Gå til innhold

Såååå lei av å krangle å diskutere med samboer!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Du høres ut som en forferdelig stemor! Har ikke andre ord!

 

Jada, jeg er gravid og får pluttselige lyster og vill unne meg en skjeden gang et spesielt pålegg som vi vanligvis aldri ellers har i hus, så er jeg sååå forferdelig for at jeg èn gang nå vill ha noe for meg selv, Barna bare MÅ ha alt det voksne har..

 

Anonym poster: e4c6b331f70242a49f760bc3667f8560

Huff, har du problemer med skjeden også? Kjedelig!

 

Nei, skjelden! Det var vist hysterisk vanskeli og skjønne en skrivefeil.

 

 

Anonym poster: e4c6b331f70242a49f760bc3667f8560

Skjelden? Hva er det?

 

Et skrivepoliti som deg burde jo klare og se uklarheter.. så du skjønte nok hva jeg mente ;)

 

Anonym poster: e4c6b331f70242a49f760bc3667f8560

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Du høres ut som en forferdelig stemor! Har ikke andre ord!

 

Jada, jeg er gravid og får pluttselige lyster og vill unne meg en skjeden gang et spesielt pålegg som vi vanligvis aldri ellers har i hus, så er jeg sååå forferdelig for at jeg èn gang nå vill ha noe for meg selv, Barna bare MÅ ha alt det voksne har..

 

Anonym poster: e4c6b331f70242a49f760bc3667f8560

Huff, har du problemer med skjeden også? Kjedelig!

 

Nei, skjelden! Det var vist hysterisk vanskeli og skjønne en skrivefeil.

 

 

Anonym poster: e4c6b331f70242a49f760bc3667f8560

[quote name=Guttemamma :)' timestamp='1354396191' post='144789882]

Det jeg reagerer på er at ingen kommenterer at HI får kjeft for den minste ting.

 

Du er en voksen dame HI. Og jeg hadde ikke holdt ut med en mann som nekta meg å dusje når jeg vil. Bare som er eksempel. Det er noe som skurrer her. Og jeg regner med pålegget bare er toppen av isfjellet.

 

Samboeren din behandler deg som et barn og ikke som en likeverdig partner. Det er hvertfall det jeg leser ut fra innleggene.

 

Ja, barna hans får mat, så mye de trenger. Det pålegget jeg vill ha for meg selv, vill jeg ha helt for meg selv.

Det irriterer meg at jeg må leve etter hans oppdragelseskultur, at jeg ikke kan spise, dusje, og ellers gjøre det jeg vill i MITT eget hjem..

Men i dette forumet ser folk alt i værste mening, og er man så uheldig og ordlegge seg feil eller at ting kansje blir fremstilt på feil måte, så blir man halshugget i stede for at noen spør om du mener det slik eller slik osv. Men det vet vi jo før vi publiserer noe her. Og derfor velger mange og være anonyme hele tiden :)

 

 

Anonym poster: e4c6b331f70242a49f760bc3667f8560

Skrevet (endret)

Huff, dette ble en latterlig tråd gitt !

 

Synes det er helt sykt at en voksen dame ikke får bestemme over sitt eget liv. Hadde gått fra mannen om han behandlet meg som dritt pga hans egne unger. Jeg bestemmer selv når jeg dusjer, spiser frokost osv!

 

Men så skal det sies at det virker som om du hater barna hans? Og du viser dem det nok med en sånn oppførsel. Det er ikke barnas feil at faren fikk de, prøv å behandle dem som det de er, nemlig "uskyldige barn".

 

Hadde jeg hatt dårlig råd så hadde jeg heller ikke kjøpt svindyrt pålegg til hans barn, men du kan jo kjøpe det når de ikke er hos dere? Hvis det er så dyrt så har du det vel ikke til enhver tid?

 

Jeg elsker reker, men kjøper de små boksene som er svindyre fordi kun disse er gode. Skulle gjerne hatt boksen for meg selv, for det er ikke mange rekene det er snakk om :P men jeg deler gladelig med samboer ;) hadde han hatt barn hadde jeg heller droppet å kjøpe denne dyre boksen med reker akkurat når de skulle besøkt oss en helg. Enkelt og greit.

 

Er så glad for at samboer ikke har barn fra før. Det er bedre å innrømme at man ikke ønsker særkullsbarn når man ikke har det, enn å hate de når du først har gått inn i et slikt forhold.

Endret av håpefull<3
Skrevet

Du går veldig i forsvar her og blir både krass og ufin, du høres veldig usympatisk ut rett og slett.

