Blir så oppgitt over datteren min på 14år...

[Anonym bruker]

....hun har arvet alle de dårlige egenskapene til sin far.

 

Jeg er en effektiv og engasjert person, som setter meg mål i livet og oppnår dem.

 

Hennes far (som jeg forlot da hun var 2år) er uselvstendig, har ingen mål, lite engasjert og får aldri ting gjort.Ting tar tid!

 

Og vår datter er akkurat lik han, og det gjør meg veldig frustrert til tider. (ikke missforstå, jeg elsker henne over alt)

 

Jeg har tatt henne med på turn ifra hun var liten, vert fotball trener for hennes lag etc .....men ifra hun var 11-12år så har hun sluttet på alt og er ikke itressert i å begynne på noe.

 

Hun skulle lage middag en dag........denne retten har hun laget ca20 ganger, men alikevel så klarer hun ikke å følge oppskriften, og må spørre meg om hver minste detalj!

 

Hun sliter meg ut til tider (akkurat slik hennes far gjorde) jeg blir oppgitt, da jeg har jobbet knallhardt med rutiner, grensesetting etc og for at hun skal bli ei selvstendig jente som skal klare seg selv.

 

Har arv så mye å si!?

 

Måtte bare få ut litt frustrasjon.......

 

Anonym poster: fc8616143c7c420eb0d9dcfcd93ae6b5

[Anonym bruker]

Les om jenter og adhd, kanskje du finner noe der.

 

Anonym poster: 102cb3f6186191ce9160027603a96071

[Gjest Heartbroken]

Det første jeg tenker når jeg leser dette er at du er en sterk og selvstendig dame som kanskje kan virke skremmende på en person med mindre selvtillit. At det er derfor hun må spør deg om alt i frykt for å gjøre feil og enten få kjeft eller oppleve at du blir oppgitt?

 

Ellers har selvsagt arv mye å si, men du bør nok prøve å fokusere på det positive og huske at en tenåring kan være utrolig usikker og sår og det skal lite til for å rive ned det tynne skallet av selvtillit de gir inntrykk av å ha.

[Anonym bruker]

Hun har garantert ikke ADHD ...hun er ikke vanskelig hun er bare alt det motsatte av meg, og det gjør meg frustrert.

 

Jeg prøver veldig hardt å jobbe med min tolmodighet, men hvor tolmodig skal jeg være.......Hun har fått de samme "du må jobbe med" tilbakemeldingen på skolen i alle år........ingen ting skjer, jeg har prøvd å motivere og hjelpe, men jeg kan jo ikke gjøre ting for henne heller!?

 

Eks når hun gjør lekser, så spør hun før hun har lest igjennom ting, i håp om at jeg skal gi henne rett svar etc

 

Hi

 

Anonym poster: fc8616143c7c420eb0d9dcfcd93ae6b5

[Anonym bruker]

Tålmodig....

 

Anonym poster: 0643929891baf2c9fa0294e82aa1fe30

[Anonym bruker]

Jeg er snart 40år, og tror ikke jeg har blitt mobbet for min dysleksi før........hyggelige jenter her på BIM

Hvorfor henger folk seg opp i slike småting!?

 

Anonym poster: fc8616143c7c420eb0d9dcfcd93ae6b5

[Anonym bruker]

Det er utrolig hva hormoner kan gjøre med en tenåring. Jeg tror du stiller alt for høye krav og at hun er som tenåringer flest: Distre.

 

Ro ned, slapp av og la henne finne ut selv hvem hun er.

 

Anonym poster: c99d1e6ef317841ece4529be8348b661

[Anonym bruker]

Hvis du mener at EN kommentar (faktisk bare en rettelse) på 40 år er mobbing, så burde du skamme deg overfor alle som faktisk har blitt mobbet.

 

Anonym poster: bf59bd819318d9d461f5dbd0187d2a20

[Anonym bruker]

Du må nok bare akseptere at hun ikke er som deg... Har to døttre med min eks. Hun på 15 år er veldig lik faren. Er nok derfor jeg ofte blir oppgitt over henne. Har bare akseptert at vi er veldig ulike. Er en fantastisk jente uansett!

