Gå til innhold

Hva i all verden feiler det babyen min


Anbefalte innlegg

Skrevet

Han nekter å legge seg om kvelden, det er helt håpløst.. Har prøvd virkelig alt, men ikkje faen om den helvetes ungen vil sove... Er så jævlige lei.. Ungen er trøtt, gnir seg i augene og gjesper men niks... Kan få han til å sovne etter 45 min pupp i senge, da sover han i Max 20 min også har vi det gående i over to timer.. Da babler han, ler og skriker om kvarandre... Og viser store tydelige tegn på at han vil sove.. Prøver eg igjen å puppe han i søvn, stresser og kaver han helt ekstremt slår og kaver med armene, ligger og klorer hysteriske på meg eller dyna.. Slår med den ene armene med kraft og i rytme.. Hva i all verden er dette, autisme, ADHD eller noen andre sjukdommen... Har ikke hatt en jævla time for meg sjølv på over fem måneder.. Dette sliter så ekstremt på meg psykisk og fysisk... Blir kvalm og uvell av heile greia... IKKE VITS Å KOMME MED AT SÅNN ER DET Å HA BARN, FOR NEI DET ER DET IKKJE. HAR TO FRA FØR OG INGEN AV DEM HAR OPPFØRT SEG SÅ INNI HELVETES MED UMULIGE..

 

Anonym poster: ca534f1637e781197181e6272d9d6e19

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Er det bare da han skal sove det er umulig? Hvordan er han og legge på dagtid?

Jeg anbefaler deg og kontakte Balderklinikken i Oslo. Manuell terapeut Marc DeDecker. Det hjalp oss. :-) lykke til.

Skrevet

Hvordan er han på dagen? Sover han lange lurer eller kun korte "power-naps"?

 

Prøv manuellterapeut først for å sjekke om det kan være låsninger/stivheter i kroppen.

 

Det er kansje en løsning å se på når du legger han? Har han rukket å bli overtrøtt før du putter han til køys? Helst bør han lære å sovne selv, uten puppen i munnen.

 

Har akkurat prøvd akupunktur på min 6 mnd gamle anti-sover ;) Kan gi beskjed om jeg syns det funker.

Skrevet

Kan det være at han er plaget av refluks?

Skrevet (endret)

Om det er slik at du, forståelig nok, blir sliten og stresset ved leggetid så kan det være at det smitter over på barnet slik at han også blir stresset, pga. deg. Har du noen som kunne avlastet deg ved leggetid for å se om det hjelper?

Endret av Jule Fryd ♥
Skrevet

Huff og huff. Jeg kan bare si at jeg forstår frustrasjonen din. Og før noen kommenterer språkbruken, så må jeg bare si at jeg jaggu meg forstår godt den også - for akkurat sånn føles det når man aldri får et minutt for seg selv. Har det akkurat på samme måten, og i dag har det "toppet" seg for meg også. Jeg reagerer med å gråte, kaste ting i veggen (uten at noen ser det, altså) og raaaaaase, mens roer meg betraktelig før jeg går inn til lille igjen for attende gang i kveld. Så nå har far tatt over, jeg orker ikke mer i kveld, rett og slett.

 

Hvor gammel er barnet ditt? Her er mini 8 måneder, og oppfører seg mye likt som ditt. Dvs, her sovner hun relativt greit - men så går det en halvtime-time, og så er levenet igang. Da klarer hun ikke å finne roen igjen, kaster seg fra side til side, puppes i søvn, jeg prøver å lirke meg ut av senga, våkner igjen, hyyyyyling - og sånn går det.

 

Så jeg vet ikke om dette er vanlig eller ikke. Har også ei fra før som IKKE var slik i det hele tatt, så dette var nytt for meg også.

 

Men det er klart, jeg må nok innse (og kanskje du også?) at babyen blir påvirket av min sinnstilstand, så når jeg er stresset og sint, så påvirker dette nok på en negativ måte, i form av at de ikke finner roen. Muligens.

 

Men som sagt, jeg vet ikke - og håper at noen har noen gode tips, for de tas i mot med TAKK!

 

Anonym poster: d0429a40d2df2020b0d86ebbef0e0b4d

Skrevet

På dagen sover han Max to ganger 20 min, men er en blid gutt på dagen ellers.. Går til manuell terapeut... Første tegn til trøtt så er det rett i seng, har gjort samme ting kvar kveld i fem måneder... Men virker ikkje som han har smerter.. Er lissom bare tull føler eg.. Veit ikke mer ka eg kan gjere... Skal begynne å jobbe om ei uke og vurdere å knekke hånden mi sånn at eg slepper.. Sjuk tanke eg veit, men man blir desperat til slutt.. Skulle ønskenat ungen heller hadde hatt kolikk for da hadde det vert over for flere måneder siden...

