Vi skal skilles.. tenker på barna!

[Anonym bruker]

Dette er helt grusomt. Å jeg er bokstavelig talt KNUST! Jeg hadde aldri trodd att min man skulle velge å gå fra meg. Så sliter veldig med dette, men slik ble det.

 

Så tenker jeg masse på barna. Hvordan i alle dager skal dette gå...?

Jeg må egentlig flytte til en annen kommune. Helt ytterst i kommenen. Men her vi bor nå går det elste barnet i barnehage.

Vi har to barn, ett på 3,5 og ett på 7 mnd.

Hvordan skal vi fikse dette?

 

Jeg ønsker å flytte der min familie er. Som er i den andre kommunen. Men maen ønsker å bo i kommunen som vi bor i.

 

Jeg føler jeg må bo der mine foreldre bor for å få den hjelpen jeg trenger, jeg har ikke lappen. Ikke utdannelse osv... Så jeg står helt alene.

 

Maen ønsker ikke å dele økonomien en gang så lenge vi bor her. Jeg må betale 50% av alle regninger. Noe som ikke går. Så jeg må nok gå til advokat. For nav sier at det ikke er rett hvertfall.

 

Han skal selge huset også.. Han vil virkelig ut.

 

Off jeg er så redd for å være alene. Hvorfor skjer dette meg? Er helt knust. men dette er best for barna. Min store drøm er en familie. Å den har virkelig gått rett i dass.. Min største drøm fra liten av.. Mine foreldre skilte seg også, å er det værste jeg noen gang har opplevd. Nå er det min tur...

 

Hvordan skal jeg takle å se han med en annen dame?

Er det noe som funker for å kommer over slike ting?

Jeg sitter å tenker på hva hadde jeg foreslått til en venninne om det hadde skjedd. Men er ikke lett når man står i det selv. Jeg føler for å være opptatt hele tiden.. ikke tenke.. Men jeg er en tenke person...

 

Håper det er noen der ute som har noen trøstene ord. Jeg trenger det virkelig. Ikke meningen å syte her.. Men off dette er så tøft. Hvordan kommer man over sin første kjærlighet? hvordan kommer man over noen som man elsker så dypt?

 

Dagen etter han gikk fra meg stakk han selvfølgelig på byen.. det knuste meg enda mer. men fikk men til å innse en del ting... Så egentlig til mer vondt han gjør til mer innser jeg ting..

 

Men dette føles virkelig ikke sant!!

 

Jeg elsker han......

 

Anonym poster: a66f31841b9c153dcfff0958bf20360c

[Mistletoe and wine]

Har du noen å prate med? Av og til er det ikke hvilke råd man får som hjelper, men å kunne få ut alt man har i hodet ved å snakke med noen.

 

Ellers velger du selv hvor du vil bo, mannen din kan ikke tvinge deg til å bo samme plass som han. Hvis du føler for å bo nærmere familien din, så gjør du det. Å bo i nabokommuner er ikke så ille.

Barn er tilpasningsdyktige, så bytte av barnehage vil nok gå veldig fint.

 

Det vil bli en stor omveltning for barna nå, vær flink til å forklare at det ikke er barnas skyld og at dere fremdeles er veldig glad i barna selv om dere har valgt å ikke bo sammen lenger. Og ikke skjul alt for barna, de tåler at du er lei deg så lenge de vet at ikke det er deres skyld.

 

Sender til slutt en god klem til deg, du går gjennom en sorgprosess og det vil ta tid... Men det blir lettere etterhvert.

[Gjest peacock]

Huff da, HI, sender en klem herfra! Dette klarer du!

 

Bor dere i felles hus? Hvis du ikke eier det kan du ikke tvinges til å betale noe som helst når du flytter. Har du mulighet for å ta med barna og tingene dine hjem til en av foreldrene dine frem til du har funnet noe annet? Og så må du også få kontaktet NAV slik at du får søkt om overgangsstønad om du har krav på det og ordnet med bidrag fra mannen din.

 

Synes forøvrig dere burde dele utgiftene etter inntekt om det er slik at du er nødt til å være med å betale noe. Kanskje NAV eller en advokat (jurk eller jussbuss i Oslo er gratis, ring og snakk med dem!) kan hjelpe deg med hva du har krav på.

 

Lykke til, HI, du kommer styrket ut på andre siden selv om alt er mørkt og jævlig akkurat nå. Sørg for å snakke med noen, det er kjempeviktig.

[nerdybirdy]

Kjære HI, dette var en forferdelig trist å høre, særlig siden du tydeligvis ikke ønsker at forholdet skal ta slutt. Det må være uendelig tøft å skulle håndtere sorgen over å miste den man elsker, og etablere et nytt liv samtidig. Som Mistletoe foreslår, har du en god venn du kan ringe som du kan prate med om dette? Evt din mor? Du sier dine foreldre skilte seg, kanskje hun har noen tips til hvordan holde hode over vannet akkurat nå?

 

Når det gjelder det økonomiske aspektet, om dere ikke eier huset sammen, kan han ikke kreve at du skal betale noe som helst, med mindre dere har en leiekontrakt. Bor dere sammen i huset nå? Vil råde deg til å kreve at han flytter ut i et par mnd, til du har stablet deg på beina, siden han utsetter deg for dette. Prøv å se om du kan finne et sted å bo snarest i det område dere bor nå, midlertidig.

Det første dere bør gjøre og MÅ gjøre er å gå til mekling. Der blir dere enige om hvordan fordele samværet med barna. Om dere skal ha 50-50 kan jeg forstå at han ikke vil at de skal flytte ut av kommunen, og da vil det nok bli meget vanskelig for deg å ta dem med deg om du flytter. Om du skal ha hovedomsorgen, stiller saken seg annerledes i forhold til flytting. Han kan faktisk fremdeles nekte deg å ta med deg barna om du flytter ut av barnas lokale miljø, men her kan du argumentere for at du er avhengig av hjelp for å få kabalen til å gå opp!

Ellers vil jeg bare til sist nevne, skrik, hyl, slå i en pute, sørg og vær sint for at det ikke gikk slik du håpet. Når du er ferdig, så stabler du deg på beina, tar sertifikatet og skaffer deg en utdannelse innen noe DU vil. Kanskje dette bruddet viser seg å gi deg noe på sikt?

 

Masser av sympatiklemmer :-)

[Anonym bruker]

Takk alle sammen <3

 

Anonym poster: a66f31841b9c153dcfff0958bf20360c

[Søskendrøm<3]

Uff så trist! Jeg tror du bare må tillate deg selv å være lei deg for det som har skjedd. For det er mange følelser i en skilsmisse. Du skal se ting vil snu seg for deg om noen måneder, og du vil få det bra igjen.