Kan barnehagen bruke dette mot meg...

[Anonym bruker]

...i en mulig barnevernssak eller lignende?

 

Jeg er aleneforsørger, ung og sliter psykisk. I tillegg har jeg mistet jobben min. Kommer derfor til å ha barnet mitt kortere i barnehagen hver dag (ikke fra 8 - 16 lenger, kanskje fra 9 - 15). Går til terapi og har mulighet for å starte på antidepressiva om det blir verre.

 

Fungerer greit hjemme. Klarer å følge opp barnet på det viktigste. Har litt mindre energi enn jeg burde ha, vi besøker kanskje mindre enn den "vanlige" familien. Har ikke stort nettverk, men bruker barnepassere aktivt når de er tilgjengelige (ca. 1 gang i mnd noen timer om dagen/natten).

Oppsigelsen vil ikke gå mye utover økonomien. Vi kan fortsette å leve som før, med små innskrenkninger.

 

Har vært sykemeldt mer eller mindre hele høsten og vinteren (fortsatt sykemeldt og kommer itl å forlenge den). Tror barnehageansatte begynner å undres litt over at jeg ikke har lever til helt faste tider hver dag, men kommet og gått litt hipp som happ (noen dager lever jeg sent, og henter sent, istedet for å levere tidlig og hente sent).

 

Nå skal jeg ha foreldresamtale og vurderer å fortelle om dette, samt at barnet kommer til å begynne å bli kjent med faren sin snart.

 

Grunnen til at jeg ønsker å fortelle er at de kan være en ekstra ressurs i å se etter adferdsproblemer eller om barnet blir påvirket av mine psykiske problemer, og dermed være med på å løse/varsle om dette i et tidlig stadie. Rett og slett at de er en ekstra hjelp for meg siden barnet er i barnehagen mange timer om dagen.

 

Problemet er bare at jeg er litt bekymret de kommer til å bruke dette mot meg i form av å tolke alt det gale toåringen gjør som en konsekvens av mine problemer. Om barnet f.eks. dytter et annet barn (engangshendelse) fordi hun tester ut grenser og har sett eller opplevd dette mot seg selv tidligere, så tolker de umiddelbart at jeg er en mor som trenger veiledning hjemme. Kan det skje? Eller er de ansatte (ped. lederne) så profesjonelle at de vet hva de skal se etter? Våre ped ledere har jobbet i barnehage lenge, og jeg oppfatter det slik at de er veldig flinke i det daglige og i vanlige aktiviteter. MEN, en venninne av meg med barn i samme avdeling (barnet har en del diagnoser) forteller meg at de ikke tar noe av det hun sier på alvor (barnet må f.eks. få helmelk pga. et av diagnosene, men det har ikke barnehagen fulgt opp).

 

Så jeg lurer rett og slett på, bør jeg tie om dette (har egentlig ikke lyst til å skjule det) eller kan jeg trygt snakke åpent om det med ped. leder uten å være redd for at barnevernet blir koblet inn for små bagateller?

 

Jeg vet selv jeg er en god mor, og har ingenting å frykte for barnevernet, men det ville nok blitt en ekstra belastning (pga. allerede lettere psykiske problemer) for meg siden jeg tidligere har vært igjennom et korrupt barnevernssystem som førte til at overordnede for barnevernet fikk sparken (ble flyttet til annen avd. der hun ikke lenger jobber med mennesker) pga. denne saken.

 

Anonym poster: 74588ceeddd5744004787e6c29fe59c0

[Anonym bruker]

Du minner meg veldig om en ung mor som går i vår barnehage (nord i landet) og om det er deg så vil jeg si at mitt inntrykk er at du er en super mamma, datteren din er nydelig og jeg vil si at du godt kan snakke med ped.leder eller med I-M (om det er deg så skjønner du hvem det er. hun er fin å snakke med).

 

Vet ikke hvorfor jeg tenker at du er hun jeg tenker på, men det var så mange likhetstrekk. Om det ikke er deg så ønsker jeg deg lykke til og ikke mist motet. Jeg tror du kan vinne på å ta en fortrolig samtale med en du stoler på i barnehagen.

 

Anonym poster: df1b62f0813a2fe4bb2a947020a0ff16

[SmellyCat]

...i en mulig barnevernssak eller lignende?

 

Jeg er aleneforsørger, ung og sliter psykisk. I tillegg har jeg mistet jobben min. Kommer derfor til å ha barnet mitt kortere i barnehagen hver dag (ikke fra 8 - 16 lenger, kanskje fra 9 - 15). Går til terapi og har mulighet for å starte på antidepressiva om det blir verre.