 

Anonym poster: ca534f1637e781197181e6272d9d6e19

Skrevet

Har du fått inn fast rutine?Kanskje han allerede er overtrett når du prøver å legge han?Gir du han grøt, kan det være at det plager han? Tenker at han kanskje kan ha vondt i magen? Har han vært slik helt fra begynnelsen, eller er det kommet nå i ettertid?Ikke stress, husk at babyen merker det. Prøv å kos deg (selv om jeg vet det kan være vanskelig), og ikke vær redd for å spørr om barnepass. Kanskje du bare trenger litt søvn og tid til å hente deg inn.Prøv å snakk med helsesøster om dette. Ikke vær redd for å prate om det, få hjelp. Det er best for deg, babyen og de andre barna dine.Sender deg en klem, vet ikke hva som kan hjelpe.

 

Anonym poster: b935079446a1d5f9269f0fbf78809c63

Skrevet

Da har vi det helt likt anonym nr 6 .. Men kjendte eg blei enda mer deprimert når eg ser at jenta di er 8 måneder min gutt er 5 måneder det vil si enda flere måneder med helvete.. Må beklage ordbruken mitt men som du sier til slutt så er det nådd toppen.. Eg er egentlig tålmodig av meg og klarer fint en time og to.. Men for all del kan godt være han merker at eg er stressa.. Har prøvd å få andre til å ta han, da blir det bare værre.. Da skriker han ekstremt...

 

Anonym poster: ca534f1637e781197181e6272d9d6e19

Skrevet

HI: er du den samme som trollet om at du ikke ville ha guttebaby? ;)

 

Anonym poster: 9c954e4d12c5f3de734a2c92d3a02c28

Skrevet

Sover han lengre på dagen, om du er på trilletur? Min sover veldig dårlig på natta, om han ikke får nok søvn på dagen. Søvn avler søvn.

 

Håper dere snart får sove begge to!

 

Anonym poster: 08145ddfd00ad9935a73ce1601936b07

Skrevet

Han får grøt midt på dagen,, men får ikkje vondt i magen av det.. Og vi har ganske like dager så vil sei at me er inni rutiner.. Han har vert sånn hele veien, men noen perioder går det bedre.. Men må jobbe hardt kvar kveld... At en baby på fem måneder ikke sovner før tolv - ett om natta er langt i fra normalt... Nå har vi holdt på i 4 timer... Magen vrenger av tanken på det..

 

Anonym poster: ca534f1637e781197181e6272d9d6e19

Skrevet

Nei eg er ikke den hi.. Eg har tre gutter og elsker kvar og en av dem og kunne ikke tenkt meg å bytta... Så nei absolutt ikke...

 

Anonym poster: ca534f1637e781197181e6272d9d6e19

Skrevet

Da har vi det helt likt anonym nr 6 .. Men kjendte eg blei enda mer deprimert når eg ser at jenta di er 8 måneder min gutt er 5 måneder det vil si enda flere måneder med helvete.. Må beklage ordbruken mitt men som du sier til slutt så er det nådd toppen.. Eg er egentlig tålmodig av meg og klarer fint en time og to.. Men for all del kan godt være han merker at eg er stressa.. Har prøvd å få andre til å ta han, da blir det bare værre.. Da skriker han ekstremt...

 

Anonym poster: ca534f1637e781197181e6272d9d6e19

 

Fullstendig forståelig med ordbruken. Jeg har ikke bare skrevet, men SKREKET verre ord i dag inni puter etc. Så den er grei, haha.

 

Men du, for å "trøste" litt: det har gått litt opp og ned hos oss, altså. Det er ikke ALLTID like ille, men jeg tror nok jeg kan telle på begge hendene de gangene hun har sovet fra jeg legger henne til jeg legger meg selv, uten avbrudd. Alle sa at det kom til å bli bedre, men veeeel...

 

I tillegg er hun utrolig var for lyder, er din også det? Hvis hun har sovnet, og vi har besøk feks, så våkner hun glatt av at det prates. Eller hvis en bil starter opp utenfor soverommet, kan hun også våkne av det. Dette hadde i og for seg vært greit nok dersom hun klarte å sovne av seg selv igjen, eller vi bare kunne gå inn og bre på henne igjen, men NOPE! da er hylinga igang.

Og da gir hun seg ikke før hun får pupp.

 

Jeg har tidligere spurt her inne om råd ang. en mild "skrikekur", men da fikk jeg det i klartekst at skriking overhodet ikke er akseptabelt. Men hva gjør man da? Det frustrerende er jo at verden dessverre ikke stopper opp, klær skal henges opp, vaskemaskinen skal tømmes, lekser skal gjøres (storesøster), huset skal ordnes... for slike ting har jeg ikke sjanse til å gjøre på dagtid når hun "sover", for da er det for det første snakk om korte dupper - samt at hun våkner bare jeg tenker på å støvsuge.

 

Så ja, FRUSTRERT!

 

Og jeg er som deg, også i bunn og grunn ganske tålmodig, men dette spiller på strenger jeg ikke helt visste at jeg hadde.

 

Anonym poster: d0429a40d2df2020b0d86ebbef0e0b4d

Skrevet

HI: er du den samme som trollet om at du ikke ville ha guttebaby? ;)

 

Anonym poster: 9c954e4d12c5f3de734a2c92d3a02c28

 

Hva slags svar er DET, da? Hvordan i all verden klarte du å koble hovedinnlegger til dette?!

 

Anonym poster: d0429a40d2df2020b0d86ebbef0e0b4d

Skrevet

Ja han er var på lyder dei første timene han sover, men viss han først har sovna godt tåler han mye lyder... Ja begynner å bli lei alle som sier at det blir bedre... For det virker ikke sånn.. Nei må vell inn med puppen igjen... Takk for utblåsning... :)

 

Anonym poster: ca534f1637e781197181e6272d9d6e19

Skrevet

HI: er du den samme som trollet om at du ikke ville ha guttebaby? ;)

 

Anonym poster: 9c954e4d12c5f3de734a2c92d3a02c28

 

Hva slags svar er DET, da? Hvordan i all verden klarte du å koble hovedinnlegger til dette?!

 

Anonym poster: d0429a40d2df2020b0d86ebbef0e0b4d

 

Skrivemåten..

 

Anonym poster: 9c954e4d12c5f3de734a2c92d3a02c28

Skrevet

Ser dere diskuterer litt ang milde skrikekurer, så vil bare komme med et innspill der.

 

Jeg har to barn som begge hadde kolikk til de var omkring 3-4 mnd. Dvs de nektet å sove selv, og skrek hele kvelden og natten selv om vi bar på dem. Dette resulterte jo i at de ikke ble vant til å sove alene.

Etterhvert klarte vi ikke fortsette på den måten, og begynte med hva noen her vil kalle skrikekur. Vi la barnet i sengen, og satte oss ved siden av uten å gi noe form for oppmerksomhet. Sang gjerne mens jeg satt der, men unngikk øyekontakt. For hver kveld flyttet jeg stolen lengre og lengre ut av rommet, og barnet sovnet raskere og raskere for hver kveld. Den dag i dag er det bare å putte ungene i sengen, lese, synge og godnattklem før vi går ut av rommet, og hører ingenting før neste morgen.

 

Men vil understreke at vi ikke startet med dette før de var omkring 8 mnd.

 

Anonym poster: a018925a567f78bf91f8c162d9d737a4

Skrevet

Sånn hadde vi det også... Både språkbruk og frustrasjon er fullt forståelig!

Først var det kollikk. Så var det låsing i nakken. Etter det var det mandler og falsk mandler som førte til søvn apne. Vi fikk operasjon til ham før han var to år og han begynte først å legge seg når han var over to år! Dvs at da sovnet han av seg selv i sin seng etter ett par minutter. Han sover urolig og sjelden en hel natt så nå har vi vært til manuellterapaut igjen og de har funnet en ny låsning mellom skulderbladene så det jobbes med nå...

 

Vi prøvde ferbers metode i samråd med lege... Det var helt grusomt og resulterte i at han ble redd... Men for oss ville det ikke hjulpet uansett siden han hadde andre ting som gjorde at han ikke sov (vi visste ikke det da). Det kan jo være det fungerer for dere. Anbefaler det egentlig ikke siden vi kom dårligere ut av det, men vet jo at det har fungert for mange. Og de som ikke har opplevd å ha et søvnløst barn fordømmer det totalt...

 

Vi kjøpte også gyngeføtter til sengen hans så vi kunne gynge ham i søvn... Fungerte litt for å få ham til å sovne, men han voknet jo igjen etter en liten stund uansett.

 

Vi kjøpte bambus pose til å putte ham i så han ikke skulle reise seg hele tiden osv

den likte han veldig godt og fant lettere roen inni den. Når den ble for liten måtte han ha den i sengen som "kos" en god stund før vi kunne pakke den vekk ;)

 

Spilledåse på babycallen fungerte også bra, den har han ennå(nå er han tre år)

 

Ble veldig langt dette, men her ser du hva vi gjorde utenom byssing, pupping og alt det vanlige. Jeg tror at hadde det ikke vært for at han var så plaget så hadde disse tingene fungert. Men at du bør være åpen for at det kan være din også har plager som gjør at han sover dårlig. Vi kjempet lenge for.å bli hørt av legene men når de endelig hørte etter gikk det.fort i svingene for det viste seg at

et var ganske alvorlig det.som fulgte med mandlene og den operasjonen han måtte ha. Så han ble operert med 40 i feber og beskjed om at vi kan ikke vente...

 

Ønsker dere lykke til og sender tolmodighet til det løser seg!

 

Anonym poster: 7ae18dd3eb5699a1599ef03e2ca8d1b9

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...