Anonym bruker Skrevet 28. november 2012 #1 Skrevet 28. november 2012 Sliter endel.. gjort det siden ungdomskolen. I mine "Yngre" dager festet jeg mye, og fikk mye venner. Ikke nære, men festevenner. Drakk mye og var supersosial. Men som regel kun i helgene... Voks opp med en far som ikke var den beste, så mamma isolerte seg fullstendig. Ble til at vi som barn stort sett var hjemme med mamma, koset oss masse sammen. Nå har jeg selv 3 barn, og tar meg selv i å syns det er slitsomt å holde på vennskap. Liker ikke å ha folk på besøk, trives bedre med å besøke andre. Hjemme er vi mye, jeg og samboeren og de tre barna. (Har to fra et tidligere ekteskap og ei jente som jeg har med samboeren) Har det veldig fint sammen! Men... kommer det en bil i nærheten av huset får jeg noja, og kjenner jeg blir svett. Har alltid husdøra låst. Unngår alle store handlesteder osv, og velger ofte butikker hvor ingen av de jeg kjenner bor i nærheten, da jeg tror sjangsen er mindre for å treffe folk der. Fremmede bryr jeg meg ikke noe særlig om.. frykten er for de jeg kjenner! Blir jeg bedt i bryllup, dåp, selskap osv så gruer jeg meg skikkelig til å dra.. går som regel bra, men er det et sted hvor det er samboeren som kjenner de fleste blir jeg fort stresset og lar ofte litt dårlig humør over på samboeren, stakkars. Har faktisk gått fra et bryllup uten at noen visste det, fordi jeg følte mannen min "gikk" fra meg og jeg følte meg helt alene siden jeg ikke kjente så mange der. Har sagt til han at jeg sliter med sosial angst, så han er klar over det. Sliter økonomisk, og dette har gjort meg helt på tuppa. Livredd hvis telefonen ringer, eller det banker på døra. Vet ikke hva jeg er redd, men kjenner jeg blir uvel bare ved tanken. Føler jeg låser meg inne i huset, og trives med det. Eneste jeg har daglig kontakt med er søstrene mine, og føler meg fornøyd med det. Ellers er vi mye med foreldrene til samboeren og det er liksom nok føler jeg. Har ofte hjertebank, og høyt blodtrykk i tillegg. Var kjempedårlig for 2 år siden, og begynte å hyperventilere så ble kjørt på legevakten fordi jeg ble svimmel og uvel av dette. Legen så raskt at dette var hyperventilering. Hva skjer med meg? Sosial angst eller en annen form for angst? Anonym poster: b11ffc83e4024e45d972eccd8260f069
Anonym bruker Skrevet 28. november 2012 #2 Skrevet 28. november 2012 Hei. Først vil jeg bare si at jeg vet hvordan du har det. Og for meg høres det definitivt ut som sosial angst. Men mange med sosial angst har andre tilleggslidelser som for eks depresjon og andre angstlidelser. Og det kan være veldig invalidiserende og gjøre at man ender i en veldig ind sirkel der man unngår alt man er redd for, og dermed aldri opplever mestringsfølelse. Følelse av mestring er igjen veldig beskyttende mot både depresjon og angst. Hvor lenge har du hatt det sånn? Hvis jeg var deg ville jeg kontaktet fastlegen min og forklart situasjonen. Han kan henvise deg til psykolog (kognitiv terapi hjelper masse!) og så fins det enkelte medisiner som kan fungere, for eksempel betablokkere og antidepressive medisiner. Jobber du? Hvordan fungerer du eventuelt i jobbsituasjon? Anonym poster: 23a961bca1dfe5758f712b6adbf951e5
Anonym bruker Skrevet 28. november 2012 #3 Skrevet 28. november 2012 Hei. Først vil jeg bare si at jeg vet hvordan du har det. Og for meg høres det definitivt ut som sosial angst. Men mange med sosial angst har andre tilleggslidelser som for eks depresjon og andre angstlidelser. Og det kan være veldig invalidiserende og gjøre at man ender i en veldig ind sirkel der man unngår alt man er redd for, og dermed aldri opplever mestringsfølelse. Følelse av mestring er igjen veldig beskyttende mot både depresjon og angst. Hvor lenge har du hatt det sånn? Hvis jeg var deg ville jeg kontaktet fastlegen min og forklart situasjonen. Han kan henvise deg til psykolog (kognitiv terapi hjelper masse!) og så fins det enkelte medisiner som kan fungere, for eksempel betablokkere og antidepressive medisiner. Jobber du? Hvordan fungerer du eventuelt i jobbsituasjon? Anonym poster: 23a961bca1dfe5758f712b6adbf951e5 En ting til. Det anfallet med hyperventilering høres ut som panikkangst. Du kan google det og se om du kjenner igjen noen symptomer. Anonym poster: 23a961bca1dfe5758f712b6adbf951e5
