Gjenlevende holocaust jøder.

[Anonym bruker]

Ser på program på NRK2 om de gjenlevende jødene fra krigen ... Enda så mye jeg kan om det eller har sett før av dokumentarer eller filmer, er det like forferdelig og jævlig å se ..

Jeg klarer ikke å begripe at mennesker kan gjøre slik jævelskap mot hverandre .. Vi liker å bare skylde på tyskerne, men nordmenn var faen ikke noe bedre under krigen.. Nordmenn som sendte de av gårde til den sikre død. Grusomt, bare grusomt ......

 

Anonym poster: 7d79e34cd9c9a68dde8a5269ed1228f6

[Anonym bruker]

Ser på program på NRK2 om de gjenlevende jødene fra krigen ... Enda så mye jeg kan om det eller har sett før av dokumentarer eller filmer, er det like forferdelig og jævlig å se ..

Jeg klarer ikke å begripe at mennesker kan gjøre slik jævelskap mot hverandre .. Vi liker å bare skylde på tyskerne, men nordmenn var faen ikke noe bedre under krigen.. Nordmenn som sendte de av gårde til den sikre død. Grusomt, bare grusomt ......

 

Anonym poster: 7d79e34cd9c9a68dde8a5269ed1228f6

 

Tenner et lys.

 

 

Anonym poster: 5cc3adf04648378ff6b8a3960dec56b9

[Gjest Antarctica]

Har møtt en av dem, for mange år siden da jeg var ung jente og jobba som avisbud. Maken til gledesspreder tror jeg aldri jeg har kjent. Han venta på meg ved porten hver ettermiddag, og når jeg kom syklende og svettende vinka han til meg, og ropte "Her kommer kjæresten min med avisen!" og alt mulig annet tull. Som om all gleden hans var - veit ikke helt, en eneste stor, 70 år lang hevn mot alt og alle som hadde prøvd å knekke ham, fysisk og mentalt.

 

De lyktes i alle fall ikke. Viljens og gledens triumf.... tenker av og til på det i hverdagen når jeg henfaller til selvmedlidenhet!

Endret 26. november 2012 av Pashla

[Anonym bruker]

Har møtt en av dem, for mange år siden da jeg var ung jente og jobba som avisbud. Maken til gledesspreder tror jeg aldri jeg har kjent. Han venta på meg ved porten hver ettermiddag, og når jeg kom syklende og svettende vinka han til meg, og ropte "Her kommer kjæresten min med avisen!" og alt mulig annet tull. Som om all gleden hans var - veit ikke helt, en eneste stor, 70 år lang hevn mot alt og alle som hadde prøvd å knekke ham, fysisk og mentalt.

 

De lyktes i alle fall ikke. Viljens og gledens triumf.... tenker av og til på det i hverdagen når jeg henfaller til selvmedlidenhet!

 

Anonym poster: 2d6aed65aad9a9df0b5b374fcb48142e

[Anonym bruker]

Har møtt en av dem, for mange år siden da jeg var ung jente og jobba som avisbud. Maken til gledesspreder tror jeg aldri jeg har kjent. Han venta på meg ved porten hver ettermiddag, og når jeg kom syklende og svettende vinka han til meg, og ropte "Her kommer kjæresten min med avisen!" og alt mulig annet tull. Som om all gleden hans var - veit ikke helt, en eneste stor, 70 år lang hevn mot alt og alle som hadde prøvd å knekke ham, fysisk og mentalt.

 

De lyktes i alle fall ikke. Viljens og gledens triumf.... tenker av og til på det i hverdagen når jeg henfaller til selvmedlidenhet!

Ble litt forvirra av innlegget. Men forstår jeg det riktig slik : hitler og hans gærninger var gledesdrepere, mens han som du traff som hadde overlevd var en skikkelig happy mann. Som ikke hadde latt seg knekke?

 

Det var i så fall herlig å lese. :-)

 

Anonym poster: 2d6aed65aad9a9df0b5b374fcb48142e

[Gjest Antarctica]

Ja det var sånn jeg mente - gleden han utviste var en form for seier over hele det mørkemannsveldet. Han er 89 nå og den siste igjen av de overlevende.

[Miss Chocolate]

Uff, jeg så det. Grusomt :,( Og da han ene sa at datteren (?) Ada (?) på 4 år var sendt i gasskammeret og han lurte så på hva hun følte, tenkte, kjente, skjønte.. Uff, som tårene rant her..

[Mia_73]

Folkemord er ikke en tysk oppfinnelse, men de var de første som "industrialiserte" det.

 

Håper menneskeheten aldri synker så dypt igjen.

[Gjest Antarctica]

 

Har møtt en av dem, for mange år siden da jeg var ung jente og jobba som avisbud. Maken til gledesspreder tror jeg aldri jeg har kjent. Han venta på meg ved porten hver ettermiddag, og når jeg kom syklende og svettende vinka han til meg, og ropte "Her kommer kjæresten min med avisen!" og alt mulig annet tull. Som om all gleden hans var - veit ikke helt, en eneste stor, 70 år lang hevn mot alt og alle som hadde prøvd å knekke ham, fysisk og mentalt.De lyktes i alle fall ikke. Viljens og gledens triumf.... tenker av og til på det i hverdagen når jeg henfaller til selvmedlidenhet!

Ble litt forvirra av innlegget. Men forstår jeg det riktig slik : hitler og hans gærninger var gledesdrepere, mens han som du traff som hadde overlevd var en skikkelig happy mann. Som ikke hadde latt seg knekke?Det var i så fall herlig å lese. :-) Anonym poster: 2d6aed65aad9a9df0b5b374fcb48142e

Nå går den igjen, se NRK2