 

Jeg har selv to gutter på 8 og 11 år, aktive gutter som trener flere ganger i uken, er mye ute og leker, og som nærmest vokser så du kan se det fra dag til dag. De spiser mye mat! De er slanke som mynder og har en misunnelsesverdig forbrenning. Skulle jeg nekte de å spise maten de trenger for å bli mette fordi de "spiser meg ut av huset" eller fordi jeg vil ha det dyre pålegget selv?

 

Anonym poster: 74d0c55d3c40bc007d5e834f6a6c621f

 

Dere missforstår! De spiser det de vill ha, og de spiser seg mette til hvert måltid! Men siden de spiser så mye så vill ikke jeg at det skal gå 2 pakker av et pålegg jeg unner meg som kompensasjon for annet pålegg jeg ikke kan spiser nå for tiden.. De har sikkert 10 andre typer pålegg og velge mellom, men akkurat denne lammerullen f.eks. vill jeg ha i fred. De får vell ikke vitaminmangel av det??

 

Anonym poster: e4c6b331f70242a49f760bc3667f8560

Jeg skjønner hva du mener i forhold til det med pålegget. Nå er ikke jeg stemor, men jeg har veldig mye besøk av andre sine barn. Vi har alltid juice og yoghurt i kjøleskapet og her i familien spiser og drikker vi dette i moderate former. Men alle andre sine barn går helt bananas når de kommer og spiser gjerne fem yoghurter og drikker lett en liter juice til et måltid. Jeg mener dette er helt unødvendig og det blir også veldig dyrt. Det handler ikke om at de ikke skal spise seg mette, men på hva. Jeg har begynt å bli veldig streng på dette. Jeg serverer gjerne et glass juice til frokost eller lunsj, men er de tørste utenom det får de drikke vann (vi har en som forsyner seg selv med juice fra kjøleskapet...). De får heller ikke mer enn en yoghurt hver lenger.

 

Kan du ikke bare si til dem at lammerullen er et pålegg du har kjøpt spesielt fordi du som gravid ikke kan spise hva som helst. Si at du gjerne deler, men at de får klare seg med en skive (eller to) til hvert måltid, ellers får de spise andre ting.

 

Det med dusjingen høres helt latterlig ut, det hadde jeg bare oversett rett og slett.

 

Anonym poster: 3cbf00cd5d7b34bc47f01fd514da6c90

Skrevet

Jeg må si jeg har litt vanskelig for å forstå hvorfor noen velger en de-og-oss-tenkning i denne sammenhengen. Her har det aldri falt noen av oss inn å tenke i andre baner enn at det er "oss". Noen ganger er oss-gruppen større, andre ganger mindre, men det er alltid bare "oss" som er her.

 

Hva mener du egentlig med at de "må" dusje? Og hva slags voksent menneske er du som ikke kan lage frokost når du står opp, men i stedet syns det er greit om et par tenåringer dikterer spisetidene dine? Og attpåtil skal du ha det til at det er tenåringene sin feil. Du er sikkert en kjempeflott martyr å ha i hus, men husk at alle martyrer velger sin rolle selv.

Skrevet

Er det mangel på varmt vann som gjør at ikke alle kan dusje? Kan du eller barna dusje om kvelden? Evt. bytte på hvem som dusjer morgen/kveld? Blir for dumt at man ikke får dusje i løpet av helgen. Det blir også for dumt at barna skal ha bedre standard enn den vanlige husstanden. Har man lite ressurser deler man det som er. Da innebærer det at om man ikke har råd til dyrt pålegg til alle så kjøper man et billigere. Lammerull kan du spise de andre dagene.

 

Mannen din virker noe hensynsløs mot deg. Han bør sette like grenser for alle barna, og egne grenser for dere voksne. Du bør kanskje snakke med han. Men har det allerede gått surt, så er det kanskje ikke så enkelt. Å dele mann med stebarn som blir favorisert og ikke får god grensesetting virker ikke spesielt hyggelig.

Gjest Sommerfuggel i vinterland
Skrevet

Eget pålegg?

 

Er det noe som er vanlig å praktisere?

 

Nå lever ikke jeg i en familie med særkullsbarn, men her kjøper da både jeg og mannen det pålegget vi måtte ha lyst på og deler gladelig med barna om de ønsker noe av det samme..

