Mareritt, og deretter få denne beskjeden.

[Anonym bruker]

Natt til torsdag hadde jeg mareritt om at jeg måtte feire jul med bare faren min siden moren min var død... Jeg drømte da at jeg var 14-15 år gammel på den tiden.. Og jeg bråvåkner! På kvelden, samme dag, altså, torsdagkveld. Får jeg en telefon fra søsteren min at det er noe fryktelig galt hos moren vår, jeg, som bor nermest tar meg en tur, og der sitter moren min og gråter, gråter og gråter. Hun vil ikke leve mer.... Det er snart stopp sier hun. Hun gir snart opp.. Hun ville ikke bry meg eller noen andre med at hun har det tungt så hun sitter der alene... Jeg fikk kjørt henne til en kompis av henne, slik at jeg vet hun ikke er alene da jeg måtte hjem... Men dårlig samvittighet er skarp, siden jeg ikke kan vere hos henne heletiden...Hun satt og gråt i flere timer, og jeg fikk også vite at hun hadde vert på gråten siden kl 9 på morgenen.....Kveldens vonde sukk fra meg... Har noen andre opplevd noe lignende som kan fortelle hva det er mulig å få gjort? (Tok med mareritt-delen for å få frem at jeg syns det var så tett frampå, og derfor veldig ekkelt i tilegg.)

 

Anonym poster: 07e96a427e2dac544b2fbb0be3b305a7

[Anonym bruker]

Jeg hadde avsnitt, men det gikk tydeligvis ikke.....

 

Hi

 

Anonym poster: 5e3867a68530501b23437cb0f4727a05

[Anonym bruker]

Jeg har siden jeg var 7 år og til i dag, altså i nesten 30 år, levd med en mamma som er susidal. Hun har forsøkt gjentatte ganger å ta livet sitt, jeg har ringt etter lege, fått henne inlagt, deltatt på familieterapi, fått henne tvangsinnlagt, ringt 113 osv. osv. En jævla, unnskyld meg, rundans så jeg ikke klarte mer da jeg ble 30 år (altså for 7 år siden). Mamma ville ikke bli bedre, få hjelp, fullføre behandling eller noe som helst, så for min egen del og min egen helse så måtte jeg avslutte. Da veide jeg 37 kilo, var blek og så sliten at jeg var sykemeldt i 2 år. Jeg hadde fått nok. Går enda til psykolog pga. min barndom, oppvekst, min skyldfølelse for mamma og egentlig for det meste, men jeg har det greit og klarer meg fint.

 

I dag har vi lite kontakt. Dessverre, men det må bare bli slik

 

Anonym poster: e39506002df16ad95dc61283488a5824

[Tante_Esel]

Jeg hadde avsnitt, men det gikk tydeligvis ikke.....

 

Hi

 

Anonym poster: 5e3867a68530501b23437cb0f4727a05

 

ville tatt henne med til legen så fort som mulig, og vurdert en evt innleggelse, slik at hun får hjelp...

 

jeg la inn ei venninde en gang.... fordi hun satt og planla begravelsen sin, fortalte at hun hadde skrevet brevet osv.... før jeg tok avgjørelsen med å få henne lagt inn snakket jeg med en psykiater. Han sa at "det "trygge" med at de sier at de ikke vil leve mer, er at det er et rop om hjelp.... og at de som faktisk tar livet sitt, oftest ikke forteller det til noen at de har det vondt....."

 

så hjelp moren din, slik at hun får hjelp!

 

Og ifht drømmen din, så tenker jeg at du kanskje har opfattet i underbevisstheten at moren din ikke har det bra, og at du er bekymret, og at du da drømte dette for å bli klar over situasjonen!

[Anonym bruker]

Uff, så ekkelt å drømme noe sånt og så få en sånn telefon..

Har drømt fæle ting jeg også og så har det skjedd noe lignende eller det samme..

 

Men har moren din psykiske problemer og derfor suicidal, eller har det skjedd noe i det siste?

Og hvor er faren din, kunne ikke han passe på henne?

(Siden du skrev at du drømte at du måtte feire jul med bare ham, så antok jeg at de kanskje var sammen siden du ikke skrev noe annet).

 

Sender deg en klem hvertfall og håper at det går bedre med moren din..

 

Anonym poster: e15ae03e20bdac74af5c4a3e66666612

[Anonym bruker]

Hun sliter psykisk, tar medisis mot depresjon, skal egentlig ta sovetabletter for å få sove om nettene, men dette er noe hun ikke tørr.

Jeg vet at hun har hatt veldig mye en periode nå, og dette sliter veldig mye på oss "barna". Hun sier hun ikke får sove, ikke spiser og slikt!

Og jeg føler at det er så lite jeg får gjort når hun ikke vil selv...

Det har vert mye dødsfall i det siste (famillien hennes) og mye motgang.

 

Min far er rusmisbruker og er heller med å trekker henne ned enn å hjelpe henne, desverre. De skilte seg for 1 år siden...

Hadde vert så mye bedre om han hadde hjelpt, så jeg hadde en sikkerhet på han også!

Jeg fikk ihvertfall forsikret henne med det at hun MÅ ringe, uansett når, hva og hvorfor, om det er noe. Og om hun trenger hjelp...

 

Håper bare hun gjør det, da jeg vil støtte henne...

 

Første anonym: Veldig synd å lese at dere ikke har kontakt mer.. Men samtidig er det forstålig når det ble formye..

 

Anonym poster: 5e3867a68530501b23437cb0f4727a05