Synes det er ganske ensom tilværelse i grunn

[Anonym bruker]

Har ganske stor omgangskrets i forbindelse med jobben, svigerfamilien, ungenes skole, barnehage og aktiviteter og så videre. Men ingen venner. Svigerfamilien er snille mot meg og barna jeg har fra før, men forholdet mellom meg og dem er ganske overfladisk. Vi blir invitert på middager til svigers sammen med de andre, me jeg kan ikke prate med noen i familien til samboer om ting som plager meg, jeg blir ikke invitert på kaffebesøk til dem uten at samboer er med osv. Har en god del venner på facebook også i forbindelse med jobb, familie ++, men nesten ingen kommenterer bilder, statuser osv. Jeg vet at så å si ingen bortsett fra barna mine synes jeg er pen, interessant å snakke med, hyggelig og morsom. Ikke en gang samboer, som har mistet helt interessen av å ha sex, prate om dypere ting og støtte meg etter at jeg ble gravid med vårt felles barn.

 

Jeg savner interessen fra andre for mine ting, ihvertfall fra samboerens side. Trøst, støttende kommentarer, det å kunne prate med noen om det som har skjedd, det som plager meg osv. Har prøvd å prate med ham, men han mangler totalt interesse av å høre om det.

 

Det er veldig tungt å vite at veldig få liker deg og ønsker å omgås, du ikke har noen å prate med, ikke får støtte fra noen i tunge stunder og alle forhold med alle rundt er kun overfladiske.

 

Her var dagens syteinnlegg.

 

Anonym poster: 23935ad30cde1268b12002be33f896f9

[Anonym bruker]

Så trist at du føler/ har det sånn =( Du virker litt deprimert, kanskje en tur til legen kunne vært et sted å starte.. Trener du?? Prøv å lage deg en tur gruppe i lag med feks nabo,arbeidskollegaer o.l det skaper ofte rom for prat. Du må like deg selv for at andre skal.. Sender deg en trøste klem =)

 

Anonym poster: da3d9cf658f7af85564b8086bde088c2

[Anonym bruker]

Så trist at du føler/ har det sånn =( Du virker litt deprimert, kanskje en tur til legen kunne vært et sted å starte.. Trener du?? Prøv å lage deg en tur gruppe i lag med feks nabo,arbeidskollegaer o.l det skaper ofte rom for prat. Du må like deg selv for at andre skal.. Sender deg en trøste klem =)

 

Anonym poster: da3d9cf658f7af85564b8086bde088c2

[Anonym bruker]

Jeg har ikke tid eller krefter til egen trening (sykdom pluss at ungene har mye aktiviteter). Er heller ikke deprimert, synes bare det er kjipt for tiden.

 

HI

 

Anonym poster: 23935ad30cde1268b12002be33f896f9

[Anonym bruker]

Mørketiden er en kjip tid, mangen som blir litt nedstemt av den.. Bruk litt tid på å skjemme deg selv litt ut med feks spa dag (hjemme) tenne lys, lese en god bok.Litt sånne ting som kan skape litt lys i dagen for deg.. Det vil gjøre at du kanskje føler deg lettere til sinns og da kan kanskje mannen bli litt mere interessert også.

 

Anonym poster: da3d9cf658f7af85564b8086bde088c2

[Anonym bruker]

Kan det være fordi du bare vil snakke om alt som plager deg?

 

Anonym poster: 98e7fc6da52973b3ea691aeb0e4182d1

[Anonym bruker]

Kan det være fordi du bare vil snakke om alt som plager deg?

 

Anonym poster: 98e7fc6da52973b3ea691aeb0e4182d1

 

Nei, jeg snakker ikke bare om det som plager meg. Men jeg regnet da med at det gikk an å diskutere med sin egen samboer i forhold til det man er redd for, det som gjør deg lei deg, det som plager deg osv. Gir mye ros til ham, men får aldri ros tilbake og føler meg utilstrekkelig og lite flink, selv om jeg vet at det ikke stemmer. Han forteller aldri at han synes jeg er pen, sexy, og viser svært liten interesse i å snakke med meg om andre ting enn hva som er på TV og hva ungene skal ha på seg i barnehage og skole. Helt trivielle ting i forhold til det som har skjedd i familien min, som bursdager, artige ting, blir besvart med "hm" før han graver nesa tilbake i datamaskinen.

 

Når det gjelder andre, så står min telefon stille med mindre noen av ungenes venner vil på besøk. Hvis jeg ringer til noen for å prate, så har de ikke tid og ikke ringer tilbake.

 

HI

 

Anonym poster: 23935ad30cde1268b12002be33f896f9