Hvorfor må dere ha felles frokost når dere ikke er sultne samtidig da, er vel bare å lage seg en skive det vel, eller kommer han etter deg på kjøkkenet og tar den fra deg ;)

 

Slutter aldri å bli overrasket over innleggene her inne jeg, du er en voksen kvinne og bestemmer da selv hva slags pålegg du vil handle på butikken eller når du skal spise frokost. Ærlig talt, det er da virkelig ikke noe jeg hadde giddet krangle om. Hadde mannen protestert på når jeg spiste frokosten min hadde jeg bedt han roe seg ned også hadde jeg spist videre...

 

Anonym poster: 74d0c55d3c40bc007d5e834f6a6c621f

 

Denne signerer jeg, samt mange andre svar!

 

Ang dette med eget pålegg så skjønner jeg ikke helt tankegangen. Lammerull er godt, men det finnes mange rimeligere alternativer, så hvorfor ikke bare kjøpe dette når de er hos dere, og heller kjøp den dyreste når dere er alene?

 

Jeg elsker roastbeef, men pga prisen unner jeg meg det bare en sjelden gang. Sånn er det bare når økonomien er stram. Man kan ikke alltid spise det man vil.

Dessuten sier du han blir ruinert av barnebidraget, da tilsier vel det at det ikke er mange dager pr måned de er hos dere, så om du ikke er villig til å dele det dyre pålegget eller kjøpe et rimeligere alternativ så må du nesten bare droppe det. Sånn er det dessverre mange som har det :(

 

Sønnen min på 6 år er en spinkel kar. 125 cm høy og veier 21 kg. Men han spiser 4 brødskiver til frokost, 4 på skolen og 4 til kvelds + middag. Han spiser meg ut av huset, men hva får man gjort? Jeg begrenser det om jeg syns det tar helt av, men man kan ikke nekte dem å spise heller. Så bruk skjønn, det er mitt tips. Barna trenger ikke 2,5 porsjoner med middag om dere allikevel skal spise kveldsmat et par timer etterpå.

 

Men ang dusjing og mattider: Seriøst hi, du er en voksen kvinne, en mor! Du SKAL ikke finne deg i å bli behandlet av mannen på denne måten. Du bestemmer over deg selv, og da får du bare la "brummingen" hans gå inn det ene øret og ut det andre. Skaff deg en ryggrad og stå opp for deg selv. Han skal ikke diktere deg, det er ikke sånn det funker! Blir han sur så la han bli det. Du gjør ingenting galt, det er han som har et kontrollbehov, så du må bare ta kampen med han. Men gjør det heller når barna har reist, så slipper de å føle at dere krangler om dem, og du slipper det sure trynet hans når barna er der ;)

 

Ang lekk bad, dere leier så dere må bare pushe på huseier. Det er hans ansvar at huset er i ordentlig stand.

 

Ang bidraget, så er det ikke sånn at han må betale så mye mer i bidrag om han får nye barn. Spørs på betalingsevnen hans. Om han bare har mulighet til å betale 5000 kr i bidrag så må dette da fordeles på deres felles og hans barn. Er ikke sånn at moren får 5000 kr for to barn og så får du 2500 for et, da må som sagt de 5000 fordeles på alle barna.

 

Men det er bare du som kan bestemme hva du ønsker for deg og dine barn. Jeg hadde seriøst vurdert å gå fra han. Ikke på grunn av en lammerull, men på grunn av hans kontrollerende måte å være på.

 

Lykke til, håper det ordner seg!

Skrevet

Jeg må si jeg har litt vanskelig for å forstå hvorfor noen velger en de-og-oss-tenkning i denne sammenhengen. Her har det aldri falt noen av oss inn å tenke i andre baner enn at det er "oss". Noen ganger er oss-gruppen større, andre ganger mindre, men det er alltid bare "oss" som er her.

 

Hva mener du egentlig med at de "må" dusje? Og hva slags voksent menneske er du som ikke kan lage frokost når du står opp, men i stedet syns det er greit om et par tenåringer dikterer spisetidene dine? Og attpåtil skal du ha det til at det er tenåringene sin feil. Du er sikkert en kjempeflott martyr å ha i hus, men husk at alle martyrer velger sin rolle selv.

 

De er ikke tenåringer, Men 8 å 10 år. og det er samboer som bestemmer at vi ikke skal spise frokost med en gang siden barna hans ikke er vante med og spise før ca 2 timer senere.

 

Anonym poster: e4c6b331f70242a49f760bc3667f8560

Skrevet

Eget pålegg?

 

Er det noe som er vanlig å praktisere?

 

Nå lever ikke jeg i en familie med særkullsbarn, men her kjøper da både jeg og mannen det pålegget vi måtte ha lyst på og deler gladelig med barna om de ønsker noe av det samme..

