Uff, skjemmes over meg selv som lita...

[Anonym bruker]

For jeg VET jeg var en skikkelig drittunge Synes faktisk det er flaut når andre begynner å prate om det. Jeg var veldig omsorgsfull når jeg satte den siden til, men jeg hadde temperament så det hold, og var sta som et esel. Jeg krevde veldig mye oppmerksomhet, og klarte ofte å lage meg mange uvenner. Jeg var ikke den som mobbet, men klarte uansett å være en liten skitunge på en "snillslem" måte, eller hvordan jeg skal si det.

Uansett hvem som prater om meg som lita, er det INGEN som har noe positivt å komme med, og det synes jeg er sårt

 

Utrolig nok har jeg hatt ei mamma som har holdt ut og tatt meg gang etter gang. Hun har aldri gitt opp, selv om hun har hatt lyst å riste meg ihjel (ikke bokstavelig talt). Idag får jeg veldig mye skryt for den personen jeg er, og jeg har flere venner enn de fleste andre. Det hjelper veldig godt på, og jeg VET jeg er ei flink mamma og kone for mann og barn.

 

Men jeg vil bare gråte av fortiden. Vet at alle barn har "noe", men jeg klarer ikke å legge den tiden helt bak meg når folk skal rippe opp i det. Skjønner folk ikke at det kan være et sårt tema for meg?

Er mange ting jeg lurer på, men synes det er alt for flaut å spørre, for jeg vil ikke at folk skal mimre tilbake.

 

Anonym poster: 93dfa3496f0f5bb23eda8c3bd75ebd21

[stearin]

Uff, kjip situasjon du er i.

 

Men uansett hva du har gjort som barn, så var du bare et barn når du gjorde det. Barn er uskyldige. Skjønner at temaet kan være sårt, men ved å svelge kamelen og spørre om tingene du lurer på kan det hende det hjelper litt på. Prøv?

 

Uansett hvilke svar du får vil du jo fortsatt være en god mamma for dine barn og en god kone for mannen. Det kommer ikke til å forandre hvem du er i dag, og det er den du er i dag som er viktigst.