Anonym bruker Skrevet 28. november 2012 #4 Skrevet 28. november 2012 Litt av begge deler. Du burde ta det opp med en god lege. Antagelig vil du synes det er nesten umulig å snakke om hos legen? I så fall anbefaler jeg å skrive brev. Enten som du sender i forkant av time eller som du tar med til timen. Du beskriver godt i innlegget her hvordan du har det. Det er utmerkede prognoser for behandling av sosial angst, om man bare får til å søke hjelp for det. Kognitiv terapi har spesielt veldokumenterte resultater. Anonym poster: 2373b7cd2de043e49ed80844e5098245
Anonym bruker Skrevet 28. november 2012 #5 Skrevet 28. november 2012 Sliter endel.. gjort det siden ungdomskolen. I mine "Yngre" dager festet jeg mye, og fikk mye venner. Ikke nære, men festevenner. Drakk mye og var supersosial. Men som regel kun i helgene... Voks opp med en far som ikke var den beste, så mamma isolerte seg fullstendig. Ble til at vi som barn stort sett var hjemme med mamma, koset oss masse sammen. Nå har jeg selv 3 barn, og tar meg selv i å syns det er slitsomt å holde på vennskap. Liker ikke å ha folk på besøk, trives bedre med å besøke andre. Hjemme er vi mye, jeg og samboeren og de tre barna. (Har to fra et tidligere ekteskap og ei jente som jeg har med samboeren) Har det veldig fint sammen! Men... kommer det en bil i nærheten av huset får jeg noja, og kjenner jeg blir svett. Har alltid husdøra låst. Unngår alle store handlesteder osv, og velger ofte butikker hvor ingen av de jeg kjenner bor i nærheten, da jeg tror sjangsen er mindre for å treffe folk der. Fremmede bryr jeg meg ikke noe særlig om.. frykten er for de jeg kjenner! Blir jeg bedt i bryllup, dåp, selskap osv så gruer jeg meg skikkelig til å dra.. går som regel bra, men er det et sted hvor det er samboeren som kjenner de fleste blir jeg fort stresset og lar ofte litt dårlig humør over på samboeren, stakkars. Har faktisk gått fra et bryllup uten at noen visste det, fordi jeg følte mannen min "gikk" fra meg og jeg følte meg helt alene siden jeg ikke kjente så mange der. Har sagt til han at jeg sliter med sosial angst, så han er klar over det. Sliter økonomisk, og dette har gjort meg helt på tuppa. Livredd hvis telefonen ringer, eller det banker på døra. Vet ikke hva jeg er redd, men kjenner jeg blir uvel bare ved tanken. Føler jeg låser meg inne i huset, og trives med det. Eneste jeg har daglig kontakt med er søstrene mine, og føler meg fornøyd med det. Ellers er vi mye med foreldrene til samboeren og det er liksom nok føler jeg. Har ofte hjertebank, og høyt blodtrykk i tillegg. Var kjempedårlig for 2 år siden, og begynte å hyperventilere så ble kjørt på legevakten fordi jeg ble svimmel og uvel av dette. Legen så raskt at dette var hyperventilering. Hva skjer med meg? Sosial angst eller en annen form for angst? Anonym poster: b11ffc83e4024e45d972eccd8260f069 Du har agorafobi. Anonym poster: e659452252ab9d1ec2cc953bc0cbfc64
Anonym bruker Skrevet 28. november 2012 #6 Skrevet 28. november 2012 Mente ikke å være anonym. http://no.wikipedia.org/wiki/Agorafobi Anonym poster: e659452252ab9d1ec2cc953bc0cbfc64
Anonym bruker Skrevet 28. november 2012 #8 Skrevet 28. november 2012 Det høres ut som en blanding av agorafobi med panikkanfall og sosial angst... Snakk med en lege og få en henvisning til psykolog/psykiater Sliter med det samme, men det finnes hjelp å få Er ikke bra å ha det sånn i lengden... Vil forresten legge til at antidepressiva (zoloft) har hjulpet meg mye under behandlingen for angsten! Anonym poster: 52d8b25cbc5c80dfa6df3f9bb6e26ac8
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå