Kan far kreve 50-50 for barn på 2 og 5 år?

[Anonym bruker]

Jeg og barnefaren gikk fra hverandre i desember i fjord. Han har hatt dem annenhver langhelg (torsdag ettermiddag til mandag morgen) siden juli i år. (han hadde dem tre ganger fra desember i fjord til juli pga reising i jobben sin)

 

Vi har virkelig sliti med å samarbeide siden bruddet. Han har vært lite interessert i å delta i ansvaret, være tiljengelig osv.

Barnefar fikk ny dame i januar, å de flyttet sammen i mars.

 

I oktober så ble jeg banket opp av min daværende kjæreste, så det var lite hyggelig.... Jeg spurte da om han kunne ha barna litt ekstra akkurat i den perioden, slik at jeg kunne komme meg litt... Da måtte jeg betale han 3000kr for å ha dem 4 dager ekstra den mnd, for at han skulle gå med på det....

 

På mitt svakeste så bringer han 50 50 på banen. Jeg sier vi kan prøve det i denne perioden, å se hvordan det går... Så vi prøver, muntlig avtale. Etter at barna hadde vært der en uke, så har tar han ikke telefonen, jeg får ikke vite noe om hvordan det har gått osv.

 

Eldstemann sier han ikke vil være der, at han savnet meg hele tiden, at han ikke kjenner "pappa og *******" å dermed ikke tør å si ifra om det er noe til dem... Sier at pappa og ******* sier at mamma er syk i hodet, å at det er synd på dem.

 

Når barna liksom skal tilbake dit igjen for å være der en uke til, etter å ha vært en uke hos meg, så gråter eldstemann seg i søvn de to siste kveldene.. Jeg ligger hos han hele tiden, hvor han om og om igjen sier han ikke vil til pappa, at han vil bo hos meg... Jeg ringer og ringer faren, men får ikke noe svar. Sender så en melding å ber han ringe meg når han har mulighet, å at det gjelder 50 50.

Får da melding tilbake tre timer senere: Da henter vi barna på torsdag. Timen til fam. kontoret står fortsatt.

 

(altså at han avslo 50 50 avtalen der og da.) inntil videre..!? Vanskelig og tolke.

 

Nå skal vi nå hvertfal til fam. kontoret på mandag. Jeg har prøvd å få tak på hva temaet blir til mandag, men det nekter han å svare på.

Sier litt om kommunikasjonen......

 

 

Jeg har en sterk følelse av at han skal prøve å kreve 50-50. Så da vil jeg vite hva jeg kan forvente meg..?

 

Jeg og barna bor der de har bodd hele livet, eldste begynner på skolen til høsten sammens med de han har gått med i bhg i alle år. Det er her han har alle venner osv.

Faren flyttet til en annen kommune som er 20 min unna. Han og samboeren bor midt i sentrum av en by, hvor barna ikke har eget soverom men sover på samme rom som dem.

 

Faren tvinger meg til å måtte hente og levere barna fordi han ikke har råd til bensin.

 

Han har aldri vært med å kjøpe noe som helst til barna. Ikke ett eneste plagg eller noe.

 

Eneste han har fokusert på hele veien er penger penger penger, å ikke noe annet. Jeg måtte som sagt betale han 3000 kr for at han skulle ha dem 4 dager ekstra, fordi jeg trengte hjelp....

 

 

Hva tenker dere? Kan jeg risikere at det blir 50 50 mot "min" vilje?

 

MVH. Usikker.

 

Anonym poster: b9ba5d9b0096d623f7259a50caa621aa

[nerdybirdy]

Nei, du kan nekte :-)

[Anonym bruker]

Jeg tviler veldig sterkt på at han klarer å få igjennom en 50/50 ordning!

 

Først og fremst basert på 2-åringen, det er absolutt ikke anbefalt når de er så unge. Og de splitter heller ikke opp søsken. I tillegg har barna ikke hatt noe særlig forhold til faren sin over lengre perioder, og det kan også spille inn.

 

Stå på alt ditt, skriv en huskeliste før du går på møtet og tenk at du kjemper for ungene dine. Masse lykke til!

 

Anonym poster: 5d1c12c9256e53bb7d3e72ddd64ee7af

[nerdybirdy]

du kan nekte på at barna flytter ut av sitt nærmiljø. Dersom det er lang skole- barnehagevei fra far kommer han aldri til å fa 50-50

[Anonym bruker]

han kan jo kreve det, men er ikke sikkert han får det igjennom.