 

Anonym poster: 0e488d9c770227f190b657248ca1d85f

[Gjest peacock]

Om hun må spørre om råd hele tiden er det kanskje fordi du maser, detaljstyrer og konstant forteller henne hva hun må gjøre? Neste gang hun skal lage mat synes jeg du skal gå hjemmefra en times tid og la henne holde på selv - det går sikkert fint det. For å ta ansvaret må man få sjansen til å prøve selv.

[Anonym bruker]

hun høres helt normal ut for en 14 år gammel jente. La tenåringen få være tenåring Det høres mer ut for meg som du projiserer din avsmak for eksen over på jenta di. Du burde gå litt i deg selv!

 

Anonym poster: b0f257e6e37546e3250f63aca64f8901

[CarmaCameleon]

Mine foreldre er to vanvittig ulike individer; mamma på sin side er selvstendig, målrettet, ansvarsfull og i det hele tatt slik jeg på mange måter opplever deg (ut ifra det du skriver her i alle fall). Mamma har mine tre eldre brødre som er helt lik seg selv, de har en annen far enn meg.

 

Pappa på sin side, er det motsatte av mamma. Han ser ikke når noe må ryddes/vaskes, han gav meg og brødrene mine godteri når vi ville (uten mat først også), han tenker ikke over at det er en mulighet at han også lager mat, og han er generelt lite ansvarlig. Ikke misforstå, pappaen min er god som gull, men han er virkelig ikke ansvarsfull i det hele tatt.

 

Både jeg og lillebroren min (som også er pappas sønn) er tro kopier av pappa. Vel, jeg på min side er veldig ryddig av meg, men der stopper også ulikheten mellom oss. Det tok MANGE år før jeg ble ansvarsfull på noen som helst måte, jeg var direkte lat på mange områder, og det til tross for at mamma har oppdratt meg på samme måte som mine eldre brødre (pappa var mye borte når vi var små, så ingenting med hans påvirkning å gjøre slik jeg ser det). Så ja, jeg tror absolutt det kan være arvelig Men likevel syns jeg ikke det er på sin plass å sette henne i bås (ikke at du gjør det, men for å sette det litt på spissen). Jeg har for eksempel forandret meg VELDIG.

 

Jeg var rotete som få når jeg bodde hjemme, og middag hadde jeg aldri laget. Faktisk hadde jeg aldri skjært opp en brødskive en gang den dagen jeg flyttet ut! (Ikke fordi mamma skjemte meg bort, men jeg nektet å spise om hun ikke laget til til meg). Nå har jeg selvfølgelig flyttet ut, og rydder og vasker om hverandre. Lager middag og styrer og steller, akkurat som mamma gjør MEN, jeg var skremmende lik min far i mange år!

[Anonym bruker]

Hun er akkurat i den alderen hvor de aller fleste slutter med idrettene de har holdt på med i hele barndommen.

 

Og skyld ikke på faren. For det første er det ikke sikkert du husker så rett om deg selv i samme alder, selv om du tror det. Kanskje du har glemt hvordan det var å være kalv Og for det andre er deres(JA, deres) datter et eget individ, med egne meninger.

 

Og det at hun spør deg hele tiden om en middagsrett, kan faktisk være så enkelt at hun ØNSKER at du BRYR deg mer, og at hun vil samarbeide med deg, i stedet for bare å få "ordrer" om hva hun skal gjøre.

 

Ta heller en kikk på deg selv, du

 

Anonym poster: 5295d3cc1b9fea17d120e42bd40b1bfc

[Søskendrøm<3]

Høres ut som ei helt normal jente i den alderen. Det kan være en vanskelig overgang med usikkerhet som gjør at hun blir litt passiv kanskje. Du har laget et godt grunnlag for datteren din, så tror ikke du bør bekymre deg :-)

[Anonym bruker]

Enig med anonym #11. Håper du ikke lar henne vite hvor lik du synes hun er faren som du tydeligvis ser veldig ned på...

 

Anonym poster: bf59bd819318d9d461f5dbd0187d2a20

[Anonym bruker]

Du virker ganske kritisk og hard mot datteren din. Du skal ikke se bort fra at hun merker det selv om du ikke sier rett ut det du skriver her.

