Søvn, "gråtekur", Ferber

[Flettfrid og lilleprins]

Min datter er 7 mnd, hun er avhengig av hudkontakt for å få sove. Hun sover i egen seng, men vi må holde henne på hodet/kinnet/hånden for at hun skal sovne. Hun sovner etter kort tid ved legging, bruker max 5 minutter. Hun våker noen ganger utover kvelden, da er hun godt humør, våken og full av liv. Når dette skjer lar vi henne ligge å sprelle og holde på med en leke til hun blir trøtt. Deretter må vi til med ny runde med å holde på hodet før hun sovner igjen. Har prøvd med koseklut, bamser osv, ingenting er av interesse. Helsesøster mener vi skal begynne å legge henne, synge og så gå ut. Om hun gråter skal vi la henne gråte et par minutt, så gå inn gi smokk, kos og ut igjen. Gjenta til søvn.

Er skeptisk til slik gråting, etter å ha lest på nettet. Hva gjorde dere/hva ville dere gjort?

[Mistletoe and wine]

Her bruker vi den tiden det tar å sitte hos barnet til det sovner.

Vi holder oss langt unna skrikekurer og metoder hvor vi skal overse/overhøre gråt.

[Gjest peacock]

Jeg ville fortsatt som dere gjør nå, evt droppe å ha hånden på hodet hennes men bare være i rommet. Synes 7 mnd er alt for lite til en skrikekur siden barnet fortsatt ikke forstår at det man ikke kan se eksisterer likevel. Først når de er rundt året begynner de å skjønne slikt.

 

Ta det gradvis og sørg for at sengen forbindes med noe positivt, så går det seg nok til etterhvert:)

[Anonym bruker]

Har tenkt utrolig mye fram og tilbake på disse tingene selv, men har endt opp med å følge magefølelsen og gi barnet det det ville ha så lenge det var baby. Dvs jeg ammet han i søvn frem til han var 13 mnd, siden det var det eneste som fungerte. Så gikk vi gradvis over til å sovne i sengen via byssing i en overgangsperiode.

 

Nå er han 16 mnd, og jeg sitter ved siden av han og holder en hånd på han mens jeg synger et par sanger. Han bruker en halvtime på å sovne, men sover til det er morgen. For bare noen få mnd siden våknet han mange ganger om natten og kunne være våken opp til et par timer, men dette har forsvunnet helt av seg selv uten gråtekurer av noe slag. Det gjør det jo som regel før eller senere.

 

Om man ønsker at det skal skje fortere (fullt forståelig i såfall), så skal ikke jeg si at gråtekur ikke er måten å gjøre det på, men for meg føltes det helt feil.

 

Anonym poster: c6e98694f71c9386d8b9cf8cdbbba66d

[Anonym bruker]

Det er jo en balansegang mellom å gi oppmerksomhet og la barnet bli utrygg. Jeg ser ikke at ferber kan være bra for et barnesinn.

Det finnes en bok som heter The No-Cry Sleep Solution. Den finnes kun på engelsk, men er veldig lettlest. Jeg fulgte ikke alle rådene, men likte boka. Her i huset endte det med at minsten ble lagt i egen seng om kvelden, men våknet hver natt, til slutt kapitulerte vi og lot han sove i vår seng om natten. Da hadde vi styrt med madrass både her og der i sikkert halvannet år. Etter vi lot han sove hos oss, ble han tryggere og fikk endelig en mye bedre søvn.

7 mnd er tidlig å tenke at barnet skal sove hele natten. De forstår jo ikke mye av hva vi voksne tenker.

 

Anonym poster: 93386c1957f497ae7b215eb096852942

[Anonym bruker]

Det finnes en bok som heter The No-Cry Sleep Solution. Den finnes kun på engelsk, men er veldig lettlest.

Anonym poster: 93386c1957f497ae7b215eb096852942

 

Den er oversatt til norsk. Sove uten gråt heter den. Her hadde vi forøvrig ingen nytte av den, men vet den har hjulpet mange andre.

 

Anonym poster: c6e98694f71c9386d8b9cf8cdbbba66d

[Anonym bruker]

Det finnes en bok som heter The No-Cry Sleep Solution. Den finnes kun på engelsk, men er veldig lettlest.

Anonym poster: 93386c1957f497ae7b215eb096852942

 

Den er oversatt til norsk. Sove uten gråt heter den. Her hadde vi forøvrig ingen nytte av den, men vet den har hjulpet mange andre.

 

Anonym poster: c6e98694f71c9386d8b9cf8cdbbba66d

 

Er noen år siden jeg leste den, men greit at den finnes på norsk også. Jeg vet ikke om den hadde den store nytten, men det var godt å føle at noen mente det samme som meg. Mitt barn var større enn 7 mnd og resten sv verden mente i stor grad at han skulle sove i egen seng hele natten. Ungen var redd og ikke bortskjemt etter min mening.

 

Anonym poster: 93386c1957f497ae7b215eb096852942

[LillaGorilla♥♥]

Jeg synes ikke noe om å la barn ligge og gråte seg i søvn.

 

En ting er å "avvenne" dette med at dere må ta på henne etterhvert som hun blir eldre, men å la henne ligge og gråte alene er jeg slett ikke for. Da synes jeg heller dere i det minste skal sitte ved siden av henne på rommet mens dere prater med henne etc for å roe henne ned. Da vet hun i det minste at dere er der.

 

Vi har alltid sittet på rommet med jentungen til hun sovner, og gjør det til tider enda, og vi har aldri hatt problemer med å få henne til å sove- med unntak av når hun er syk eller slike ting.

Hun sovner ila 5-10 minutter, null problem, og jeg tror faktisk det er litt fordi hun vet at vi alltid er der for henne og leggesituasjonen er noe positivt og trygt.

 

Mens en bekjent av meg som absolutt skal "lære ungen å sovne selv" og lar barnet ligge og gråte alene i lengre tid, ja, hun sliter som bare søren. Bruker flere timer på å få ungen til å sove...