 

Det jeg ville gjort var å skrive opp alt som har skjedd siden bruddet. Ikke fordi du skal bruke det, men da har du noe å komme med uansett hva han tar opp.

 

Du kan og ringe fvk og spørre om hva dere skal ta opp.

 

Fikk som råd av en som har vært gjennom det før at si minst mulig, la han si alt og da synker han som regel sin egen båt.

 

Jeg ville nesten prøvd alt jeg kunne å nekte samvær totalt siden han og samboeren sier stygge ting om deg og barna ikke vil dit. Samværet skal være for barnets beste.

 

Huff jeg føler så med deg, lykke til

 

Anonym poster: f59c9681b7dd91c2da2e7e31b212ede0

[Isola&Lille+julegave]

Det er ikke anbefalt 50:50 for så små barn. Stå på ditt, fortell på fvk at barna gråter og er fortvilet for at de ikke vil til pappaen sin, og at barna forteller at han snakker stygt om deg. Viktige poenger!!! Det er i loven samværeforelderen som har ansvar for henting og bringing til og fra samvær. Det han kan kreve er at dere deler bensinutgifter.

Pass deg for han der. Vær forsiktig med hva du sier, spar på alt, skriv ned alt. Og sett deg inn i regelverket! Spør gjerne om ene-time på fvk for veiledning!

Masse lykke til!!

[Anonym bruker]

Fvk vil ikke anbefale 50/50, ihvertfall ikke til barn under fire år. Dersom det skulle bli en rettsak vil det ikke bli dømt 50/50 til barn under syv år.

 

Anonym poster: ddba2ad9dbdca0a3d5b1ae418c392e98

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar...

Ja tenkte å skrive opp flere punkter, så jeg har det på papiret i tilfelle ett eller annet.

 

Ja skal virkelig la han prate først, å høre hva han har for noe spennende å komme med....

 

Jeg kommer til å nekte 50 50 for barnas skyld, å det kommer jeg til å kjempe for til jeg går under.

 

 

En annen faktor er jo at fra nyåret nå igjen så kommer han til å reise 2-3 uker i mnd fram til juli igjen. Å påstår da at han haskal løse det med at dama hans skal ha dem mens han er borte!Hva er det han tror?!

HI

 

Anonym poster: b9ba5d9b0096d623f7259a50caa621aa

[Anonym bruker]

Takk igjen for gode svar.

 

Jeg har aldri sagt ett vondt ord om hverken faren eller samboeren. Når jeg satt med eldstemann i fanget som lå i fosterstilling, hylskrikende hvor han sa at "Pappa vil ikke ha oss noe mer, pappa er ikke glad i oss mer, pappa er borte" i februar mnd, da eldstegutten var forferdelig såret over at pappa ikke holdt løftene sine for ørtne gang ang. å sitte 5 minutter på skype med dem. (dette skjedde ikke en eneste gang, men han fortsatte å love)

 

Da satt jeg (egentlig fly forbanna på faren) å BARE snakka godt om han. Jeg kommer med unskyldninger på unskyldninger til barna for å redde skinnet til faren.

 

Å sånn syns jeg det skal være.

 

Jeg ser hvor fortvilet eldstesønnen er etter hver gang han har vært der borte. Han vil først ikke snakke med meg. Jeg ser jo lang vei at han bærer på noe han syns er vanskelig å si. Så jeg sitter ofte med han i opptil 3 timer, hvor han da braser ut i gråt om hva pappa og ingeline, farmor og farfar og tante har sagt om mammaen hans... å så er det såklart "IKKE SI TIL PAPPA AT JEG HAR SAGT DET MAMMA!" ......

 

Jeg ville ALDRI utsatt barna mine for å måtte høre slike ting om forelderen sin!! aldri!!

 

HI

 

Anonym poster: b9ba5d9b0096d623f7259a50caa621aa

[Gjest Antarctica]

Etter din beskrivelse høres det ut til at barna bør se minst mulig til den fyren.

 

Å melde på sin nye samboer som avløser for seg selv når han reiser bort blir bare helt absurd. Det er da ikke henne de savner og skal bli kjent med.

 

Syns du skal si at siden samarbeidet funker såpass dårlig vil det være katastrofe å utvide til delt bosted. Man skal samarbeide MEGET godt før 50/50 blir en god løsning, og da er det f eks et grunnleggende utg.pkt at ALLE avtaler holdes, at han er å treffe på telefon så sant han kan, at han ikke slenger dritt osv osv i det uendelige. Det gjenstår MIL før dere er på det stadiet at delt bosted vil funke. I tillegg til at de et for små.