Kjenner du en schizofren person?

[Anonym bruker]

Jeg har om psykisk helsearbeid nå og skal skrive om en dame som har en schizofren diagnose i en av oppgavene mine.

Hva er din opplevelse av de schizofrenes verden? Og hvordan er funksjonsnivået?

Fungerer det med medisiner, eller blir de verre, syns de selv? Mange jeg har snakket med reagerer på at de får medisiner som ifølge dem selv bidrar til å gjøre dem dårligere. Innspill ønskes, takk!

 

Anonym poster: 3b9c8811f8ee10f747e528a35d805500

[Ikkesåallerværst]

Ja, mamma.

 

Der fungerte med medisiner da jeg var liten, nå har de liten effekt foruten at hun blir roligere og det går an å være med henne noen timer. Hun selv mener hun blir forgiftet, at hun ikke er syk og at det er helsevesenet som er schizofrene.. Hun blir etter lang kamp fra oss pårørende tvangsmedisinert.

 

Jeg vil si at funksjonsnivået hennes er veldig dårlig. Hun vil ikke spise mye mat pga hun mener det er forgiftet eller bedervet, hun tror det er giftige gasser over alt hvor hun er og må ofte ut og gå pga det, hun tror det er folk i huset hennes som stjeler, bytter ut, ødelegger det hun har. I virkeligheten er det hun selv som kaster, klipper opp, krymper i vask eller rydder vekk. Jeg aner jo ikke hvordan det er, men ser for meg at det for henne (hun er paranoid schizofren) må være som å leve i et mareritt, hvor du stadig er på flukt fra noen som er etter deg, og hvor uforutsigbare ting skjer hele tiden og hvor alt blir kaos fordi ting forsvinner, bytter plass, skifter form. Sikkert veldig utmattende.

[Anonym bruker]

Ja, mamma.

 

Der fungerte med medisiner da jeg var liten, nå har de liten effekt foruten at hun blir roligere og det går an å være med henne noen timer. Hun selv mener hun blir forgiftet, at hun ikke er syk og at det er helsevesenet som er schizofrene.. Hun blir etter lang kamp fra oss pårørende tvangsmedisinert.

 

Jeg vil si at funksjonsnivået hennes er veldig dårlig. Hun vil ikke spise mye mat pga hun mener det er forgiftet eller bedervet, hun tror det er giftige gasser over alt hvor hun er og må ofte ut og gå pga det, hun tror det er folk i huset hennes som stjeler, bytter ut, ødelegger det hun har. I virkeligheten er det hun selv som kaster, klipper opp, krymper i vask eller rydder vekk. Jeg aner jo ikke hvordan det er, men ser for meg at det for henne (hun er paranoid schizofren) må være som å leve i et mareritt, hvor du stadig er på flukt fra noen som er etter deg, og hvor uforutsigbare ting skjer hele tiden og hvor alt blir kaos fordi ting forsvinner, bytter plass, skifter form. Sikkert veldig utmattende.

 

Uff, det høres ut som en vond hverdag for henne. Vet det er mange som har det slik. Jeg har også en schizofren litt lenger ut i familien.

Kan jeg spørre om du vet om hun opplevde noen alvorlige traumer som barn eller om du har noen teorier om at hun utvilket schizofreni? Jeg vet det er en arvelig lidelse, men man vet at også miljø spiller en svært stor rolle i utviklingen av lidelsen?

 

Og hvordan har det vært for dere som barn å vokse opp med en syk mamma?

 

 

Anonym poster: 3b9c8811f8ee10f747e528a35d805500

[Toocute]

Ja, jeg vet om 2 stykker. Den ene er ganske så oppegående vist den bruker medisinene sine. Knall grei dama da

[Ikkesåallerværst]

Det har kostet mye å vokse opp med henne, selv om hun ikke var så "sprø" når vi var barn. Men jeg syns det var mer slitsomt da jeg var ung voksen og hun ble dårligere. Hun gjør/sier mye rart og kam være ganske stygg mot oss. Og mye dårlig samvittighet fordi jeg ikke orker å være sammen med og hjelpe henne, selv om hun ber meg. Men jeg har mye rart for meg som voksen som nok kommer av hvordan hun har vært som forelder.

 

Ja, hun har vært utsatt for traumer. Jeg vil ikke gå inn på detaljer fordi jeg kan bli igjenkjent, men hun har blant annet hatt flere tilknytningsbrudd da hun var liten, foreldrene hadde også utfordringer med sin psyke som følge av påkjenninger de selv hadde. Jeg tror hun var et sårbart barn i utgangspunktet, og at hun i tillegg ble utsatt for traumatiske ting.