Anonym bruker Skrevet 29. november 2012 #1 Skrevet 29. november 2012 bry seg bare om noen av sine biologiske barn?? Og ikke de andre biologiske barna??? Anonym poster: 1289225fb64a8a6c78c7add2fce9f205
Gjest Sekretøsa Skrevet 29. november 2012 #2 Skrevet 29. november 2012 Det har jeg lurt på i mange år og..... Har en far som ikke kjenner hverken meg eller ungene mine.
Anonym bruker Skrevet 29. november 2012 #3 Skrevet 29. november 2012 Jeg lurer på det samme ift min far... Anonym poster: 01d76e58b0d144373f05d472af694a00
Anonym bruker Skrevet 29. november 2012 #4 Skrevet 29. november 2012 Samme med min far også... Jeg eksisterer tydeligvis ikke for ham. Anonym poster: 4b4886775ffe2a72867782ca367e2807
Anonym bruker Skrevet 29. november 2012 #5 Skrevet 29. november 2012 Jeg tror det er noe vi som kvinner ikke klarer helt å forstå. Vi bærer barnet i magen i ni måneder, mens mannen strengt tatt ikke trenger å delta mer enn noen få minutter for å bli far. Om man etter f.eks et ons ikke føler seg som far når det ni måneder senere kommer et barn, så skjønner jeg forsåvidt det. SIer ikke at det er riktig, men det er en situasjon vi aldri, noensinne vil komme i som kvinner, så ikke lett å skjønne. Anonym poster: 5ba8fce2dae421a787196a33cbcde0dc
Anonym bruker Skrevet 29. november 2012 #6 Skrevet 29. november 2012 her sier bf at han ikke valgte biologisk barn han ville prioritere (begge barna hans er nesten like gamle) men realiteten er at han valgte ett barn og bryr seg knapt om det jeg har...skjønner det ikke.. Anonym poster: cf0b40e9a9779fe6571af3a9ba3a2143
Anonym bruker Skrevet 29. november 2012 #7 Skrevet 29. november 2012 Jeg tror det er noe vi som kvinner ikke klarer helt å forstå. Vi bærer barnet i magen i ni måneder, mens mannen strengt tatt ikke trenger å delta mer enn noen få minutter for å bli far. Om man etter f.eks et ons ikke føler seg som far når det ni måneder senere kommer et barn, så skjønner jeg forsåvidt det. SIer ikke at det er riktig, men det er en situasjon vi aldri, noensinne vil komme i som kvinner, så ikke lett å skjønne. Anonym poster: 5ba8fce2dae421a787196a33cbcde0dc Akkurat den varianten har jeg lettere for å forstå. Men jeg forstår det ikke når en mann plutselig ikke lenger gjør noe for å ha første kull med barn i livet sitt når han får nytt kull med ny dame... Det å skru av følelsene slik, det forstår jeg ikke. Min har også ordnet det slik to halvsøsken får arv, vi to andre får trolig ikke noe pga måten han har ordnet seg på. Slike menn er følelsesmessig amputerte etter min mening... Anonym poster: 01d76e58b0d144373f05d472af694a00
HeleneBeate Skrevet 29. november 2012 #8 Skrevet 29. november 2012 Det blir da deres tap, når gubbene sitter der på gamlehjemmet og skulle ønske de hadde holdt kontakten med barna sine. Men, da er det jo forsent..
HeleneBeate Skrevet 29. november 2012 #9 Skrevet 29. november 2012 Jeg tror det er noe vi som kvinner ikke klarer helt å forstå. Vi bærer barnet i magen i ni måneder, mens mannen strengt tatt ikke trenger å delta mer enn noen få minutter for å bli far. Om man etter f.eks et ons ikke føler seg som far når det ni måneder senere kommer et barn, så skjønner jeg forsåvidt det. SIer ikke at det er riktig, men det er en situasjon vi aldri, noensinne vil komme i som kvinner, så ikke lett å skjønne. Anonym poster: 5ba8fce2dae421a787196a33cbcde0dc Akkurat den varianten har jeg lettere for å forstå. Men jeg forstår det ikke når en mann plutselig ikke lenger gjør noe for å ha første kull med barn i livet sitt når han får nytt kull med ny dame... Det å skru av følelsene slik, det forstår jeg ikke. Min har også ordnet det slik to halvsøsken får arv, vi to andre får trolig ikke noe pga måten han har ordnet seg på. Slike menn er følelsesmessig amputerte etter min mening... Anonym poster: 01d76e58b0d144373f05d472af694a00 Kan han helt utelukke arv til sine biologiske barn? Har hørt at en mor/far kan begrense barns arv oppad til en mill. Men, ikke helt utelukke barna fra fars/morsarven.