Hvorfor må dere ha felles frokost når dere ikke er sultne samtidig da, er vel bare å lage seg en skive det vel, eller kommer han etter deg på kjøkkenet og tar den fra deg ;)

 

Slutter aldri å bli overrasket over innleggene her inne jeg, du er en voksen kvinne og bestemmer da selv hva slags pålegg du vil handle på butikken eller når du skal spise frokost. Ærlig talt, det er da virkelig ikke noe jeg hadde giddet krangle om. Hadde mannen protestert på når jeg spiste frokosten min hadde jeg bedt han roe seg ned også hadde jeg spist videre...

 

Anonym poster: 74d0c55d3c40bc007d5e834f6a6c621f

 

Denne signerer jeg, samt mange andre svar!

 

Ang dette med eget pålegg så skjønner jeg ikke helt tankegangen. Lammerull er godt, men det finnes mange rimeligere alternativer, så hvorfor ikke bare kjøpe dette når de er hos dere, og heller kjøp den dyreste når dere er alene?

 

Jeg elsker roastbeef, men pga prisen unner jeg meg det bare en sjelden gang. Sånn er det bare når økonomien er stram. Man kan ikke alltid spise det man vil.

Dessuten sier du han blir ruinert av barnebidraget, da tilsier vel det at det ikke er mange dager pr måned de er hos dere, så om du ikke er villig til å dele det dyre pålegget eller kjøpe et rimeligere alternativ så må du nesten bare droppe det. Sånn er det dessverre mange som har det :(

 

Sønnen min på 6 år er en spinkel kar. 125 cm høy og veier 21 kg. Men han spiser 4 brødskiver til frokost, 4 på skolen og 4 til kvelds + middag. Han spiser meg ut av huset, men hva får man gjort? Jeg begrenser det om jeg syns det tar helt av, men man kan ikke nekte dem å spise heller. Så bruk skjønn, det er mitt tips. Barna trenger ikke 2,5 porsjoner med middag om dere allikevel skal spise kveldsmat et par timer etterpå.

 

Men ang dusjing og mattider: Seriøst hi, du er en voksen kvinne, en mor! Du SKAL ikke finne deg i å bli behandlet av mannen på denne måten. Du bestemmer over deg selv, og da får du bare la "brummingen" hans gå inn det ene øret og ut det andre. Skaff deg en ryggrad og stå opp for deg selv. Han skal ikke diktere deg, det er ikke sånn det funker! Blir han sur så la han bli det. Du gjør ingenting galt, det er han som har et kontrollbehov, så du må bare ta kampen med han. Men gjør det heller når barna har reist, så slipper de å føle at dere krangler om dem, og du slipper det sure trynet hans når barna er der ;)

 

Ang lekk bad, dere leier så dere må bare pushe på huseier. Det er hans ansvar at huset er i ordentlig stand.

 

Ang bidraget, så er det ikke sånn at han må betale så mye mer i bidrag om han får nye barn. Spørs på betalingsevnen hans. Om han bare har mulighet til å betale 5000 kr i bidrag så må dette da fordeles på deres felles og hans barn. Er ikke sånn at moren får 5000 kr for to barn og så får du 2500 for et, da må som sagt de 5000 fordeles på alle barna.

 

Men det er bare du som kan bestemme hva du ønsker for deg og dine barn. Jeg hadde seriøst vurdert å gå fra han. Ikke på grunn av en lammerull, men på grunn av hans kontrollerende måte å være på.

 

Lykke til, håper det ordner seg!

 

Ja jeg føler at hans barn skal komme fremfor meg når de er her. de er fra fredag til søndag, så det virker som om at i hans hode så MÅ de dusje lørdag..

 

Men jeg må vel bare få meg en ryggrad som dere sier.

Han får velge. bo lamme meg, mine og vårt kommende felles barn, eller så får han flytte for å kunne ha all kontroll de 4 dagene i mnd hans barn er her.

Jeg behandler alle barna likt, Og da synes jeg det er tåpelig at hans barn skal få særbehandling av han når de er her..

 

Anonym poster: e4c6b331f70242a49f760bc3667f8560

Skrevet

Jeg må si jeg har litt vanskelig for å forstå hvorfor noen velger en de-og-oss-tenkning i denne sammenhengen. Her har det aldri falt noen av oss inn å tenke i andre baner enn at det er "oss". Noen ganger er oss-gruppen større, andre ganger mindre, men det er alltid bare "oss" som er her.