 

Datteren din er født med en personlighet, og du kan ikke påvirke alt. Minner om min mor som alltid har hatt en mal for hvordan jeg skulle være. Helt siden tidlig tenår har jeg merket at hun ikke liker meg så godt. Dette har preget meg veldig, og kan forsatt i tredveårene føle at jeg er mindre verdt og annerledes enn andre. Vi har ikke et godt frhold i dag, og hun er på noen måter en mal for hvordan jeg ikke skal være som mor.

 

Anonym poster: f502d62d2665810375f5d73623f772af

[Anonym bruker]

Om hun må spørre om råd hele tiden er det kanskje fordi du maser, detaljstyrer og konstant forteller henne hva hun må gjøre? Neste gang hun skal lage mat synes jeg du skal gå hjemmefra en times tid og la henne holde på selv - det går sikkert fint det. For å ta ansvaret må man få sjansen til å prøve selv.

 

Har prøvd, men da ringer hun meg bare

 

HI

 

Anonym poster: fc8616143c7c420eb0d9dcfcd93ae6b5

[Anonym bruker]

Når jeg leser dette virker som du overkjøre henne og det igjen gjør selvtilitten hennes dårlig. At hun er veldig redd for å gjøre feil, som igjen gjør at du blir oppgitt. Altså hun er redd for å prøve og feile, som hun igjen trenger for å bli trygg på seg selv og øke selvtilitten sin.

 

Arv har nok mye å si, men miljøet har også veldig mye å si.

Lager du veldig mye regler og rutiner hjemme, kan det være at det blir for mye for henne.

Men samtidig må hun lære seg at hun må ta tak i livet sitt, for du er ikke den som skal redde alt og er en butler for hun. For om det ender med at du gjør tingene hun skulle ha gjort om hun er treg, så lærer hun at det bare er å være treg og lukke ørene, så gjør du tingene.

Ta en prat med henne og finn ut hva hun evt har lyst å gjøre av huslige ting. Du må også lære deg å slippe taket og at ikke alt kommer til å bli gjort på din måte.

 

Har også ett tregt barn her i huset, hun har fått lære på den sure måten. Jeg ble lei av å være hushjelpen hennes til slutt, så tilslutt var klesskapet hennes tomt for tøy. Jeg gadd ikke lenger å plukke sammen tøyet hennes rundt forbi og heller ikke vaske det. Ikke mase på at hun hang ting tilbake osv. Så det blei en skikkelig sur unge her til slutt, men hun skjønte hvorfor og hun bedret seg veldig.

 

Anonym poster: 54850f258f90269d5da27b3ba2d15d09

[Den perfekte mor, påan igjen]

svarer du henne når hun spør da? Kan du ikke bare henvise henne til oppskriften/teksten? Og så skryte av henne når hun klarer det selv?

[Anonym bruker]

Når jeg leser dette virker som du overkjøre henne og det igjen gjør selvtilitten hennes dårlig. At hun er veldig redd for å gjøre feil, som igjen gjør at du blir oppgitt. Altså hun er redd for å prøve og feile, som hun igjen trenger for å bli trygg på seg selv og øke selvtilitten sin.

 

Arv har nok mye å si, men miljøet har også veldig mye å si.

Lager du veldig mye regler og rutiner hjemme, kan det være at det blir for mye for henne.

Men samtidig må hun lære seg at hun må ta tak i livet sitt, for du er ikke den som skal redde alt og er en butler for hun. For om det ender med at du gjør tingene hun skulle ha gjort om hun er treg, så lærer hun at det bare er å være treg og lukke ørene, så gjør du tingene.

Ta en prat med henne og finn ut hva hun evt har lyst å gjøre av huslige ting. Du må også lære deg å slippe taket og at ikke alt kommer til å bli gjort på din måte.

 

Har også ett tregt barn her i huset, hun har fått lære på den sure måten. Jeg ble lei av å være hushjelpen hennes til slutt, så tilslutt var klesskapet hennes tomt for tøy. Jeg gadd ikke lenger å plukke sammen tøyet hennes rundt forbi og heller ikke vaske det. Ikke mase på at hun hang ting tilbake osv. Så det blei en skikkelig sur unge her til slutt, men hun skjønte hvorfor og hun bedret seg veldig.