Anonym bruker Skrevet 29. november 2012 #10 Skrevet 29. november 2012 Jeg tror det er noe vi som kvinner ikke klarer helt å forstå. Vi bærer barnet i magen i ni måneder, mens mannen strengt tatt ikke trenger å delta mer enn noen få minutter for å bli far. Om man etter f.eks et ons ikke føler seg som far når det ni måneder senere kommer et barn, så skjønner jeg forsåvidt det. SIer ikke at det er riktig, men det er en situasjon vi aldri, noensinne vil komme i som kvinner, så ikke lett å skjønne. Anonym poster: 5ba8fce2dae421a787196a33cbcde0dc Akkurat den varianten har jeg lettere for å forstå. Men jeg forstår det ikke når en mann plutselig ikke lenger gjør noe for å ha første kull med barn i livet sitt når han får nytt kull med ny dame... Det å skru av følelsene slik, det forstår jeg ikke. Min har også ordnet det slik to halvsøsken får arv, vi to andre får trolig ikke noe pga måten han har ordnet seg på. Slike menn er følelsesmessig amputerte etter min mening... Anonym poster: 01d76e58b0d144373f05d472af694a00 Det jeg skjønner nesten enda mindre av er de damene som vil være sammen med disse mennene! Er de så korka at de tror at han ikke kan gjøre det samme mot dem? Anonym poster: 5ba8fce2dae421a787196a33cbcde0dc
Anonym bruker Skrevet 29. november 2012 #11 Skrevet 29. november 2012 Jeg tror det er noe vi som kvinner ikke klarer helt å forstå. Vi bærer barnet i magen i ni måneder, mens mannen strengt tatt ikke trenger å delta mer enn noen få minutter for å bli far. Om man etter f.eks et ons ikke føler seg som far når det ni måneder senere kommer et barn, så skjønner jeg forsåvidt det. SIer ikke at det er riktig, men det er en situasjon vi aldri, noensinne vil komme i som kvinner, så ikke lett å skjønne. Anonym poster: 5ba8fce2dae421a787196a33cbcde0dc Akkurat den varianten har jeg lettere for å forstå. Men jeg forstår det ikke når en mann plutselig ikke lenger gjør noe for å ha første kull med barn i livet sitt når han får nytt kull med ny dame... Det å skru av følelsene slik, det forstår jeg ikke. Min har også ordnet det slik to halvsøsken får arv, vi to andre får trolig ikke noe pga måten han har ordnet seg på. Slike menn er følelsesmessig amputerte etter min mening... Anonym poster: 01d76e58b0d144373f05d472af694a00 Kan han helt utelukke arv til sine biologiske barn? Har hørt at en mor/far kan begrense barns arv oppad til en mill. Men, ikke helt utelukke barna fra fars/morsarven. Hvis han passer på å fordele ting på de andre barna så lenge han er klar i hodet og frisk selv, så kan han det. Han gir bort eller "selger" ting til dem. Da er det ikke noe igjen av verdi til oss andre... Alle skal vel dele det som står i hans navn den dagen han går bort, men siden jeg tror det er mest gjeld på det som står igjen, så blir nok ikke det noe som helst.. Hans valg.... og kone nr to har gått fra ham..... Anonym poster: 01d76e58b0d144373f05d472af694a00
Gjest Ingen skal få! Skrevet 29. november 2012 #12 Skrevet 29. november 2012 Lurer jeg og.. Pappa bryr seg ikke om meg og familien... Bare eldste sønnen sin.. Tragiske mann
Anonym bruker Skrevet 29. november 2012 #13 Skrevet 29. november 2012 Jævla dritt sekker !! Anonym poster: 1289225fb64a8a6c78c7add2fce9f205
HeleneBeate Skrevet 29. november 2012 #14 Skrevet 29. november 2012 Jeg tror det er noe vi som kvinner ikke klarer helt å forstå. Vi bærer barnet i magen i ni måneder, mens mannen strengt tatt ikke trenger å delta mer enn noen få minutter for å bli far. Om man etter f.eks et ons ikke føler seg som far når det ni måneder senere kommer et barn, så skjønner jeg forsåvidt det. SIer ikke at det er riktig, men det er en situasjon vi aldri, noensinne vil komme i som kvinner, så ikke lett å skjønne. Anonym poster: 5ba8fce2dae421a787196a33cbcde0dc Akkurat den varianten har jeg lettere for å forstå. Men jeg forstår det ikke når en mann plutselig ikke lenger gjør noe for å ha første kull med barn i livet sitt når han får nytt kull med ny dame... Det å skru av følelsene slik, det forstår jeg ikke. Min har også ordnet det slik to halvsøsken får arv, vi to andre får trolig ikke noe pga måten han har ordnet seg på. Slike menn er følelsesmessig amputerte etter min mening... Anonym poster: 01d76e58b0d144373f05d472af694a00 Kan han helt utelukke arv til sine biologiske barn? Har hørt at en mor/far kan begrense barns arv oppad til en mill. Men, ikke helt utelukke barna fra fars/morsarven. Hvis han passer på å fordele ting på de andre barna så lenge han er klar i hodet og frisk selv, så kan han det. Han gir bort eller "selger" ting til dem. Da er det ikke noe igjen av verdi til oss andre... Alle skal vel dele det som står i hans navn den dagen han går bort, men siden jeg tror det er mest gjeld på det som står igjen, så blir nok ikke det noe som helst.. Hans valg.... og kone nr to har gått fra ham..... Anonym poster: 01d76e58b0d144373f05d472af694a00 Det hadde han kanskje godt av? At hun andre stakk? Hadde han derimot vært smart, hadde han vært mer ivaretagende overfor sine nærmeste. Det vil jo komme han tilgode senere i alderdommen.
Anonym bruker Skrevet 29. november 2012 #15 Skrevet 29. november 2012 biologiske faren til mitt barn er sånn. Han har et barn fra før som var laget av kjærlighet, mens mitt barn var bare laget i fylla, var iallefall den forklaringen jeg fikk. Dette barnet var ikke i hjerte hans. men jeg er så heldig som har funnet en mann som behandler barnet som sitt eget, sier han er pappaen når noen spør osv. Anonym poster: 212900e001cad566c9407260873de52c
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå