Ble jeg fysisk mishandlet som barn eller er dette bare bagateller?

[Anonym bruker]

Jeg var veldig redd min mor. Hun var stor og jeg opplevde henne som truende når hun var sint. Og hun ble sint for hver minste lille ting så man gikk på tåhev rundt henne.

 

Hun slo meg i ansiktet med håndflaten. Hun pleide å riste i meg. En gang tok hun skikkelig tak i ørene mine, bøyde meg bakover så jeg nesten nådde bakken og ristet skikkelig hardt i sinne.

Jeg var livredd henne så når hun ble sint pleide jeg ofte å løpe unna mens hun trampet etter meg i sinne. Jeg visste aldri hva jeg hadde i vente og det skremte meg sånn. Men er dette egentlig bare bagateller? Jeg fikk jo aldri skikkelig juling...

 

Jeg ble også mye mobbet på skolen, og når jeg tenker tilbake på noen episoder som skjedde så føler jeg at moren min er grunnen til at noen episoder ble så ille som de ble.

 

Jeg husker at noen venner mente jeg var plagsom siden jeg var så overnervøs, for jeg spurte alltid "får vi egentlig lov til dette?" sikkert hundre ganger når jeg var på besøk hos venner og vi gjorde noe. Jeg fikk jo ikke lov til noe vanligvis, og trodde alle mødre var som min.

Jeg ble hengende etter de andre siden de fikk lov til så mye og jeg ikke fikk noe. Jeg føler meg fortsatt sosialt tilbakestående.

 

Jeg hadde det ikke bra på skolen, og jeg hadde det ikke bra hjemme.

Det er først de siste årene det virkelig har gått opp for meg. Har prøvd å blokkere det så godt jeg kan, men nå tenker jeg på det hele tiden, og ligger mye våken om nettene og gråter.

Jeg er veldig bitter for mye, men min mor er av typen som tror hun er perfekt mens det er noe galt med alle andre. Hun innrømmer aldri feil, derfor kan jeg ikke ta opp ting med henne.

 

Jeg sliter veldig med å sosialisere meg. Jeg har ikke fått til noe i livet mitt.

Som liten fikk jeg ikke lov til å bli med i korps, for jeg kom aldri til å klare å lære meg notene, og jeg fikk ikke lov til å bli med på fotball/håndball fordi jeg kom bare til å bli mobbet ut av laget.

Så den dag i dag sliter jeg med "jeg får ikke til noe som helst, og ingen liker meg" holdningen....

 

Anonym poster: c62ed0e2678ff66afa771d70d29847cf

[Anonym bruker]

Kjære deg,

Dette er ikke bare bagateller, desverre Moren din hørtes veldig skummel ut sett fra barneøyne, sint og uforutsigar, det siste et barn trenger. Det blir veldig vanskelig for barnet når den som skal være trygg og passe på en, er skremmende. Jeg vil nok heller kalle det omsorgssvikt enn fysisk mishandling. Hun har, kanskje uten å ha forstått det selv, bedrevet psykisk mishandling. Dette er minst like skadelig som fysisk mishandling, men ikke så lett å skjønne at man har blitt utsatt for. Det kalles gjerne "det usynlige traume".

 

Mobbing i seg selv er jo forferdelig å bli utsatt for! Det er desverre slik at barn fra "dårlige hjem" har lettere for å bli utsatt for mobbing, jeg synes du beskriver det så godt. Det er hjerteskjærende.

 

Jeg vet ikke hvordan du har det, men vil anbefale deg å oppsøke fastlegen din og formidle at du sliter svært med selvtillit (angst og depresjon?) etter en vond oppvekst og få henvisning til psykolog/DPS.

 

Lykke til!

 

Anonym poster: bd151a7e5b7e2e217bcf619bcdf52e9b