Er så lei meg selv.

[Anonym bruker]

Jeg har hatt en vanskelig barndom og merker mer og mer at jeg skulle satt pris på oppmerksomhet og ikke bare bortskyving i barndommen, for nå har det blitt slik at jeg føler meg ikke velkommen om ingen inviterer meg, og ikke "hjemme" noen steder heller.

Altså, jeg kan ikke bare ta opp mobilen og sende sms og avtale at jeg kommer innom til noen, for da føler jeg meg til bry.

 

Om andre tilslutt sier at jeg ikke trenger å komme å hjelpe de, føler jeg meg udugelig og ikke satt pris på.

 

Om det er sur stemning der jeg er, tror jeg at det er jeg som er grunnen.....

 

Slitsom å ha det sånn! *Utblåsning*

 

Anonym poster: 217a2041704799ab2a05b3f4aa79a56f

[Anonym bruker]

Vet hvordan du føler det. Hadde det slik i årevis.

 

Er selv kommet til det punktet der jeg absolutt ikke ønsker å være sosial i det hele tatt. Blir irritert over mennesker helt uten grunn. Rart egentlig, har vært ganske desperat etter venner et halvt liv, men når jeg endelig får noen, orker jeg ikke lenger folk. Er nok blitt en vane å være alene. Nå er det jeg som skyver folk unna. Men det syns jeg er et vesentlig mindre problem.

 

Anonym poster: b55a2b05dae0263714de9feba090dd0d

[Anonym bruker]

Jeg og kan bli irritert over mennesker, men dette er da mor, far og slekt. Men det som er verst er jo at det er jeg som sitter med dårlig samvittighet av alt! Altså, at jeg har gjort noe galt.

 

Derfor er jeg også mer innesluttet da jeg føler at alle sender meg blikk om å gå inn og gjemme meg..

 

Anonym poster: 355ab2ad432c5714ca2ae2bdfcd8bf7f