 

Hva mener du egentlig med at de "må" dusje? Og hva slags voksent menneske er du som ikke kan lage frokost når du står opp, men i stedet syns det er greit om et par tenåringer dikterer spisetidene dine? Og attpåtil skal du ha det til at det er tenåringene sin feil. Du er sikkert en kjempeflott martyr å ha i hus, men husk at alle martyrer velger sin rolle selv.

 

De er ikke tenåringer, Men 8 å 10 år. og det er samboer som bestemmer at vi ikke skal spise frokost med en gang siden barna hans ikke er vante med og spise før ca 2 timer senere.

 

Anonym poster: e4c6b331f70242a49f760bc3667f8560

 

Hvorfor i all verden bestemmer din samboer når du skal dekke bordet og hvor mange du skal dekke til? Man lager da for pokker mat når man vil som voksen, og det at din samboer på en eller annen magisk måte har blitt sjef over det, gjør deg ikke til mindre martyr. Dette er en situasjon du er vel så delaktig i å lage selv.

Skrevet

Jeg må si jeg har litt vanskelig for å forstå hvorfor noen velger en de-og-oss-tenkning i denne sammenhengen. Her har det aldri falt noen av oss inn å tenke i andre baner enn at det er "oss". Noen ganger er oss-gruppen større, andre ganger mindre, men det er alltid bare "oss" som er her.

 

Hva mener du egentlig med at de "må" dusje? Og hva slags voksent menneske er du som ikke kan lage frokost når du står opp, men i stedet syns det er greit om et par tenåringer dikterer spisetidene dine? Og attpåtil skal du ha det til at det er tenåringene sin feil. Du er sikkert en kjempeflott martyr å ha i hus, men husk at alle martyrer velger sin rolle selv.

 

De er ikke tenåringer, Men 8 å 10 år. og det er samboer som bestemmer at vi ikke skal spise frokost med en gang siden barna hans ikke er vante med og spise før ca 2 timer senere.

 

Anonym poster: e4c6b331f70242a49f760bc3667f8560

 

Hvorfor i all verden bestemmer din samboer når du skal dekke bordet og hvor mange du skal dekke til? Man lager da for pokker mat når man vil som voksen, og det at din samboer på en eller annen magisk måte har blitt sjef over det, gjør deg ikke til mindre martyr. Dette er en situasjon du er vel så delaktig i å lage selv.

 

Vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men det er for han veldig viktig at hans barn og deres vaner og ønsker skal kommer fremfor alt.

 

Grunnen til at det har blitt slik er som jeg har sagt før for å bevare husfreden.

 

Og prøver jeg og si noe når vi er alene så er jeg urimelig som ikke kan vente et par timer med frokost, eller dusje en annen dag osv. HANS barn MÅ komme først liksom..

 

Anonym poster: e4c6b331f70242a49f760bc3667f8560

Skrevet

Jeg skjønner deg godt HI. Da vi jeg var liten brukte mamma å kjøpe "eget" pålegg (roastbiff) av og til, gjerne i helgene. Jeg og søskenene mine hadde ingen problemer med det. Selfølgelig fikk vi også en skive med roastbiff av og til, men det blir sure miner hvis barna til samboeren din ikke får spise seg mett (altså 4-5 brødskiver) med det dyre pålegget, så skjønner jeg at du ikke vil dele i det hele tatt. Synes virkelig ikke det er urimelig av deg å nekte dem det, særlig ikke når dine barn heller ikke får lov til det.

 

Det at samboeren din skal lage "egne" regler for sine barn, i forhold til hvilke regler deres fellesbarn har, synes jeg er meget spesielt av han. Og jeg hadde virkelig fortalt han hva jeg mente om saken! Makan til oppførsel!

 

Anonym poster: 25ba310ac3956228c54fd8fa776809f3

Skrevet

Synes dere begge to oppfører dere som barn. Du er ingen god stemor, og det kan godt hende at din mann har vett nok til å innse det, og prøver å kompansere med å gjøre det han kan for at barna skal føle seg hjemme hos dere. Men han tar litt vell av. Du bør få spise hva du vil, og når du vill. Og få dusje når du vil. Hvis dere ikke har nok vann til at alle kan dusje, så får dere bytte på om hvem som dusjer morgen og kveld. Slik andre familier må gjøre når det ikke er nok varmt vann. Jeg har selv hatt en stemor som ikke likte å ha oss på besøk annenhver helg. Og dette førte til at, jeg fikk et dårlig forhold til min far. Siden han altid tokk hennsyn til henne. Vi fikk aldrig det forholdet til min far som jeg kunne ønske. Når det ble slutt med denne damen, prøvde min far å rette opp sine feil, men det var ikke så lett å tilgi, for det var gått formange år. Min far døde for 7 år siden i en alder av 59 år og jeg skulle ønske ting hadde vært andeledes.

 

Anonym poster: 5cceed97b9c6058354575b7618278d19

Skrevet

Skjønner hva HI mener og fatter ikke at det er mulig å ha det sånn. Hos oss er det jeg som har et barn fra før. Selvsagt har det vært og er noen utfordringer, men alt løses ved at man snakker sammen. Hos oss har det alltid vært de voksne som bestemmer. Mitt barn fra tidligere har etter hvert som har blitt eldre fått lov til å bli hørt, og noen ganger har vi gjort ting litt annerledes enn vi først bestemte. Mitt barn er nå 17 år og bor hos oss fulltid nå. De første 8 årene jeg var sammen med mannen bodde barnet 50/50 hos oss og hos far. Det bøy på litt flere utfordringer.

Når det gjelder dusjing, så har vi liten varmtvannstank. 17 åringen tømmer den lett, faktisk klin umulig for han og unngå det. Ergo må han dusje på kvelden og vi voksne på morran. MÅ han dusje på morran blir det etter oss. Den yngste, felles barnet, dusjer alltid før han legger seg. Når det gjelder mat, så er det sjelden vi har noe som ikke er for alle. Eldste er inneforstått med at har vi et spesielt pålegg så tar man det på en eller to skiver og man overdriver IKKE fordi det er godt. Jeg har selv vært i en spesiell situasjon hvor jeg har vært nødt til å spise bestemte ting som de andre ikke har fått. Ikke synd på dem så lenge det finnes andre ting å spise.

Jeg vil påstå at din samboer virker desperat i forsøket på å sette sine egne barn forran alt. Dere må ha regler som alle følger. Fortell han hvordan du har det, sett hardt mot hardt. Skal dere fungere som en familie må de regler dere har ellers i uka også gjelde når ungene hans er der. Ungene hans kan ikke få lov til å rane kjøleskapet. Det dem ikke for lov til åforsyne seg av kan du ha i en plastboks. Kanskje det hjelper å ha pålegg tilgjengelig som de liker spesielt godt?

Jeg tror det ligger mer enn varmtvann og pålegg i dette, men det er dette du har hengt deg opp i nå.

Mitt råd er kommunikasjon mellom dere voksne og REGLER for ungene, ALLE ungene.

 

 

Anonym poster: 3de64e916e4d9fbf2f309c0c5b5b916e

Gjest ________
Skrevet

Til HI

 

Jeg tror du i dine yngre dager har levd i et kollektiv når du var student, hvor alle hadde hver sin hylle med sine egne ting. Du har kanskje tatt med dette videre i livet når det kommer til eie-rett... Dessverre er en familie et felleskap, kjøleskapet er også er også et felles-SKAP.. I en familie som det er mine-dine-våre barn, betyr ikke dette at hans barn ikke er din familie også.

 

Skjønner det er slitsomt med de helgene, men det er ditt hjem og dine regler. Om du vil lage frokost klokka 09.00 og han rundt 11 går det vel an å møtest på midten?? Frokost klokka 10

 

Mannen får betale all maten, pålegget, middager de helgene barna er der.

 

Og si at du skal ha friheten til å dusje i ditt eget hjem, og hvis dette er et problem bør dere bytte til sparedusj og til større varmtvannstank ;)

 

Så burde barna lære seg og du lære deg å kunne leve og kose dere sammen uten så mye fokus på mitt, ditt, mine, dine våre

Skrevet

Haha, fatter ikke at du gidder. Jeg hadde lagd frokost når det passa meg, rett foran trynet dems om så var. Burde jo ikke plage ungene hans hvis de ikke er sultne før etter et par timer uansett ;)

 

Dusjer når jeg vil, enten det er tidlig eller sent. Så enkelt er det faktisk, plager det noen vet de hvor døra er, ut å kjøle seg ned er en fin ting.

 

Makan til idiotisk mann. Be ham klappe kjeften godt igjen neste gang, og tøm den jævla varmtvannstanken lørdag morgen bare på pur F.