 

Fungerer greit hjemme. Klarer å følge opp barnet på det viktigste. Har litt mindre energi enn jeg burde ha, vi besøker kanskje mindre enn den "vanlige" familien. Har ikke stort nettverk, men bruker barnepassere aktivt når de er tilgjengelige (ca. 1 gang i mnd noen timer om dagen/natten).

Oppsigelsen vil ikke gå mye utover økonomien. Vi kan fortsette å leve som før, med små innskrenkninger.

 

Har vært sykemeldt mer eller mindre hele høsten og vinteren (fortsatt sykemeldt og kommer itl å forlenge den). Tror barnehageansatte begynner å undres litt over at jeg ikke har lever til helt faste tider hver dag, men kommet og gått litt hipp som happ (noen dager lever jeg sent, og henter sent, istedet for å levere tidlig og hente sent).

 

Nå skal jeg ha foreldresamtale og vurderer å fortelle om dette, samt at barnet kommer til å begynne å bli kjent med faren sin snart.

 

Grunnen til at jeg ønsker å fortelle er at de kan være en ekstra ressurs i å se etter adferdsproblemer eller om barnet blir påvirket av mine psykiske problemer, og dermed være med på å løse/varsle om dette i et tidlig stadie. Rett og slett at de er en ekstra hjelp for meg siden barnet er i barnehagen mange timer om dagen.

 

Problemet er bare at jeg er litt bekymret de kommer til å bruke dette mot meg i form av å tolke alt det gale toåringen gjør som en konsekvens av mine problemer. Om barnet f.eks. dytter et annet barn (engangshendelse) fordi hun tester ut grenser og har sett eller opplevd dette mot seg selv tidligere, så tolker de umiddelbart at jeg er en mor som trenger veiledning hjemme. Kan det skje? Eller er de ansatte (ped. lederne) så profesjonelle at de vet hva de skal se etter? Våre ped ledere har jobbet i barnehage lenge, og jeg oppfatter det slik at de er veldig flinke i det daglige og i vanlige aktiviteter. MEN, en venninne av meg med barn i samme avdeling (barnet har en del diagnoser) forteller meg at de ikke tar noe av det hun sier på alvor (barnet må f.eks. få helmelk pga. et av diagnosene, men det har ikke barnehagen fulgt opp).

 

Så jeg lurer rett og slett på, bør jeg tie om dette (har egentlig ikke lyst til å skjule det) eller kan jeg trygt snakke åpent om det med ped. leder uten å være redd for at barnevernet blir koblet inn for små bagateller?

 

Jeg vet selv jeg er en god mor, og har ingenting å frykte for barnevernet, men det ville nok blitt en ekstra belastning (pga. allerede lettere psykiske problemer) for meg siden jeg tidligere har vært igjennom et korrupt barnevernssystem som førte til at overordnede for barnevernet fikk sparken (ble flyttet til annen avd. der hun ikke lenger jobber med mennesker) pga. denne saken.

 

Anonym poster: 74588ceeddd5744004787e6c29fe59c0

Jeg hadde sagt at jeg er uten jobb for tiden, og dermed får barnet kortere dager. Spør om det er en kjernetid de ønsker at du skal forholde deg til. Hadde ikke sagt noe om psyk.plager da du ikke vet om de ansatte er profesjonelle nok. Videre hadde jeg sagt at ungen skal prøve å bli kjent med faren fremover, og at jeg hadde vært takknemlighet om de holdt et ekstra øye med han/hun da du lurer på om det kan bli en strevsomt prosess for lille.

[Anonym bruker]

Jeg har troen på at om man er åpen om slike ting så vil det gagne deg i det lange løp.

 

Derfor ville jeg, hvis du føler behov for det, vært åpen om det til barnehagen på foreldresamtale.

 

Men jeg ville kanskje ikke fortalt alt. Korte trekk, ikke for mye detaljer.

 

Anonym poster: 0c0eadf9bc35519d09f2efe3b1fb6ad5

[Anonym bruker]

Dette vil ikke bli brukt mot deg i forhold til barnevernet og du kan være en super mor selv om du nå står uten jobb og sliter psykisk. Jeg synes du skal gjøre det du føler for, men egentlig har ikke barnehagen så mye med om du er sykemeldt eller arbeidssøkende en periode. Barnet vil ikke få så store endringer i livet at de trenger å være obs på atferden til barnet av den grunn.

 

Du må selv nesten kjenner hva som blir riktig for deg, men selv ville jeg nok ikke tatt den samtalen med barnehagen

 

Anonym poster: 11b88a7e9f5c77a4f2dc151e9f2d590a

[Anonym bruker]

Ville ikke sagt noe om psykiske plager nei, dersom du ikke synes det er relevant for barnehagen og vite. Ofte kan dette bli tolket opp og ned og i mente, og dersom de ikke har nok kunnskap om dette (noe jeg regner med at de ikke har, da man ikke lærer om det på utdanningen) kan de muligens legge stor vekt på dette og "lage" problemer ut av det. Alt det andre kan du si, dersom du ønsker det, men ville holdt meg unna det du eventuelt måtte slite med psykisk.

 

Barnehagen ønsker å ha god kontakt med foreldrene og ønsker å vite ting som gjør at de kan forstå barnet ditt bedre, men jeg tror ikke de vet hvordan de skal forholde seg til at du sliter psykisk, jeg tror ikke så mye godt kommer ut av det.

 

hilsen snart førskolelærer

 

Anonym poster: c1ca28e33f643175be8f09a49d104ceb

[Caprica]

Enig med smellycat! Og det er vel ingen som vil bruke det mot deg at barnet ditt får kortere dager i bhg? Greit å overholde kjernetiden, da lager du ikke u ødig jobb for de ansatte og barnet ditt går ikke glipp av planlagte aktiviteter

[Anonym bruker]

Hvor gammelt er barnet ditt da? Tenker at jo mindre barnet er jo viktigere er det med god kommunikasjon mellom foreldre og barnehage.De aller minste kan jo ikke få sagt hvordan de har det og hva som evt plager dem. Synes det kommer litt an på hvor godt forhold du har til pedleder og de andre på avdelingen.Men jeg er jeg litt nysgjerrig på hvilken diagnose som gjør at et barn må drikke helmelk?

 

Anonym poster: f9ac753152bf53fb950f7bdf5009c3d8

[Anonym bruker]

...i en mulig barnevernssak eller lignende?

 

Jeg er aleneforsørger, ung og sliter psykisk. I tillegg har jeg mistet jobben min. Kommer derfor til å ha barnet mitt kortere i barnehagen hver dag (ikke fra 8 - 16 lenger, kanskje fra 9 - 15). Går til terapi og har mulighet for å starte på antidepressiva om det blir verre.

 

Fungerer greit hjemme. Klarer å følge opp barnet på det viktigste. Har litt mindre energi enn jeg burde ha, vi besøker kanskje mindre enn den "vanlige" familien. Har ikke stort nettverk, men bruker barnepassere aktivt når de er tilgjengelige (ca. 1 gang i mnd noen timer om dagen/natten).

Oppsigelsen vil ikke gå mye utover økonomien. Vi kan fortsette å leve som før, med små innskrenkninger.

 

Har vært sykemeldt mer eller mindre hele høsten og vinteren (fortsatt sykemeldt og kommer itl å forlenge den). Tror barnehageansatte begynner å undres litt over at jeg ikke har lever til helt faste tider hver dag, men kommet og gått litt hipp som happ (noen dager lever jeg sent, og henter sent, istedet for å levere tidlig og hente sent).

 

Nå skal jeg ha foreldresamtale og vurderer å fortelle om dette, samt at barnet kommer til å begynne å bli kjent med faren sin snart.

 

Grunnen til at jeg ønsker å fortelle er at de kan være en ekstra ressurs i å se etter adferdsproblemer eller om barnet blir påvirket av mine psykiske problemer, og dermed være med på å løse/varsle om dette i et tidlig stadie. Rett og slett at de er en ekstra hjelp for meg siden barnet er i barnehagen mange timer om dagen.

 

Problemet er bare at jeg er litt bekymret de kommer til å bruke dette mot meg i form av å tolke alt det gale toåringen gjør som en konsekvens av mine problemer. Om barnet f.eks. dytter et annet barn (engangshendelse) fordi hun tester ut grenser og har sett eller opplevd dette mot seg selv tidligere, så tolker de umiddelbart at jeg er en mor som trenger veiledning hjemme. Kan det skje? Eller er de ansatte (ped. lederne) så profesjonelle at de vet hva de skal se etter? Våre ped ledere har jobbet i barnehage lenge, og jeg oppfatter det slik at de er veldig flinke i det daglige og i vanlige aktiviteter. MEN, en venninne av meg med barn i samme avdeling (barnet har en del diagnoser) forteller meg at de ikke tar noe av det hun sier på alvor (barnet må f.eks. få helmelk pga. et av diagnosene, men det har ikke barnehagen fulgt opp).

