Jeg er redd for å bli utsatt for en bilulykke!

[Anonym bruker]

Og er derfor også stadig engstelig når jeg sitter på i en bil. Å kjøre selv føles litt bedre, fordi da kan jeg senke farten til det jeg synes er trygt. Jeg er sikkert en sinke i trafikken. Synes det er spesielt fælt om vintern når det er snø eller is på veien.

 

Som ung bodde jeg like ved en ulykkesving på veien. Det skjedde flere ulykker i året. Heldigvis ingen med dødsfall, men det var en del folk som blei skada. Og hver gang var det jeg og foreldrene mine som måtte ut og være førstehjelpsmannskap. Lyden av smellet når to biler kolliderer sitter fortsatt klart i minnet. En skarp, høy, fæl lyd. Utrolig at noe så hardt og solid som en bil kan chrushes så mye i løpet av bare et sekund eller to. Og jeg har sett en del skader og sjokkerte folk, også barn.

 

Etter at jeg fikk barn har dette på en måte kommet tilbake. Jeg kan sitte i bilen og se barna mine som sover og plutselig se for meg hvordan vår bil utsettes for en slik smell, skadene, barna som skriker, osv.

 

Mannen min forstår ikke dette. Han syns jeg sutrer og er fryktelig pysete. Han kjører alltid over fartsgrensen, og gjerne mye fortere enn folk flest. Er av typen som tror han er så flink til å kjøre at han rekker å svinge unna -eller til og med ta seg for hvis han kræsjer! Jeg vet bedre, du rekker ingenting! Og det hjelper ikke at du er en flink sjåfør, det kan være den som kommer i mot som gjør en feil. Vi har kranglet mye om dette, og han har heldigvis roa seg litt nå når barna sitter på. Likevel stoler jeg ikke på han, tror han råkjører igjen hvis jeg ikke er med.

 

Hva kan jeg gjøre? Kanskje jeg er for pysete, burde jeg trene opp meg på noe vis?

 

Anonym poster: 6b95afac9cd35fe2f41ad4f6b6c50b69