 

Anonym poster: 94b40a2548c20ac89c3f5ffd3a9085fa

Skrevet

Synes dere begge to oppfører dere som barn. Du er ingen god stemor, og det kan godt hende at din mann har vett nok til å innse det, og prøver å kompansere med å gjøre det han kan for at barna skal føle seg hjemme hos dere. Men han tar litt vell av. Du bør få spise hva du vil, og når du vill. Og få dusje når du vil. Hvis dere ikke har nok vann til at alle kan dusje, så får dere bytte på om hvem som dusjer morgen og kveld. Slik andre familier må gjøre når det ikke er nok varmt vann. Jeg har selv hatt en stemor som ikke likte å ha oss på besøk annenhver helg. Og dette førte til at, jeg fikk et dårlig forhold til min far. Siden han altid tokk hennsyn til henne. Vi fikk aldrig det forholdet til min far som jeg kunne ønske. Når det ble slutt med denne damen, prøvde min far å rette opp sine feil, men det var ikke så lett å tilgi, for det var gått formange år. Min far døde for 7 år siden i en alder av 59 år og jeg skulle ønske ting hadde vært andeledes.

 

Anonym poster: 5cceed97b9c6058354575b7618278d19

 

Hvor er jeg ingen god stemor? Jeg behandler alle barna likt, men han skal særbehandle sine barn... Forklar meg nærmere?

 

Anonym poster: e4c6b331f70242a49f760bc3667f8560

Skrevet

Til HI

 

Jeg tror du i dine yngre dager har levd i et kollektiv når du var student, hvor alle hadde hver sin hylle med sine egne ting. Du har kanskje tatt med dette videre i livet når det kommer til eie-rett... Dessverre er en familie et felleskap, kjøleskapet er også er også et felles-SKAP.. I en familie som det er mine-dine-våre barn, betyr ikke dette at hans barn ikke er din familie også.

 

Skjønner det er slitsomt med de helgene, men det er ditt hjem og dine regler. Om du vil lage frokost klokka 09.00 og han rundt 11 går det vel an å møtest på midten?? Frokost klokka 10

 

Mannen får betale all maten, pålegget, middager de helgene barna er der.

 

Og si at du skal ha friheten til å dusje i ditt eget hjem, og hvis dette er et problem bør dere bytte til sparedusj og til større varmtvannstank wink.png

 

Så burde barna lære seg og du lære deg å kunne leve og kose dere sammen uten så mye fokus på mitt, ditt, mine, dine våre

 

Hvor mange ganger må jeg skrive at jeg behandler alle barna likt, mens han særbehandler sine egne?

 

Dette med pålegget egrer meg, fordi det er faktisk kun nå jeg unner meg et annet pålegg, som da uheldigvis er litt dyrt, siden jeg ikke kan/bør spise salami, laks osv..

 

Jeg synes jeg kan få ha noe i fred nå som jeg er gravid og har begrensede muligheter. Skal jeg begynne å si at, nei, dere får ikke spise fenalår i jula eller spekemat til grøten og på brødskiva siden jeg ikke kan?

 

De kan spise så mye som jeg ikke kan, og da synes jeg at jeg kan får ha noe for meg selv som de ikke kan spise!

 

Missforstå meg dere som vill!

 

Anonym poster: e4c6b331f70242a49f760bc3667f8560

Skrevet

Til HI

 

Jeg tror du i dine yngre dager har levd i et kollektiv når du var student, hvor alle hadde hver sin hylle med sine egne ting. Du har kanskje tatt med dette videre i livet når det kommer til eie-rett... Dessverre er en familie et felleskap, kjøleskapet er også er også et felles-SKAP.. I en familie som det er mine-dine-våre barn, betyr ikke dette at hans barn ikke er din familie også.

 

Skjønner det er slitsomt med de helgene, men det er ditt hjem og dine regler. Om du vil lage frokost klokka 09.00 og han rundt 11 går det vel an å møtest på midten?? Frokost klokka 10

 

Mannen får betale all maten, pålegget, middager de helgene barna er der.

 

Og si at du skal ha friheten til å dusje i ditt eget hjem, og hvis dette er et problem bør dere bytte til sparedusj og til større varmtvannstank wink.png

 

Så burde barna lære seg og du lære deg å kunne leve og kose dere sammen uten så mye fokus på mitt, ditt, mine, dine våre

 

Og nei, jeg har aldri bodd i kollektiv.

 

Anonym poster: e4c6b331f70242a49f760bc3667f8560

Skrevet

Jeg må si jeg har litt vanskelig for å forstå hvorfor noen velger en de-og-oss-tenkning i denne sammenhengen. Her har det aldri falt noen av oss inn å tenke i andre baner enn at det er "oss". Noen ganger er oss-gruppen større, andre ganger mindre, men det er alltid bare "oss" som er her.

 

Hva mener du egentlig med at de "må" dusje? Og hva slags voksent menneske er du som ikke kan lage frokost når du står opp, men i stedet syns det er greit om et par tenåringer dikterer spisetidene dine? Og attpåtil skal du ha det til at det er tenåringene sin feil. Du er sikkert en kjempeflott martyr å ha i hus, men husk at alle martyrer velger sin rolle selv.

 

De er ikke tenåringer, Men 8 å 10 år. og det er samboer som bestemmer at vi ikke skal spise frokost med en gang siden barna hans ikke er vante med og spise før ca 2 timer senere.

 

Anonym poster: e4c6b331f70242a49f760bc3667f8560

 

Hvorfor i all verden bestemmer din samboer når du skal dekke bordet og hvor mange du skal dekke til? Man lager da for pokker mat når man vil som voksen, og det at din samboer på en eller annen magisk måte har blitt sjef over det, gjør deg ikke til mindre martyr. Dette er en situasjon du er vel så delaktig i å lage selv.

 

Vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men det er for han veldig viktig at hans barn og deres vaner og ønsker skal kommer fremfor alt.

 

Grunnen til at det har blitt slik er som jeg har sagt før for å bevare husfreden.

 

Og prøver jeg og si noe når vi er alene så er jeg urimelig som ikke kan vente et par timer med frokost, eller dusje en annen dag osv. HANS barn MÅ komme først liksom..

 

Anonym poster: e4c6b331f70242a49f760bc3667f8560

 

Si hva du vil, det er ditt liv, ikke mitt, og det blir sånn som du lager det.

Skrevet

Jeg har ikke lest hele tråden, men en del. Og dette høres jo bare sykt ut. I et forhold er man vel to likestilte parter, hvor ingen kan bestemme over den andre? Vi lever i 2012. Om du vil dusje så dusjer du vel bare? Hva skjer hvis du gjør dette "mot hans vilje"? Oga ngående pålegget, så er det vel bare å si at dette er ditt pålegg, punktum.

Skrevet

Jeg har ikke lest hele tråden, men en del. Og dette høres jo bare sykt ut. I et forhold er man vel to likestilte parter, hvor ingen kan bestemme over den andre? Vi lever i 2012. Om du vil dusje så dusjer du vel bare? Hva skjer hvis du gjør dette "mot hans vilje"? Oga ngående pålegget, så er det vel bare å si at dette er ditt pålegg, punktum.

 

Da blir han sur fordi det ikke er nok varmvann til at hans barn kan dusje lørdag. Men det skal jeg gi faen i nå, og dusje når jeg har behov for det.

 

Jepp, skal begynne og si det slik, enkelt og greit. Ingenting og diskutere. Jeg har kjøpt det for mine penger, det er min eiendom og jeg bestemmer.

 

Anonym poster: e4c6b331f70242a49f760bc3667f8560

Skrevet

Jeg får ikke lov en gang å ha et "eget" pålegg i kjøleskapet som hans (og mine) barn ikke får spise av. Siden jeg ikke kan spise spekemat så vill jeg ha noe som er litt dyrt som jeg kjøper kun til meg siden jeg har begrensede muligheter..

 

Åhh....!

 

HI

 

Anonym poster: e4c6b331f70242a49f760bc3667f8560

Akkurat den forstår jeg godt. Eget pålegg som bare en i huset får lov til å spise av fordi det er for dyrt og fint for de andre, er veldig sært og et sterkt signal om at du er viktigere enn dem.

 

Anonym poster: 3eaabcb0202373e4f7f0a15b124b4d64

Gjest SprøstektLøk
Skrevet

Kan ikke spise et annet godteri, drikke en annen brus enn hans barn på lørdagskvelden. Kan ikke dusje på lørdager siden da "må" hans barn dusje. Kan ikke lage frokost nesten med en gang vi er stått opp fordi hans barn liksom er vant med og vente et parr timer.. Osv. Osv

 

Anonym poster: e4c6b331f70242a49f760bc3667f8560

 

Dusjer de i flere timer da? :D

Gjest Ingen skal få!
Skrevet

Herregud da dere. Det er vel ikke noe stress med pålegger. Det handler ikke om at stebarna er mindre verdt, men at dette KUN er TS sitt. Er det så farlig? Kjøper dere aldri ting ungene ikke kan få?

 

Jeg leser at dette handler ikke om pålegget, men en pappa som ser sine barn sjeldent og derfor overkompanserer når de er der. Og da gjelder KUN hans barn, INGEN andre. Og det er feil!

 

Dusj, spis og kos deg HI, men at du orker å leve sånn er uforståelig

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...