 

Så jeg lurer rett og slett på, bør jeg tie om dette (har egentlig ikke lyst til å skjule det) eller kan jeg trygt snakke åpent om det med ped. leder uten å være redd for at barnevernet blir koblet inn for små bagateller?

 

Jeg vet selv jeg er en god mor, og har ingenting å frykte for barnevernet, men det ville nok blitt en ekstra belastning (pga. allerede lettere psykiske problemer) for meg siden jeg tidligere har vært igjennom et korrupt barnevernssystem som førte til at overordnede for barnevernet fikk sparken (ble flyttet til annen avd. der hun ikke lenger jobber med mennesker) pga. denne saken.

 

Anonym poster: 74588ceeddd5744004787e6c29fe59c0

 

heisann.

Som både mor og som jobber i barnehage syns jeg du skal dele dette, ihvertfall det viktigste i foreldresamtale.

kanskje de kan være en støtte, og da "spiller du også med åpne kort" om det skjer endringer på ditt barn.

barnehagen kan brukes som en arena for det meste, og som tidligere skrevet. så lenge du holder deg innenfor kjernetiden er det ingen som stusser over kortere dager. vil heller si at vi som jobber i barnehage ser det som pluss at når man har mulighet så har de barna i bhg fordi det er godt for barna, men at man har korte dager så dagen ikke blir for lang.

 

Anonym poster: 76e14df2bdc5e7fd6a6c45a3cd662566

[Anonym bruker]

...i en mulig barnevernssak eller lignende?

 

Jeg er aleneforsørger, ung og sliter psykisk. I tillegg har jeg mistet jobben min. Kommer derfor til å ha barnet mitt kortere i barnehagen hver dag (ikke fra 8 - 16 lenger, kanskje fra 9 - 15). Går til terapi og har mulighet for å starte på antidepressiva om det blir verre.

 

Fungerer greit hjemme. Klarer å følge opp barnet på det viktigste. Har litt mindre energi enn jeg burde ha, vi besøker kanskje mindre enn den "vanlige" familien. Har ikke stort nettverk, men bruker barnepassere aktivt når de er tilgjengelige (ca. 1 gang i mnd noen timer om dagen/natten).

Oppsigelsen vil ikke gå mye utover økonomien. Vi kan fortsette å leve som før, med små innskrenkninger.

 

Har vært sykemeldt mer eller mindre hele høsten og vinteren (fortsatt sykemeldt og kommer itl å forlenge den). Tror barnehageansatte begynner å undres litt over at jeg ikke har lever til helt faste tider hver dag, men kommet og gått litt hipp som happ (noen dager lever jeg sent, og henter sent, istedet for å levere tidlig og hente sent).

 

Nå skal jeg ha foreldresamtale og vurderer å fortelle om dette, samt at barnet kommer til å begynne å bli kjent med faren sin snart.

 

Grunnen til at jeg ønsker å fortelle er at de kan være en ekstra ressurs i å se etter adferdsproblemer eller om barnet blir påvirket av mine psykiske problemer, og dermed være med på å løse/varsle om dette i et tidlig stadie. Rett og slett at de er en ekstra hjelp for meg siden barnet er i barnehagen mange timer om dagen.

 

Problemet er bare at jeg er litt bekymret de kommer til å bruke dette mot meg i form av å tolke alt det gale toåringen gjør som en konsekvens av mine problemer. Om barnet f.eks. dytter et annet barn (engangshendelse) fordi hun tester ut grenser og har sett eller opplevd dette mot seg selv tidligere, så tolker de umiddelbart at jeg er en mor som trenger veiledning hjemme. Kan det skje? Eller er de ansatte (ped. lederne) så profesjonelle at de vet hva de skal se etter? Våre ped ledere har jobbet i barnehage lenge, og jeg oppfatter det slik at de er veldig flinke i det daglige og i vanlige aktiviteter. MEN, en venninne av meg med barn i samme avdeling (barnet har en del diagnoser) forteller meg at de ikke tar noe av det hun sier på alvor (barnet må f.eks. få helmelk pga. et av diagnosene, men det har ikke barnehagen fulgt opp).

 

Så jeg lurer rett og slett på, bør jeg tie om dette (har egentlig ikke lyst til å skjule det) eller kan jeg trygt snakke åpent om det med ped. leder uten å være redd for at barnevernet blir koblet inn for små bagateller?

