Hvordan si ifra?

[Anonym bruker]

Min mor har fått kreft i bukspyttkjertelen og er kalt inn til samtale på sykehuset. Mannen hennes er en slappfisk som ikke våger bli med inn til samtalen, og da står vi igjen med søsteren min og meg, for noen må hun jo ha med seg.

 

Jeg er såpass oppegående at jeg er forberedt på hva dette betyr, prognose etc, og jeg er såpass "tøff" som type at selv om jeg synes dette er forferdelig leit er jeg 110% sikker på at jeg takler å være støttespiller for henne gjennom denne tiden.Jeg er blitt litt isolert fra resten av familien (mye pga min i overkant "rett på sak" holdning) og det gjør denne situasjonen veldig mye vanskeligere.

Min storesøster er en litt forsiktig, stille og følsom type, øm og snill som dagen er lang (selv om vi desverre ikke er venner lengre på grunn av noe grums i fortiden), hun fødte barn nummer 3 for under ett halvt år siden og har ett utall sykmeldinger for lette depresjoner bak seg. Min mor har fortalt meg at min storesøster har tilbudt seg å bli med, og hun har takket ja til det. Jeg mener virkelig ikke å være besserwisser og tro jeg skjønner alt så fordømt mye bedre enn andre, men jeg er livredd for at søss skal knekke helt sammen om samtalen fører dit jeg desverre er overbevist om at den vil gå, og dermed gjøre hele situasjonen (om mulig) enda verre for mor.

Jeg har tilbudt meg å bli med jeg også, om mor ønsker det. Hva mer kan jeg gjøre, egentlig? Min søster vil klikke om jeg antyder at hun ikke takler det og moren min er helt i fornektelse og har null forståelse for alvorlighetsgraden av samtalen hun er kalt inn til. Noen som har forslag? Eller skal jeg bare la det ligge?

 

Anonym poster: 4c02f9a1d3c6c4a072c6cfa33ca2b229

[Lykke Fryd ♥]

Jeg hadde ikke sagt noe eller lagd noe "støy" rundt dette. Jeg tror ikke at din mamma trenger det akkurat nå.

[Anonym bruker]

Skriv en mld til søsteren din og forklar at du også gjerne vil være med for å støtte deres mor og at du regner med at uvennskapet dere i mellom kan gjenopptas når deres mor ikke er til stedet..

 

Jeg var med mannen min inn på en samtale da han hadde kreft og måtte gjenfortelle alt flere ganger etter at vi reiste derifra. Det er viktig å ha med seg øre og noen som kan spørre spørsmål fordi det er ikke alltid den pårørende får med seg en døyt.

 

Dessuten så skriver du i bunn og grunn at du vil være med for å støtte din mor, om dere er to eller tre så spiller vel det ingen rolle?

Hva kan søsteren din gjøre a? bli uvenn med deg å ikke snakke mer med deg?? Vent, det har jo allerede skjedd....

 

 

 

 

 

 

Anonym poster: 7d2cf7d6b1556b3e1f7e13ea855b0521

[Audix78]

La det ligge. Kanskje både din søster og mor finner nye styrker i seg selv.

[Anonym bruker]

Nei, jeg burde understreket det, hva kan jeg gjøre for å si ifra uten at det blir støy.

Mor vil ikke ha med oss begge nettopp pga vår forhistorie...

 

 

 

Anonym poster: 4c02f9a1d3c6c4a072c6cfa33ca2b229

[rytme]

Jeg synes at du skal tilby deg å bli med du også, og så la det være opp til din mor.

 

Jeg synes ikke du skal si noe om din søster burde være der eller ikke...

[Anonym bruker]

Det er kanskje i en sånn tid at det er på tide at du og søsteren din blir venner igjen?

 

Anonym poster: 01d859a3309e06997abe51a0a2c778a8

[Anonym bruker]

Det er kanskje i en sånn tid at det er på tide at du og søsteren din blir venner igjen?

 

Anonym poster: 01d859a3309e06997abe51a0a2c778a8

 

Nei det kommer desverre ikke til å skje, da hendelsen som utløste uvennskapet er altfor drøy til at noen av oss noengang kommer til å kunne starte på nytt. Og det er uansett ikke poenget om vi blir venner eller ikke, jeg vil bare at mor skal ha det godt, og føle seg elsket og ivaretatt, i denne vanskelige situasjonen, Jeg kommer til å la det ligge, tror jeg, da det siste jeg ønskler er å starte en ny feide nå.

 

Anonym poster: 4c02f9a1d3c6c4a072c6cfa33ca2b229