Jeg skal da ikke betale mat for min samboers barn!

[Anonym bruker]

Hei ,som overskriften sier,er dette helt uakseptabelt for meg. Min samboer har to sønner som bor hjemme og som spiser mye.

De er ikke mine barn. Hun har de med en som vil betale minimalt for sine barn. Vi har vært samboere i 2,5 år og sønnene er 13 og 15 år. Jeg kom inn for ca tre år siden, altså ganske sent. Har ikke noe imot guttene, men vi har heller ikke noe nært forhold. Min samboer ønsker a vi skal dele 50/50 på matutgiftene,men det gjør jeg bare ikke. Jeg tjener mye mere enn henne, greit nok det,men maten og ting til guttene får hun betale selv.. Dette har gjor at min samboer er blitt veldig irritert,men jeg kommer ikke til å bruke mine penger på hennes barn.Jeg synes ikke det er riktig å klamre meg for det. Jeg har som sagt et greit forhold til guttene. Jeg hjelper de med diverse, kjører og henter av og til , men en plass går grensen. HUn kan de virkelig ikke forlange at jeg skal betale maten og litt av aktivieten til guttene? Jeg synes hun er meget urimelig . Hun har selv valgt å få guttene med sin ex, og har selv ansvaret for de. Jeg høres sikkert veldig gjerrig ut, men det er jeg faktisk ikke. Er egentlig en snill mann, som føler han blir presset her. Hva synes dere?

 

 

Hentet fra kvinneguiden!

 

Anonym poster: 54e9143d7a194575845fb8c904ef137b

[Lektor Doppler med tillegg]

Ta ansvar! Involver deg i guttene og betal for maten deres. De er en del av pakka du gikk på.

[Anonym bruker]

Helt enig. Jeg gidder ikke betale for min kjærestes gamle feil altså.

 

Anonym poster: e716d3501b54286196ad6243ad19e1d9

[Gjest Miryks]

Helt enig. Jeg gidder ikke betale for min kjærestes gamle feil altså.

 

Anonym poster: e716d3501b54286196ad6243ad19e1d9

 

Wow, drøyt å kalle barn for feil....

[Gjest Sekretøsa]

Skjerp deg! Skulle jeg betale mer fordi jeg har barn fra før? Glem det

[MrsMilla]

hihi - dette er minebelagt land å bevege seg i!

 

Selv vet jeg ikke helt hva jeg mener om saken.

 

Når man er sammen med noen på alvor - så må man jo ta kalvene med kua tenker jeg. Dermed er det jo naturlig å betale for de som inngår i husstanden. Uansett om det er store barn. Barn er barn.

 

Ang. aktiviteter etc så er dette kanskje noe som mannen og hans ex bør dele på forsåvidt? Er vel både for og mot. Tenker som så: enn om det var ei alenemor som fant seg ny mann - og han nektet å være med og betale for hennes barn når de var hjemme hos de? Det hadde jo vært litt hæslig. Dermed blir det jo også litt hæslig når ei dame ikke vil være med og betale for mannens barn?

[Anonym bruker]

Så du kaller din kjærestes barn for gamle feil, nice. Er det mulig? Hvorfor ble du sammen med en med barn fra før da? (til henne over her)

 

Anonym poster: 5dd3908a1635a46482b6038d650449b2

[Anonym bruker]

stemoren min mente det og slik at maten hennes og barnet hennes var dems. Hun satt navn på alt og jeg og søsteren min fikk ikke lov å ta noe.

 

Hun betalte da ingenting for å bo, betalte ikke strøm...kunne ønske min pappa sa da at: da får ikke du ha maten i kjøleskapet, du får heller ikke bruke varmt vann og du må flytte siden du ikke betaler noe der..

 

Det gikk jo slikt etterhvert. Pappa skulle betale for hennes barn mer enn sine egne..helt på trynet hvordan noen tenker..

 

Vil si han er gjerrig selv om han ikke sier det og ville sagt at han heller må gå ut av forholdet hvis det er slik han føler..

 

Anonym poster: 5e0a3f84db5ba3e4da473d1cf2b3087d

[MrsMilla]

ehhh.. ser ut til at jeg faktisk egentlig visste hva jeg mente om saken når jeg leser eget svar.....hahhahaaha - jepp alt eller ingenting!

[Anonym bruker]

Betaler heller ikke for min samboers barn. Han betaler for sine og jeg for mine. Vi deler matutgiftene alt etter som hvem som er hos hos osv. Hun får vell i tillegg bidrag og barnetrygd som skal dekke noe av utgiftene til barna?

 

Anonym poster: b991a1080e0d4ed8d072433f587d2040

[Anonym bruker]

Hvis man har felles økonomi betaler man for alt i fellesskap, har man delt økonomi får man avtale seg imellom om man vil betale prosentvis etter inntekt på husleie/lån, om mor betaler for ungene sjøl osv.

 

Synes jeg da.

 

Anonym poster: 9ee167e425026fc2ae75846da703ad41

[Anonym bruker]

hihi - dette er minebelagt land å bevege seg i!

 

Selv vet jeg ikke helt hva jeg mener om saken.

 

Når man er sammen med noen på alvor - så må man jo ta kalvene med kua tenker jeg. Dermed er det jo naturlig å betale for de som inngår i husstanden. Uansett om det er store barn. Barn er barn.

 

Ang. aktiviteter etc så er dette kanskje noe som mannen og hans ex bør dele på forsåvidt? Er vel både for og mot. Tenker som så: enn om det var ei alenemor som fant seg ny mann - og han nektet å være med og betale for hennes barn når de var hjemme hos de? Det hadde jo vært litt hæslig. Dermed blir det jo også litt hæslig når ei dame ikke vil være med og betale for mannens barn?

 

Er det ikke en mann som har funnet en alenemor da?

 

Anonym poster: 75ca557b67ec492531de7b5c036efb83

[Lykke Fryd ♥]

Tja, jeg kan på et vis skjønne hva han mener og det er, slik jeg leser det, at barn først og fremst skal bli forsørget av sine foreldre. Jeg vil tro at det kommer bidrag fra barnas far som tilskudd både til mar, klær, aktivitetet etc. Det dekker nok langt fra alt, men at stefar skal dele resten 50/50 med mor kan sikkert oppleves som litt urettferdig.

 

Ja, man er en pakke, men jeg vet at dersom jeg ble sammen med en mann som ville jeg aldri forventet eller forlangt at han skulle betale 50% av det min datter koster. Hun er først og fremst mitt ansvar.

[Skautrollet]

de ungene må jo føle seg sååå velkommen i deres hjem, himmel

[Anonym bruker]

Hvis man har felles økonomi betaler man for alt i fellesskap, har man delt økonomi får man avtale seg imellom om man vil betale prosentvis etter inntekt på husleie/lån, om mor betaler for ungene sjøl osv.

 

Synes jeg da.

 

Anonym poster: 9ee167e425026fc2ae75846da703ad41

 

Ja, enig der. Jeg betaler som sagt ikke for min samboers barn, men vi har ikke felles økonomi.. Jeg vet ingenting om hans inntekt eller noe så da betaler jeg for meg og mine. Husleie, strøm osv deler vi i to og betaler litt hver osv. Men det er egentlig hans valg siden han aldri innvolverer meg i hans økonomi..

 

Anonym poster: b991a1080e0d4ed8d072433f587d2040

[Gjest ronja røverdatter]

Vel, en kjær venninne av meg sa en gang det ble snakk om alt hun "forsaket" for sitt bonusbarn: "Du vet, Ronja, når man velger seg en mann som kommer med medbragt, da velger man hele pakka og må stå for det, enten det gjelder barn, ekser eller utgifter."

[MrsMilla]

hihi - dette er minebelagt land å bevege seg i!

 

Selv vet jeg ikke helt hva jeg mener om saken.

 

Når man er sammen med noen på alvor - så må man jo ta kalvene med kua tenker jeg. Dermed er det jo naturlig å betale for de som inngår i husstanden. Uansett om det er store barn. Barn er barn.

 

Ang. aktiviteter etc så er dette kanskje noe som mannen og hans ex bør dele på forsåvidt? Er vel både for og mot. Tenker som så: enn om det var ei alenemor som fant seg ny mann - og han nektet å være med og betale for hennes barn når de var hjemme hos de? Det hadde jo vært litt hæslig. Dermed blir det jo også litt hæslig når ei dame ikke vil være med og betale for mannens barn?

 

Er det ikke en mann som har funnet en alenemor da?

 

Anonym poster: 75ca557b67ec492531de7b5c036efb83

 

Tja kom vel fram til at om hvorvidt det var en mann eller dame som fant seg ny samboer med barn var helt irrelevant egentlig - og at samme prinsipp styrer uansett. altså kjøper man kua får man kalvene på kjøpet åkke som.

[chrisallic]

Synest du har dårlige tanker ang bonusbarna dine.Kjører de litt av og til ??vil ikke betale for maten deres?Det er ikke de som har valgt at foreldrene skal skilles og at du kom inn i bildet.Når du har slike holdninger så merker barna der veldig godt.Du har valgt hele pakken og bør respektere det og være god mot de og glede deg over bonusbarna .

[Anonym bruker]

Kan til en viss grad forstå hovedinnlegget. Dette er noe av grunnen til at mange nyfamilier sliter,mange kryssende hensyn. Må si jeg er takknemlig for at vi er en familie med felles barn.

Alt ender opp der tilslutt, og det blir enklere å prioritere. Jeg kan kjøpe ting til ungene som jeg vil og det synes jeg er deilig.

 

Anonym poster: f7dce8c414da0cb94dbd44235931aa34

[Anonym bruker]

Jeg tenker at dersom begge har særkullsbarn så er det kanskje greit å ha delt økonomi. Da vil det ikke være naturlig at mannen betaler maten til særkullsbarna. På den annen side så syns jeg det virker litt rart med delt økonomi. Spesielt i de tilfeller der den ene tjenener vesentlg mer. Skal den som tjener minst med barn spise ris med ketchup, mens den andre pluss barn spiser indrefilet?

 

Anonym poster: 7df7b14dbf31039f8ac708f9c1e07d1e

[Anonym bruker]

Når du leser diskusjonen på kvinneguiden kommer det frem at saken er litt betent på flere områder.

 

Mannen har ikke lov å involvere seg for mye og har ingenting han skulle sagt, da får han kommentar at barna er ikke hans og han skal holde kjeft. Samtidig blir det krevd av ham at han skal bidra økonomisk. Er nok derfor det oppleves som urettferdig og at føler seg utnyttet.

 

Generelt mener jeg at man burde avklare FØR man flytter sammen hvordan man holder det med økonomi. Dersom de har delt økonomi syns jeg faktisk at han ikke skal betale 50% av alt.

 

Anonym poster: 7e4191d039a2971745af5b0e2cfdb766

[Mia_73]

På den annen side så syns jeg det virker litt rart med delt økonomi. Spesielt i de tilfeller der den ene tjenener vesentlg mer. Skal den som tjener minst med barn spise ris med ketchup, mens den andre pluss barn spiser indrefilet?

 

Selvsagt ikke. Det er helt ok å ha delt økonomi, men da må livstilen være tilpasset den med lavere inntekt. Jeg mener ikke at man automatisk skal går ut fra at samboerskap betyr felles økonomi.

[☆☆☆]

Her er eg delt, eg ser litt logikken men ville likevel ikkje hatt det slik.

 

Innan familien er eg for kommunisme, ein yter etter evne og får etter behov.

[Anonym bruker]

Mannen min har ett barn fra før, og når hun er her så er hun en del av familien VÅR. (Hun er selvfølgelig alltid en del av familien, men når hun er hos moren så er det moren som skal dekke hennes behov osv) Da får hun da det samme som alle oss andre, samme hvem som har kjøpt hva.. vi tenker ikke over hvem som betaler hva, vi har alt SAMMEN.

 

Jeg har også ett barn fra før, og jeg hadde nok ikke greid å være sammen med mannen om han hadde ment det samme som i HI.

Mannen min er som en pappa for barnet mitt med alt det måtte innebære.

 

Anonym poster: b8b5d9e500a31065df7e1e88bdcada58

[Anonym bruker]

Mannen min har ett barn fra før, og når hun er her så er hun en del av familien VÅR. (Hun er selvfølgelig alltid en del av familien, men når hun er hos moren så er det moren som skal dekke hennes behov osv) Da får hun da det samme som alle oss andre, samme hvem som har kjøpt hva.. vi tenker ikke over hvem som betaler hva, vi har alt SAMMEN.

 

Jeg har også ett barn fra før, og jeg hadde nok ikke greid å være sammen med mannen om han hadde ment det samme som i HI.

Mannen min er som en pappa for barnet mitt med alt det måtte innebære.

 

Anonym poster: b8b5d9e500a31065df7e1e88bdcada58

 

Mannen min har selvfølgelig frivillig velgt å være i pappa-rollen i en så stor grad.

Men poenget mitt var vel egentlig at man ikke skal gjøre forskjell på noen eller tenker over hvem som gjør hva når man har valgt å være en familie med noen. Tar man en, må man ta alle.

 

 

Anonym poster: b8b5d9e500a31065df7e1e88bdcada58