Dere som er/har vært medisinert for angst

[Anonym bruker]

Noen spørsmål:

 

1. Hva bruker/brukte du?

2. Virker/virket det?

3. Hvor lenge før du merket virkning?

4. Hvordan opplevde du bivirkningene?

5. Hvor lenge brukte du dem/har du brukt dem?

6. Hvordan var det å slutte på dem?

 

 

 

Anonym poster: 60dee367a3ad007b27f9c33d9494248a

[Anonym bruker]

Noen spørsmål:

 

1. Hva bruker/brukte du? Zoloft

 

2. Virker/virket det? Ja, helt knall

 

3. Hvor lenge før du merket virkning? Nesj... En uke eller to? Husker ikke. Men tok flere mnd før jeg var helt kvitt angsten.

 

4. Hvordan opplevde du bivirkningene? Kvalm ved oppstart, men ved å starte med en veldig lav dose, og øke sakte, gikk det helt fint.

 

5. Hvor lenge brukte du dem/har du brukt dem? Har brukt dem i 2,5 år.

 

6. Hvordan var det å slutte på dem? Har ikke sluttet enda. Skal være helt sikker på at jeg ikke får tilbakefall, siden jeg hadde en ganske kraftig barselsangst/fødselsdepresjon.

 

 

Jeg anbefaler slike medisiner på det sterkeste!

 

Livet er for kort til å ha det fælt når man kan gjøre noe med det

 

Zoloft er veldig "svake", da. Jeg fikk de fordi jeg ammet.

Mulig at Cipralex funker raskere. Jeg tror egentlig det (har brukt det før).

 

Brukte også RemeronS en gang. De ble jeg grusomt trøtt av, og så økte matlysta veldig. De er vel ganske sterke, tror jeg. Vet ikke hvorfor jeg fikk dem...

 

 

 

Anonym poster: 60dee367a3ad007b27f9c33d9494248a

 

 

Anonym poster: 5e3039548c26c558982906c7bcf3982d

[Anonym bruker]

Noen spørsmål:

 

1. Hva bruker/brukte du? Zoloft

 

2. Virker/virket det? Ja, helt knall

 

3. Hvor lenge før du merket virkning? Nesj... En uke eller to? Husker ikke. Men tok flere mnd før jeg var helt kvitt angsten.

 

4. Hvordan opplevde du bivirkningene? Kvalm ved oppstart, men ved å starte med en veldig lav dose, og øke sakte, gikk det helt fint.

 

5. Hvor lenge brukte du dem/har du brukt dem? Har brukt dem i 2,5 år.

 

6. Hvordan var det å slutte på dem? Har ikke sluttet enda. Skal være helt sikker på at jeg ikke får tilbakefall, siden jeg hadde en ganske kraftig barselsangst/fødselsdepresjon.

 

 

Jeg anbefaler slike medisiner på det sterkeste!

 

Livet er for kort til å ha det fælt når man kan gjøre noe med det

 

Zoloft er veldig "svake", da. Jeg fikk de fordi jeg ammet.

Mulig at Cipralex funker raskere. Jeg tror egentlig det (har brukt det før).

 

Brukte også RemeronS en gang. De ble jeg grusomt trøtt av, og så økte matlysta veldig. De er vel ganske sterke, tror jeg. Vet ikke hvorfor jeg fikk dem...

 

 

 

Anonym poster: 60dee367a3ad007b27f9c33d9494248a

 

 

Anonym poster: 5e3039548c26c558982906c7bcf3982d

 

Hvilke symptomer hadde du på angst?

 

Anonym poster: f433ab842785767bd6db26b1d32ae1e7

[Anonym bruker]

Noen spørsmål:

 

1. Hva bruker/brukte du? Zoloft

 

2. Virker/virket det? Ja, helt knall

 

3. Hvor lenge før du merket virkning? Nesj... En uke eller to? Husker ikke. Men tok flere mnd før jeg var helt kvitt angsten.

 

4. Hvordan opplevde du bivirkningene? Kvalm ved oppstart, men ved å starte med en veldig lav dose, og øke sakte, gikk det helt fint.

 

5. Hvor lenge brukte du dem/har du brukt dem? Har brukt dem i 2,5 år.

 

6. Hvordan var det å slutte på dem? Har ikke sluttet enda. Skal være helt sikker på at jeg ikke får tilbakefall, siden jeg hadde en ganske kraftig barselsangst/fødselsdepresjon.

 

 

Jeg anbefaler slike medisiner på det sterkeste!

 

Livet er for kort til å ha det fælt når man kan gjøre noe med det

 

Zoloft er veldig "svake", da. Jeg fikk de fordi jeg ammet.

Mulig at Cipralex funker raskere. Jeg tror egentlig det (har brukt det før).

 

Brukte også RemeronS en gang. De ble jeg grusomt trøtt av, og så økte matlysta veldig. De er vel ganske sterke, tror jeg. Vet ikke hvorfor jeg fikk dem...

