9 åringen er konstant sur!

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hva godt jeg skal gjøre lengre, og jeg takler faktisk ikke sure barn.

Idag bestemte jeg meg for at vi skulle ha en koselig og rolig dag kun vi to, uten baby og far. Først dro vi en tur til byen hvor vi gikk på café, og der kom en veninne av meg. Hun ble sittende litt sammen med oss, men det var nok til at jenta ble knallsur! Jeg hadde nemlig lovt henne at vi skulle ha en dag kun oss to. Prøvde å få opp humøret med å ta henne med å kjøpe en film jeg hadde lovet henne å kjøpe (avtalt på forhånd, ikke belønning for dårlig oppførsel), men hun var bare sur og ville hjem. Da vi kom hjem måtte jeg amme babyen, og etter det skulle vi spille et spill. Det gikk helt fint, helt til jeg og henne skulle begynne med middagen for å rekke julegrantenning. Skulle lage pizza, og da ble hun igjen sur og gikk trampende på rommet fordi det var paprika i pizzafyllet som jeg IKKE fjerner (ferdigfyll fra toro). Der ble hun liggende til pizzaen var ferdig. Gikk for å prate med henne, og fikk bare beskjed om hvor urettferdig alt var, og at jeg ikke gadd å bry meg om henne osv. Sa at jeg var glad i henne, men at hun ikke kan få ting slik hun vil bestandig. Da ble hun sur, og nektet å komme for å spise. Jeg sa at hun måtte spise hvis hun skulle på grantenning, så da kom hun etterhvert.

 

 

Da vi var ferdig å spise måtte vi kle på oss for å dra, og jeg sa at hun måtte ha et skjerf i halsen siden det var -13 grader ute. Da ble hun igjen knallsur, gråt og trasset. Jeg ga klar beskjed om at vi ikke kom til å dra om hun ikke sluttet, så da gikk det sånn høvelig bra. Da vi kom til byen klaget hun bare på alt som var galt, og sto med surleppa. Var flere veninner av henne som var der, og hun gadd ikke gå ett skritt for å si "hei" engang. Jeg var i godt humør og sa at hun måtte jo si hei til dem, fikk bare til svar "ikke bry deg".

Da vi skulle gå rundt juletreet sto hun stiv som en stokk, og nektet å flytte seg da folk skulle forbi. Hun nektet å gå rundt treet. Etter det kom nissen, og det var en lang kø med mye folk. Det var et gjerde de skulle gå i for å være i kø, og jeg sa hun kunne gå alene fordi det var så mye folk. Jeg kunne holde henne på hånden på utsiden, men gadd rett og slett ikke bølle meg inn. Da sa hun at hun ikke ville ha gave, og jeg fikk vondt i meg og sa at jeg kunne gå sammen med henne likevel. Da var det tydeligvis forsent, og hun ville ikke ha noen gave.

DA rant begeret over, og jeg tok henne i hånden og dro hjem- uten at hun fikk gave.

 

Jeg prøver å være tålmodig, men hun er konstant sur! Hun var slik før babyen kom til, så er ikke bare sjalusi.

Jeg har bare lyst å gråte, for jeg føler meg så slem over at jeg tok henne å dro uten at hun fikk gave. Men jeg orker bare ikke å stå å dille med henne, hun tok selv valget.

 

Hva kan man gjøre med barn som bare er sur og synes alt er galt?

Hun har aldri vært slik før, alltid vært en blid og sprudlende jente.

Selv tror hun at det er kulden som har gjort henne slik, for hun har selv sagt at hun synes hun er mye sur, og at hun ikke liker det.

Er ikke noe godt i mammahjertet. Bare så det er sagt er hun ikke noe bortskjemt, så er ikke derfor hun er sur. Er bare småting som hun blir kjempesur av, som aldri har vært noe problem tidligere. ALT er galt. HELE dagen er hun sur!

Jeg takler ikke sure folk, synes det er enklere å takle folk som blir sint...

 

Vet ikke hvor jeg vil, men var godt å få det ut!

 

Anonym poster: 3527eaf51537cf94995ca66a7e743683

[humlesurr]

Hormonell er det første som slår meg. Hun er nok bare på full fart inn i puberteten med begge bena først og alle de ubehageligheter det medfører.

 

Stålsett deg, trekk pusten og forbered deg på noen heftige stunder

 

Det går over, men det vil føles som år er ti-år til tider.

 

Stay strong!

[Anonym bruker]

Hormonell er det første som slår meg. Hun er nok bare på full fart inn i puberteten med begge bena først og alle de ubehageligheter det medfører.

 

Stålsett deg, trekk pusten og forbered deg på noen heftige stunder

 

Det går over, men det vil føles som år er ti-år til tider.

 

Stay strong!

Uff, var det jeg kanskje tenkte meg ja

Men er ikke det litt tidlig da, eller?

 

 

Anonym poster: 3527eaf51537cf94995ca66a7e743683

[humlesurr]

Du kan jo google tidlig pubertet.

 

Har hun andre symptom, som hårvekst eller begynnende bryster f.eks.

[Anonym bruker]

Barn kan vel få mørketidsdepresjoner også ?

 

Anonym poster: 46c647414bfc440b8e69a6dee0051b30

[Anonym bruker]

Du skal i hvert fall ikke ha dårlig samvittighet for at du dro henne hjem. Om du skulle ha dårlig samvittighet for noe i det hele tatt, er det at hun fikk lov til å dra på grantenningen, for det fortjente hun faktisk ikke. Grensene må bli satt LENGE før dette.

 

Anonym poster: 000ccfc80c0a61f95a64659f799b13fe

[Anonym bruker]

Hva med en dag med bare dere to..ingen avbrytelser av skravlete venninner...kun mat hun liker (no matter what)... en dag hvor hun er dronningen og du bare hennes....(for kan ikke se at den dagen du hadde satt opp for henne var det..)

 

Trives hun på skolen?

Har noe skjedd i familien som har vært trist..ekkelt??

Har hun det bra med sine venninner?

 

Er nok hormoner ja..mange reagerer forskjellig på det..men en kan ikke hver gang det er noe som ikke helt stemmer ang humør og følelser ta å skylde på hormoner??

 

Anonym poster: 1870649824decb8ee1675645d1a45a10

[Anonym bruker]

Slikt må rett og slett ikke dilles med, DA har du problemer til hun flytter ut. La henne bare være om hun er sur, gjør som dere pleier og plutselig innser hun at det gir henne ikke noe oppmerksomhet med den oppførselen. Nå vet jeg jo ikke om hun kan ha andre problemer som ligger bak?

 

Anonym poster: 741f70f7eb58e4d3e347efcb6e29d266

[Caprica]

Jeg fikk.mensen da jeg var 10.år jeg... så det kan være puberteten ja :-)

 

[Anonym bruker]

Jeg syns ikke du ga henne en dag bare dere to.

Hun er i tidlig pubertet og så sikkert frem til å få mammaen sin helt alene for en gangs skyld og der sitter du heller og snakker med en venninne fremfor henne.

Jeg syns det var du som la ett dårlig grunnlag for dagen allerede her.

Og når du resten av dagen hele tiden viste henne at hun ikke hadde noe å si verken på middagen eller da hun skulle få gave av nisser syns jeg ikke det var rart at dagen ble slik.

 

Når du vet hun ikke liker paprika syns jeg det var rart at du måtte kjøpe en ferdig pizza fyll med nettopp det i .

Hun er midt mellom barn og voksne og trengte at du fulgte henne frem til nissen.

 

 

Hva med å faktisk gi henne en dag bare dere to der du tenker på hva hun setter pris på?

 

 

Anonym poster: 9cdd05908cd7d38ebe83d7de0e5e010c

[Anonym bruker]

Vet om flere, både gutter og jenter, som har blitt veldig sure på den tiden der Så er nok begynnelsen på puberteten ja

 

Anonym poster: 019235beeef3d38ca97a9cee87959331

[Gjest Ingen skal få!]

Syns faktisk ikke det er rart hun ble sur. Du lovet henne en dag med dere to, så kommer en venninne? Når vi her har jentedager er det bare iss, og vi gjør alt hun vil.. Om så det er å plukke ut paprika.

 

Blir litt som å gå på date - så kommer det en ekstra person du ikke ville ha der...

[Elsker livet]

Hun er nok hormonell ja. Da skal man være litt overbærende med det, men alikevel sette foten ned. Tror nok det blir mindre surskap om du setter foten ned litt tidligere. Det kan gjerne være tøft for alle i en overgangsfase, men det lønner seg som oftest å være mer konsekvent på dårlig oppførsel og ikke dille for mye. Jeg hadde nok gitt en advarsel med en gang den sure leppa kom frem på byturen, så hadde vi dratt hjem ganske snart etter om det ikke bedret seg.

[Anonym bruker]

Hi her..

Ser mange reagerer på at jeg pratet med veninnen min, men burde ikke barna lære seg at man prater med noen i 10 minutter uten at de skal bli potte sur?

Og paprikaen i pizzafyllet har hun ALLTID spist tidligere, så det var bare tull det hun drev på med igår.

 

Hun fikk en dag med all min oppmerksomhet, men hun var klar over at jeg måtte amme babyen. Vi lagde avtaler på forhånd, for det vet jeg at hun trenger. Men jeg hadde aldri trodd at hun skulle bli så sur som det hun var igår!

 

Vi prøver å være streng og sette grenser, men må innrømme at jeg kan være litt svak til tider. Jeg sliter med at jeg får dårlig samvittighet, men viser det såklart ikke til henne. Har jeg sagt noe til henne, da mener jeg det og. Jeg gir ikke etter.

 

På skolen har hun det veldig fint, og hun er en veldig sosial jente med mange venner og er ofte opptatt på ettermiddagene. Hun er veldig flink å tilpasse seg, og hun får stadig vekk invitasjoner fra omtrent alle jentene i klassen om hun vil komme på besøk eller være med hjem fra skolen

Læreren har også skrytt veldig mye av henne, og det gleder såklart et mammahjerte.

Vi prøver å begrense, slik at hun ikke blir utslitt med å være på farten hele tiden også. Men har hun lyst, så får hun selvfølgelig lov.

Vi har egentlig ikke mye å klage på, bortsett fra at hun er så sur. Hun er omtenksom og veldig snill. Er hun i godt humør, så er hun bare verdens beste.

Har faktisk aldri opplevd at noen har klaget på henne, og får ofte positive tilbakemeldinger på hvor lett hun er å ha med å gjøre. Hun gjør som oftest som hun får beskjed om, bortsett fra hjemme med oss foreldre

 

Anonym poster: 3527eaf51537cf94995ca66a7e743683

[LuksusLiv]

Stålsett deg, dette er nok pubertetens spede begynnelse. Kolikk er barnemat i forhold. Trust me, I know! Forhåpentligvis kan jeg le av det, om enn 10-20 år.