 

Anonym poster: 54850f258f90269d5da27b3ba2d15d09

 

Hørtes ut som en god ide

Vi har et godt forhold og hun har faste oppgaver hun gjør, for å få mnd. lønn. Men det er litt slik som hos deg ;

Jeg husker godt at jeg var rotete med klær etc i ungdommen, og jeg husker min mor lærte meg å vaske hus og klær. Mat laga jeg til min far og 2 brødre da min mor lå en lengre tid på sykehuset, og da var jeg bare 10år.

 

Vi snakker mye sammen og har et godt forhold, men så blir jeg oppgitt til tider også da. Til og med min bror har begynt å klage, da hun har vaske jobb hos han, og han blir oppgitt over de samme tingene som jeg! Han gir de samme beskjedene om og om igjen, og vi prøver og hjelpe henne uten å gjøre det for lett for henne, med så si at nå må du huske å skrive notater etc

 

Det har nok blitt litt tøffere i det siste for oss begge, da jeg har blitt tøffere med å gi konsekvenser, og som du selv skriver da blir det en surere fjortis i hus også

 

Jeg er veldig fornøyd når hun gjør pliktene sine, selv om jeg gjerne hadde gjort de litt anderledes. Det som gjør meg fortvilet og oppgitt, er når hun utsetter ting eller glemmer ut etc.......blir litt som å ha en 9 åring i hus

 

Ellers så er det jo godt å høre at det finnes flere av hennes sort

 

PS. Jeg har alltid hatt et godt forhold til hennes far!

 

HI

 

 

Anonym poster: fc8616143c7c420eb0d9dcfcd93ae6b5

[Anonym bruker]

....hun har arvet alle de dårlige egenskapene til sin far.

 

Jeg er en effektiv og engasjert person, som setter meg mål i livet og oppnår dem.

 

Hennes far (som jeg forlot da hun var 2år) er uselvstendig, har ingen mål, lite engasjert og får aldri ting gjort.Ting tar tid!

 

Og vår datter er akkurat lik han, og det gjør meg veldig frustrert til tider. (ikke missforstå, jeg elsker henne over alt)

 

Jeg har tatt henne med på turn ifra hun var liten, vert fotball trener for hennes lag etc .....men ifra hun var 11-12år så har hun sluttet på alt og er ikke itressert i å begynne på noe.

 

Hun skulle lage middag en dag........denne retten har hun laget ca20 ganger, men alikevel så klarer hun ikke å følge oppskriften, og må spørre meg om hver minste detalj!

 

Hun sliter meg ut til tider (akkurat slik hennes far gjorde) jeg blir oppgitt, da jeg har jobbet knallhardt med rutiner, grensesetting etc og for at hun skal bli ei selvstendig jente som skal klare seg selv.

 

Har arv så mye å si!?

 

Måtte bare få ut litt frustrasjon.......

 

Anonym poster: fc8616143c7c420eb0d9dcfcd93ae6b5

 

Wææw, trodde innlegget handlet om ei jente i tenårene som var klar for å bli tenåringsmamma, eller som røyker/snuser og drikker seg drita på fest ( Som mange 14 åringer jo gjør) men hun hadde jo bare arvet hennes far sine dårlige egenskaper. Bagateller og en vanskelig mor spør du meg.

 

Anonym poster: 44d163fad38b54ecef4bfdf4e2d2c45f

[Anonym bruker]

Det verste du kan gjøre er iallefall å fortelle henne alt hun gjør GALT hele tiden. Det gjorde min mor, og det forsurte forholdet mellom oss veldig.

Og IKKE trekk fram at hun ligner på faren (på en negativ måte), det er, for å si det på tenåringsspråk, helt sinnsykt irriterende.

 

Er det NOE hun interesserer seg for, er flink til?

Jeg fant sånn smått min store interesse (som har blitt min yrkesvei,) i den alderen, men den har aldri blitt anerkjent av min mor som noe "ordentlig," siden det var helt annerledes enn de tingene hun syntes var bra og viktig.

 

Anonym poster: 66f7a724604ee9a3da1fabf345a5ca9c