Så mange late menn det finnes!

[Anonym bruker]

Jeg blir helt sjokkert over hvor mange menn som ikke hjelper til hjemme.

 

Her i huset er det helt normalt at mannen hjelper til med både barna og husarbeidet, vi er tross alt i jobb begge to.

 

Om jeg ber han om å ta med barna ut eller sette på en maskin med klær, så gjør han det stort sett uten å klage. Det eneste han ikke hjelper så mye til med er å lage mat. Det liker han ikke så godt, så det slipper han selv om jeg heller ikke er kjempeglad i det.

 

Det er som regel jeg som står opp med barna både i ukene og helgene fordi han liker å sove frempå, men om jeg er syk så står han opp med dem. Eneste jeg må gjøre da er å finne frem klærne de skal ha på.

 

Jeg syns mange kunne forvente litt mer av mennene sine og ikke godta at de aldri hjelper til.

 

Anonym poster: 56b03104a723c4fd86c6077724d3d478

[Anonym bruker]

Mannen min støvsuger, men det er det han gjør av husarbeid. Han gjør veeldig mye annet da. Det meste av vedlikehold på hus, eiendom og bil er han ansvar. Babyen har naturligvis jeg mest med siden jeg er i permisjon, men han hjelper gladlig til når han er hjemme. Han finnes ikke lat, selv om han gjør lite husarbeid.

 

Anonym poster: 2b6ec73848bb7d4693ac2e8154cae2c8

[Anonym bruker]

Jeg forventer mye av mannen min og krever at han hjelper til, men jammen er han lat likevel. Og det tar ikke jeg skylda for. Han levde et dobbeltliv i flere år. Hvis jeg var vekkreist, var det alltid strøkent da jeg kom hjem. Det viste seg at svigermor hadde kommet innom med moppen. Så at jeg holdt det ryddig og rent i hverdagene var ren rutine for meg, men jeg trodde faktisk han kunne rydde og vaske.

 

Men nå streiker jeg. Så får han sutre og klage så mye han vil over rot. Han har tatt oppvasken etter jobb o.l de siste dagene, så det hjelper åpenbart. Jeg merker bare at jo mer han klager over rot, jo mindre gidder jeg å gjøre, for når han ser hvor forferdelig det er, bør han heller lette på ræva og gjøre noe selv.

 

Hvis andre menn har slike mødre som han, er det ikke rart det er mange late menn rundt omkring.

 

Anonym poster: 885b393e2a150fce56a93b75f7378034

[TPK]

Mannen min pusser opp, så da gjør jeg gladelig alt husarbeidet så lenge jeg slipper å pusse opp! Nå har jeg permisjon da, så det går jo greit. Blir nok andre boller når vi jobber begge to. Vurderer vaskehjelp fra høsten av...

[LillaGorilla♥♥]

Hjelper til?

 

Min mann "hjelper" ikke til, han er voksen og like ansvarlig som meg for at AS Familien skal gå rundt, så han gjør sin del for at det skal fungere. Man hjelper da ikke til i sitt eget hjem, like lite som man er barnevakt for egne barn!

[Modesty Blaise.]

For meg er det en helt ukjent verden å ikke dele på husarbeidet.

 

Sansynligvis så gjør mannen mer husarbeid gjennom en uke enn det jeg gjør. Han tar 80 % av matlagingen, han vasker og henger opp alle klær, og vi deler på vasking og støvsuging.

Der jeg ser forskjellen er at jeg er litt mer nøye enn han på enkelte ting. (tørke støv, flekker på kjøkkenskap osv...)

 

Jeg har heller aldri opplevd å måtte mase på han for å få gjort ting.

 

Vi bytter også på andre oppgaver i forhold til hvem som har tid, om det er å klippe gresset eller måke snø, og jeg er den av oss vom er best med drill ig hammer

 

Før jeg begynte å henge her inne trodde jeg helt seriøst at dette var normalen i verden (eller i hvert fall i Norge )

Jeg er helt overrasket over hvor skjev fordelingen på arbeid virker å være hos mange.

 

Kjenner et behov for å si jippi for fine mannen jeg har!

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Du er egentlig litt langt ute på jordet i det du bruker ordene "hjelper til". Hos oss er ikke husarbeid og barn mitt ansvar som mannen aller nådigst hjelper til med. Hos oss er dette fellesansvar der begge bidrar likt uten å måtte bli mast på eller fortalt hva en skal gjøre. Du har rett i at det er mange late mannfolk HI, men spørs om det blir så mye bedre all den tid mange fortsatt mener at kvinnen har ansvaret og mannen bare hjelper til...

[Anonym bruker]

Jeg blir helt sjokkert over hvor mange menn som ikke hjelper til hjemme.

 

Her i huset er det helt normalt at mannen hjelper til med både barna og husarbeidet, vi er tross alt i jobb begge to.

 

Om jeg ber han om å ta med barna ut eller sette på en maskin med klær, så gjør han det stort sett uten å klage. Det eneste han ikke hjelper så mye til med er å lage mat. Det liker han ikke så godt, så det slipper han selv om jeg heller ikke er kjempeglad i det.

 

Det er som regel jeg som står opp med barna både i ukene og helgene fordi han liker å sove frempå, men om jeg er syk så står han opp med dem. Eneste jeg må gjøre da er å finne frem klærne de skal ha på.

 

Jeg syns mange kunne forvente litt mer av mennene sine og ikke godta at de aldri hjelper til.

 

Anonym poster: 56b03104a723c4fd86c6077724d3d478

 

Hehe, synes du får godt fram at mannen din i grunnen ikke 'hjelper så mye til'.

 

Du må be han ta ungene eller sette på klær. Om han hadde vært så dyktig, så skjedde vel dette uten at du ba om det?

Du står alltid opp utenom når du er syk. Jaha?

 

Du må legge fram klær? Han lager ikke mat?

 

Vel, det høres ut som min mann, og han et dørge lat og gjør minimalt med husarbeid. Som faktisk består av mer enn klesvask...som vasker seg selv.

 

Anonym poster: 71baacf1f324167e8ea439d41ee0ad2c

[prettyfishy]

Her er vi late begge to Ikke det at det er bedre men...

[Anonym bruker]

Jeg blir helt sjokkert over hvor mange menn som ikke hjelper til hjemme.

 

Her i huset er det helt normalt at mannen hjelper til med både barna og husarbeidet, vi er tross alt i jobb begge to.

 

Om jeg ber han om å ta med barna ut eller sette på en maskin med klær, så gjør han det stort sett uten å klage. Det eneste han ikke hjelper så mye til med er å lage mat. Det liker han ikke så godt, så det slipper han selv om jeg heller ikke er kjempeglad i det.

 

Det er som regel jeg som står opp med barna både i ukene og helgene fordi han liker å sove frempå, men om jeg er syk så står han opp med dem. Eneste jeg må gjøre da er å finne frem klærne de skal ha på.

 

Jeg syns mange kunne forvente litt mer av mennene sine og ikke godta at de aldri hjelper til.

 

Anonym poster: 56b03104a723c4fd86c6077724d3d478

 

 

Det finnes så mange late menn fordi kvinnens holdninger er at "menn hjelper til med hus og barn", ikke "menn skal ta sin brøkdel av ANSVARET for hus og barn". På samme måte som "pappa skal sitte barnevakt mens jeg er på trening". Enkelte gjør ingenting fordi kvinnen aldri er fornøyd og gjør alt på nytt igjen på SIN måte. Andre gjør ingenting fordi de ikke en gang ønsker å prøve og regner med at det blir gjort til slutt uansett. Du skriver selv "han liker å sove frempå". Hvorfor skal det tas hensyn kun til det HAN liker?

 

Anonym poster: 74598b771e6e5cfdb8365ac22ebe31c6

[1+1=4 <3]

Her er det likestilling! Han gjør akkurat det samme som meg og det er aldri noe problem hadde ikke orka å være sammen med en slabbedask!!

[Gjest yrild]

Jeg synes det er enda mer utrolig at det finnes noen i et parforhold som mener at den andre kun skal "hjelpe til"!

 

Min mann og jeg (og mange med oss) lever i et gi og ta parforhold der man deler på hverdagslit slit og strev (og gleder).

 

Jeg har ikke et overordnet ansvar for hverken barn eller husarbeide (ikke min mann heller) og vi har like stort ansvar for at A/S Familien fungerer.

[Anonym bruker]

Hvis jeg skal på trening sier jeg ha det bra, snakkes seinere. Hvis gubben er sulten så vet han hvor grytene er, butikken og visakortet vet han også hvordan funker. Klærne til ungene? De er i skapet de som regel, og han kler ikke på dem verre enn det ville sett ut hvis de gjorde det selv. Trengs dassen å vaskes, så gjør den som ser det først det. Vinduene tar jeg kun innvendig pga høydeskrekk da, men han takler jaggu det og helt greit.

 

Ser bare ikke poenget i å måtte be et voksent mannfolk om noe som helst? Tror jeg hadde blitt flau...

 

Anonym poster: 26eed70d2e2f1335d8ebd80bea11606f

[what a drittkjerring]

Vil si vi har fått en ganske jevn fordeling på det meste. Blir så klart til at jeg ofte har middagen klar når han kommer hjem siden jeg er i permisjon, får unna alt rot og ekstra skittentøy og plukker opp her og der. Ellers slipper jeg ganske billig unna støvsuging og gulvvask. For han har noia for antydning til selv de nusseligste små hybelkaniner. Og tar saken i egne hender før jeg rekker å få tenkt meg om.

Vinn-vinn much?

[nerdybirdy]

kjenner jeg har superlyst å kommentere denne tråden, men Lilleva har allerede sagt det jeg ønsket å formidle, VERBATUM!

[mollabell]

Hmm, vil nok si at vi deler det meste av ting som må gjøres, men etter å ha vært sammen noen år så kommer man jo inn i noen rutiner:)

Klær er mitt ansvar, han kan sette på innimellom, men da må jeg si i fra.

Jeg lager mat (han kan ikke, han prøvde en periode når han var ipappa perm, men ingen ville spise det), og det å stå på kjøkkene etter jobb er nesten litt terapi for meg, da slapper jeg av. Han må derimot rydde opp alt etter middagen.

 

Bil, garasje og klipping/måking er hans oppgave, jeg kan gjøre det, men da må han si ifra:) Funker helt fint her.

Barnet, der er det 50/50, han er nok litt flinkere en meg til å stå opp om morgene, så blir ofte han som gjør det. Jeg er flinkere på det med klær, så ofte jeg som ser hva han trenger av nytt/legger bort gammelt.

Jeg tenker at det beste er å være et lag, og at man gjør det man er best til/liker. Også må man bare dele de oppgavene som ingen synes er så veldig kjekke å gjør.