Klarer ikke og være lenge hos min mor

[Anonym bruker]

Vi har hatt noen røffe tider gjennom årene, hun har slitt og vært mye i rettsak pga min far. Alenemor med meg og mine søsken.

Blitt behandlet som en dritt , og jeg vet hun ikke har hatt det bra.

Problemet mitt er når jeg treffer henne får jeg vondt i kroppen og må ofte gå på badet og gråte før det bare hyler ut forran henne.

Jeg vet ikke hva det er , vi snakket og ler og har bra forhold men klarer aldri og være hos henne lenge og klarer ikke og ha henne på besøk lenge for klarer ikke og ``kaste`` henne ut ønsker og ha muligheten til og gå når jeg trenger det.

 

Vet ikke hvordan jeg skal forklare ``smerten`` eller hva jeg får når jeg ser henne , men ser jeg hun får vondt i foten som for en uke siden da hun slo kne skålen så bråter jeg ut i gråt forran henne klarte ikke og rekke toalettet i tide før det bare kom, noen som vet hva dette kan være?

det er slitsomt og jeg savner og være hos min mor! og kansje sove over men det er vannskelig og klarer det ikke! prøvde nå sist på torsdag hadde tatt med ting og avtalt med sambo at jeg ble til fredag men kom hjem etter noen timer og får så vondt av moren min at jeg dro da hun ventet meg på overnatting.

Må hele tiden spørre om hun har det bra, og om hun ikke har tilbyr jeg henne masse så hun skal få det bra.

 

Det er ikke kjekt og legge seg i gråt for og være bekymret for min mor for noe jeg ikke helt finner ut hva jeg er bekymret for.. Noen som har vært i samme setting?

 

Anonym poster: 178398373b8eafad7fe62e99acd755fd

[Millie87]

Har desverre ikke noe erfaring å komme med, men det hørtes veldig vondt ut kjære deg. har du tenkt noe på å ta kontakt med en psykologi for få snakket om ting? Psykologer er ikke bare for de som sliter big time og som har diagnoser, osv. Men de er der for støtte og hjelpe de som trenger det! Kanskje samtaler kan hjelpe deg å finne ut hva det er du er bekymret for, og få arbeidet deg igjennom det, slik at du kan ha god kontakt med din mor.

[Isola&Lille+julegave]

Jeg syns du burde åpne deg for henne og fortelle hvordan du føler det. Tør og gråt når hun ser det. Du ønsker vel ikke å påføre henne noe mer siden hun allerede har hatt så mye, men jeg tror hun hadde blitt veldig glad om du hadde fortalt. Tror definitivt hun kan hjelpe deg!

Uansett er ikke psykolok en dum ide!

[Anonym bruker]

Kjære deg, jeg kjenner meg igjen i det du skriver, bare at for meg gjelder det min far.

Du føler nok et unormalt stort ansvar overfor din mor, og du legger det tydeligvis også på deg selv å ordne livet hennes..? Siden det er umulig får du reaksjonene du får, tenker jeg, og ingen av dere får det særlig bedre.

Hva skal dere i julen? Kan du takle julen sammen med henne?

Jeg synes det høres ut som en god idé å kontakte psykolog, for det tar tid å lære seg å legge fra seg et slikt ansvar.

Jeg har fortsatt ikke klart det helt, men alt er mye bedre i alle fall.

En del av det går nok også på å akseptere at livet ikke er/ble slik man ønsket.

Du kan prøve å snakke med din mor, men mye av dette ligger nok heller hos deg og din overdrevne ansvarsfølelse.

God klem.

 

Anonym poster: 2b72de16c80062d3189cb3b9fb316dd7

[Anonym bruker]

Klarer ikke Å være lenge.....

 

Lær deg og/å regelen.

 

Anonym poster: d60599bef07692d1589c676c89e7f44b

[Anonym bruker]

Klarer ikke Å være lenge.....

 

Lær deg og/å regelen.

 

Anonym poster: d60599bef07692d1589c676c89e7f44b

Klarer ikke Å være lenge.....

 

Lær deg og/å regelen.

 

Anonym poster: d60599bef07692d1589c676c89e7f44b

 

Virkelig?? Her er det et menneske som sliter veldig og trenger seriøse svar, så er det og/å regelen du syns er viktig å påpeke?

 

Jeg tror du mangler helt sosiale antenner, dessverre. Skremmende oppførsel av et voksent (?) menneske!

 

Til HI, jeg har ingen erfaring, men vet at det hjelper å snakke med noen når man sliter som du gjør nå. Søk hjelp hos fastlegen din, for sånt som dette kan du ikke ha det.

 

Anonym poster: 978170d2b4d0f0e9c8c9b38215215917

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar alle sammen , jeg har gått til psykolog fra 8 års alderen men aldri turd og åpne meg noe ang dette til noen. Men kjenner jeg er så sliten av dette nå , ang julen så klarte jeg ikke og være hos henne i fjord da var jeg klin alene noe hun ikke var klar over.

I år derimot skal jeg prøve og være hos henne , tror jeg skal prøve og få snakket med henne ønsker ikke og ødelegge ferien hennes som hun skal på nå til fredag , eller tror dere hun hadde satt pris på og høre det før hun reiser og evt?

 

Til du som komenterer ang skrivemåten jeg har dysleksi noe jeg ikke ser poenge i og pirke i tingene man skriver heletiden.

 

Tusen takk igjen for svar jenter det var utrolig godt og endelig kunne få litt av det ut.

Klem

 

Anonym poster: 178398373b8eafad7fe62e99acd755fd