 

 

 

Anonym poster: 60dee367a3ad007b27f9c33d9494248a

 

 

Anonym poster: 5e3039548c26c558982906c7bcf3982d

 

Remeron har jeg prøvd.(for å få sove) Ble elendig av dem.

hi

 

Anonym poster: 60dee367a3ad007b27f9c33d9494248a

[Anonym bruker]

Lurer på dette jeg også!

 

Anonym poster: 7621dcc99c17eca66a55c0028d785565

[Anonym bruker]

Concerta

 

Anonym poster: 8746239fd2a36690d2f0b9daf9de573b

[Anonym bruker]

Noen spørsmål:

 

1. Hva bruker/brukte du? Zoloft

 

2. Virker/virket det? Ja, helt knall

 

3. Hvor lenge før du merket virkning? Nesj... En uke eller to? Husker ikke. Men tok flere mnd før jeg var helt kvitt angsten.

 

4. Hvordan opplevde du bivirkningene? Kvalm ved oppstart, men ved å starte med en veldig lav dose, og øke sakte, gikk det helt fint.

 

5. Hvor lenge brukte du dem/har du brukt dem? Har brukt dem i 2,5 år.

 

6. Hvordan var det å slutte på dem? Har ikke sluttet enda. Skal være helt sikker på at jeg ikke får tilbakefall, siden jeg hadde en ganske kraftig barselsangst/fødselsdepresjon.

 

 

Jeg anbefaler slike medisiner på det sterkeste!

 

Livet er for kort til å ha det fælt når man kan gjøre noe med det

 

Zoloft er veldig "svake", da. Jeg fikk de fordi jeg ammet.

Mulig at Cipralex funker raskere. Jeg tror egentlig det (har brukt det før).

 

Brukte også RemeronS en gang. De ble jeg grusomt trøtt av, og så økte matlysta veldig. De er vel ganske sterke, tror jeg. Vet ikke hvorfor jeg fikk dem...

 

 

 

Anonym poster: 60dee367a3ad007b27f9c33d9494248a

 

 

Anonym poster: 5e3039548c26c558982906c7bcf3982d

 

Hvilke symptomer hadde du på angst?

 

Anonym poster: f433ab842785767bd6db26b1d32ae1e7

 

 

Jeg hadde en indre uro som overdøvde alt.

Det eneste jeg tenkte på hele tiden var å få tiden til å gå.

Ikke det at det ble noe bedre av det, for når den etterlengtede natten kom, fikk jeg jo ikke sove.

Jeg lå å vrei meg halve natten, og det kunne ta flere timer før jeg fant roen nok til å sovne.

 

Jeg klarte ikke å konsentrere meg, og klarte ikke å se på tv eller lese en avis eller en bok.

Det var vanskelig å holde en samtale, fordi jeg hadde så nok med "redselen".

 

 

Jeg klarte ikke å være alene med babyen, ikke engang at mannen jogget seg en tur etter at babyen hadde sovnet var greit.

Da måtte han ha telefon på seg, og love å ta den med en gang hvis jeg ringte.

Mannen måtte ta permisjonen med ungen, for jeg klarte jo ikke å være alene med den.

Ved den minste lille sutring eller gråting fra babyen ble jeg superstressa, og gav babyen fra meg til mannen.

Redd for at alt mulig kunne være galt.

 

Kvalm og sliten hele tiden, dårlig matlyst, av og til umulig å spise.

 

Delvis apatisk.

 

 

(Det er rart å snakke om dette nå i ettertid, for jeg følte meg jo ikke SÅ dårlig den gangen, men så ser jeg det nå, at det må jeg jo ha vært! Og at mannen holdt ut, det begriper jeg ikke!)

 

Nå fungerer jeg helt fint. Og det har jeg egentlig gjort det siste året.

Fram til da var det litt opp og ned, men helt klart myyye bedre enn tiden etter fødselen!

 

Jeg har det bra, jeg har nesten aldri noe som helst angst, jeg er glad og lykkelig, jeg kan være alene med barnet i flere dager uten at det er noe problem, jeg leser, jeg jobber, jeg ser tv, jeg sover godt, jeg spiser godt.

 

Jeg har det rett og slett skikkelig bra!

 

Og siden jeg fikk stoppet det så fort, er babyen blitt en fin toåring som er tilknyttet begge foreldrene helt supert.

Hadde jeg ventet med å få hjelp til hun ble litt større, er jeg redd for at tilknytningen mellom oss hadde blitt skadet for alltid.

 

 

 

Kan jeg spørre hva du sliter med?

 

Anonym poster: 5e3039548c26c558982906c7bcf3982d

[Anonym bruker]

Noen spørsmål:

 

1. Hva bruker/brukte du? Zoloft

 

2. Virker/virket det? Ja, helt knall

 

3. Hvor lenge før du merket virkning? Nesj... En uke eller to? Husker ikke. Men tok flere mnd før jeg var helt kvitt angsten.