 

Jeg vet selv jeg er en god mor, og har ingenting å frykte for barnevernet, men det ville nok blitt en ekstra belastning (pga. allerede lettere psykiske problemer) for meg siden jeg tidligere har vært igjennom et korrupt barnevernssystem som førte til at overordnede for barnevernet fikk sparken (ble flyttet til annen avd. der hun ikke lenger jobber med mennesker) pga. denne saken.

 

Anonym poster: 74588ceeddd5744004787e6c29fe59c0

 

heisann.

Som både mor og som jobber i barnehage syns jeg du skal dele dette, ihvertfall det viktigste i foreldresamtale.

kanskje de kan være en støtte, og da "spiller du også med åpne kort" om det skjer endringer på ditt barn.

barnehagen kan brukes som en arena for det meste, og som tidligere skrevet. så lenge du holder deg innenfor kjernetiden er det ingen som stusser over kortere dager. vil heller si at vi som jobber i barnehage ser det som pluss at når man har mulighet så har de barna i bhg fordi det er godt for barna, men at man har korte dager så dagen ikke blir for lang.

 

Anonym poster: 76e14df2bdc5e7fd6a6c45a3cd662566

 

Det er nettopp derfor jeg ønsker å fortelle dette, så de kan være ekstra øyne for meg for å se om jeg påvirker barnet mitt negativt. Alltid bra med ekstra øyne som ser ting fra en annen synsvinkel, og jeg vet at psykiske problemer hos foreldre kan påvirke barn sterkt. Men så vet jeg også at det fremdeles råder en del fordommer mot dette.

 

Det jeg ønsker er jo å ha et samarbeid med barnehagen, gjerne også helsesøster om dette, slik at de kan være med på å fange eventuelle problemer hos barnet før de utvikler seg til store adferdsproblemer. Det er jo absolutt worst case scenario, men det kan skje. Og jeg vil være føre var, siden barnet fremdeles er så lite. Det er dermed bedre mulighet for å hjelpe barnet og veilede meg dersom det skulle vise seg å gå dårlig.

 

Anonym poster: 74588ceeddd5744004787e6c29fe59c0

[Anonym bruker]

Som barnevernarbeider, vil jeg si at det ses på som veldig positivt når foreldre er åpne med barnehagen om slike ting. Det vitner om at foreldrene ser barna sine, skjønner at barn blir påvirket av foreldrenes situasjon og er interessert i at barnehagen skal holde et ekstra øye med barnet. Jeg kan ikke se at det skulle bli sett på som noe negativt fra noen leire.

 

Anonym poster: a5f94016ceee7eb1d8d089437819ee1d

[Anonym bruker]

Du minner meg veldig om en ung mor som går i vår barnehage (nord i landet) og om det er deg så vil jeg si at mitt inntrykk er at du er en super mamma, datteren din er nydelig og jeg vil si at du godt kan snakke med ped.leder eller med I-M (om det er deg så skjønner du hvem det er. hun er fin å snakke med).

 

Vet ikke hvorfor jeg tenker at du er hun jeg tenker på, men det var så mange likhetstrekk. Om det ikke er deg så ønsker jeg deg lykke til og ikke mist motet. Jeg tror du kan vinne på å ta en fortrolig samtale med en du stoler på i barnehagen.

 

Anonym poster: df1b62f0813a2fe4bb2a947020a0ff16

 

Takk for kompliment om du er en mamma i barnehagen

Ble litt nysgjerrig på deg, vi har nemlig en I. M. i barnehagen som ikke er ped. leder

 

Anonym poster: 74588ceeddd5744004787e6c29fe59c0

[Anonym bruker]

Dumt å fortelle om psykiske problemer har jeg merket. De kommer til å lete etter feil på både ungen din og deg. Mye som ikke er alvorlig, kan faktisk vris om til noe veldig negativt. Og skulle du en gang bli frisk, kommer de fremdeles til å regne deg som syk. Men du kan jo likevel ha en åpen dialog med bhg uten å nevne psykiske problemer.

 

Anonym poster: a18e83a8184a2e1e7a72285172a49551

[Anonym bruker]

Dumt å fortelle om psykiske problemer har jeg merket. De kommer til å lete etter feil på både ungen din og deg. Mye som ikke er alvorlig, kan faktisk vris om til noe veldig negativt. Og skulle du en gang bli frisk, kommer de fremdeles til å regne deg som syk. Men du kan jo likevel ha en åpen dialog med bhg uten å nevne psykiske problemer.

