eller lyver i barnehagen slik at du får barnevernet på nakken (jepp...), da hender det selvsagt at man begynner å lure på om alle bekymringene er verdt det. Men mener fortsatt at ja, det er det absolutt

 

 

 

Anonym poster: 8ffd5b157ae0a712f851046a68edbb13

 

Haha, hva skjedde? Unger ass

 

Anonym poster: b60e57d3791e37798e1112424c4dd48f

 

Var egentlig veldig lite morsomt, og er fortsatt ekstremt sårt... Gutten min sa at "pappa slår mamma", flere ganger, selv om det ikke er sant. Han var 3 år den gangen. Tror du jeg fikk SJOKK da barnevernet ringte? Huff. Veldig mange følelser som bearbeides ifb med dette, jeg er flau og paranoid og redd for at noen innerst inne tror dette er sant selv om barnevrnet henla saken etter kun kort tid (selvsagt - vi er fantastiske foreldre og verdens beste kjærester) og sint på bhg som ikke skjønte at det bare var løgn (og så har jeg ingen rett til å være sint på de fordi de bare gjorde jobben sin...skjønner?). Puh. Ja ja. Jeg overlevde, og gråter nesten aldri mer pga det. Livet går videre, og JA, fortsatt verdt det!

 

Anonym poster: 8ffd5b157ae0a712f851046a68edbb13

 

Huff, beklager at jeg lo

Det hørtes ikke koselig ut, men glad det gikk bra!

 

Anonym poster: b60e57d3791e37798e1112424c4dd48f

Ikke tenk på det, du kunne jo ikke vite det

 

Anonym poster: 8ffd5b157ae0a712f851046a68edbb13