 

Anonym poster: a18e83a8184a2e1e7a72285172a49551

 

Å ha en åpen dialog med barnehagen uten å fortelle om mine problemer, men å uttrykke min lille bekymring som vokser i magen over min datter, hvordan gjør jeg det? Eksempler på hva man kan si?

 

Jeg ønsker at barnehagen skal være til hjelp for å oppdage eventuelle problemer fordi jeg vet barn som har foreldre med psykiske problemer blir påvirket av dette. Men jeg vil ikke bli stemplet som "gal". Jeg har ikke tung depresjon lenger, er på bedringens vei. Har ordnet opp i en del ting og klarer igjen å le og ha det morsomt. Psykologen mener jeg har lettere depresjon nå og at terapien hjelper, noe jeg selv også merker den gjør. Får tett oppfølging av psykolog og lege, går jevnlig til begge...

 

Anonym poster: 74588ceeddd5744004787e6c29fe59c0

[Anonym bruker]

Du minner meg veldig om en ung mor som går i vår barnehage (nord i landet) og om det er deg så vil jeg si at mitt inntrykk er at du er en super mamma, datteren din er nydelig og jeg vil si at du godt kan snakke med ped.leder eller med I-M (om det er deg så skjønner du hvem det er. hun er fin å snakke med).

 

Vet ikke hvorfor jeg tenker at du er hun jeg tenker på, men det var så mange likhetstrekk. Om det ikke er deg så ønsker jeg deg lykke til og ikke mist motet. Jeg tror du kan vinne på å ta en fortrolig samtale med en du stoler på i barnehagen.

 

Anonym poster: df1b62f0813a2fe4bb2a947020a0ff16

 

Takk for kompliment om du er en mamma i barnehagen

Ble litt nysgjerrig på deg, vi har nemlig en I. M. i barnehagen som ikke er ped. leder

 

Anonym poster: 74588ceeddd5744004787e6c29fe59c0

 

Hun skriver jo ped.leder ELLER I-M så da er det nok deg hun mener flotte komplimenter du fikk, du er sikkert strålende :)

 

Anonym poster: d6b53586fe091c936cb51c5a6a225876

[Countess]

Hei Kan begynne med å si at du høres ut som en flink mamma jeg.. Du ser din datters behov, og du jobber for at du skal få det bedre med deg selv.. Du er bevisst på dine "negative" sider, men jeg håper at du også er bevisst dine positive..

 

Når det er sagt synes jeg det er viktig at du har en åpen kommunikasjon med barnehagen, og at folk flest i en sånn stilling vil nok kun se det som positivt om du bestemmer deg for å gjøre det..

Men du må også tenke på at de har allerede dannet seg et bilde av deg som mor, og dette bildet er nok positivt.

Om du forteller om psykiske lidelser er det begrenset hvor mye du kanskje vil gå inn i problemene din, og da er det fritt for den du snakker med, å tolke selv.

Kanskje hun ville finne feil som egentlig ikke er der, i og med at hun kan ende opp med å se deg litt annerledes.

At ting som er vanlig hos alle foreldre kanskje ville blitt sett annerledes om hun visste mere.

 

Du kan jo se hvordan samtalen går å ta det derifra.

Nevn at du ønsker at de følger med på adferden til datteren din pga endringer som vil skje fremover mtp far, åsså tar du opp det som bekymrer deg.

 

Du sakker allerede med fagpersonell om din sitasjon, og det er de du skal lytte til. Åsså snakker du med barnehagen om datteren din, på det arenaet de er fagprsonell..

 

Det vil nok gå bra uansett hva du gjør, og dette er nok ikke en sak for barnevernet

Mange har et syn på barnevernet som noe negativt, fordi man gjerne kun hører om ekstreme tilfeller.

Barnevernet kan også være en ressurs, og det er ingen som vil ta fra deg jenta di eller ødelegge noe.

De er der for å sørge for at datteren din har en bra oppvekst.

Å det tar du deg jo av selv

 

Forresten, når min datter var 3 år, så dyttet hun ei jente på ca 1 1/2 år ned en sklie fordi hun brukte for lang tid. Å hun dyttet hardt men det gikk fint, og hun skjemtes i ettertid. Hun har ikke gjort det før og ikke etterpå..

Barn tester grenser, og det at hun en gang har dyttet er ikke resultat av deg som mor

 

Lykke til (beklager at det ble så langt forresten)