 

4. Hvordan opplevde du bivirkningene? Kvalm ved oppstart, men ved å starte med en veldig lav dose, og øke sakte, gikk det helt fint.

 

5. Hvor lenge brukte du dem/har du brukt dem? Har brukt dem i 2,5 år.

 

6. Hvordan var det å slutte på dem? Har ikke sluttet enda. Skal være helt sikker på at jeg ikke får tilbakefall, siden jeg hadde en ganske kraftig barselsangst/fødselsdepresjon.

 

 

Jeg anbefaler slike medisiner på det sterkeste!

 

Livet er for kort til å ha det fælt når man kan gjøre noe med det

 

Zoloft er veldig "svake", da. Jeg fikk de fordi jeg ammet.

Mulig at Cipralex funker raskere. Jeg tror egentlig det (har brukt det før).

 

Brukte også RemeronS en gang. De ble jeg grusomt trøtt av, og så økte matlysta veldig. De er vel ganske sterke, tror jeg. Vet ikke hvorfor jeg fikk dem...

 

 

 

Anonym poster: 60dee367a3ad007b27f9c33d9494248a

 

 

Anonym poster: 5e3039548c26c558982906c7bcf3982d

 

Hvilke symptomer hadde du på angst?

 

Anonym poster: f433ab842785767bd6db26b1d32ae1e7

 

 

Jeg hadde en indre uro som overdøvde alt.

Det eneste jeg tenkte på hele tiden var å få tiden til å gå.

Ikke det at det ble noe bedre av det, for når den etterlengtede natten kom, fikk jeg jo ikke sove.

Jeg lå å vrei meg halve natten, og det kunne ta flere timer før jeg fant roen nok til å sovne.

 

Jeg klarte ikke å konsentrere meg, og klarte ikke å se på tv eller lese en avis eller en bok.

Det var vanskelig å holde en samtale, fordi jeg hadde så nok med "redselen".

 

 

Jeg klarte ikke å være alene med babyen, ikke engang at mannen jogget seg en tur etter at babyen hadde sovnet var greit.

Da måtte han ha telefon på seg, og love å ta den med en gang hvis jeg ringte.

Mannen måtte ta permisjonen med ungen, for jeg klarte jo ikke å være alene med den.

Ved den minste lille sutring eller gråting fra babyen ble jeg superstressa, og gav babyen fra meg til mannen.

Redd for at alt mulig kunne være galt.

 

Kvalm og sliten hele tiden, dårlig matlyst, av og til umulig å spise.

 

Delvis apatisk.

 

 

(Det er rart å snakke om dette nå i ettertid, for jeg følte meg jo ikke SÅ dårlig den gangen, men så ser jeg det nå, at det må jeg jo ha vært! Og at mannen holdt ut, det begriper jeg ikke!)

 

Nå fungerer jeg helt fint. Og det har jeg egentlig gjort det siste året.

Fram til da var det litt opp og ned, men helt klart myyye bedre enn tiden etter fødselen!

 

Jeg har det bra, jeg har nesten aldri noe som helst angst, jeg er glad og lykkelig, jeg kan være alene med barnet i flere dager uten at det er noe problem, jeg leser, jeg jobber, jeg ser tv, jeg sover godt, jeg spiser godt.

 

Jeg har det rett og slett skikkelig bra!

 

Og siden jeg fikk stoppet det så fort, er babyen blitt en fin toåring som er tilknyttet begge foreldrene helt supert.

Hadde jeg ventet med å få hjelp til hun ble litt større, er jeg redd for at tilknytningen mellom oss hadde blitt skadet for alltid.

 

 

 

Kan jeg spørre hva du sliter med?

 

Anonym poster: 5e3039548c26c558982906c7bcf3982d

 

Jeg hadde det litt som deg, men slet ikke med å være alene eller alene med barna. Ellers var det som deg + at jeg var ofte aggressiv. Den minste ting gjorde meg skikkelig forbanna. Dette begynte da barnet var rundt 3 måneder og da det var 8 måneder, våknet jeg opp en morgen med skikkelig hjertebank, jeg skalv av redsel og jeg var nummen i huden på høyre side av kroppen. Jeg gikk til legen som sa at jeg trolig hadde virus i blodet. Etter 2-3 uker ringte jeg legen og sa at "dette orker jeg ikke lenger, det kjennes ut som om jeg skal dø". Jeg fikk legetime samme dag og fikk diagnose "utbrenthet, med angst og depresjon". Da fikk jeg cipralex, økte gradvis til 20 mg og ble meg selv igjen

 

Jeg har prøvd å trappe ned, men symptomene kommer raskt tilbake; det begynner med at jeg blir irritabel, så kommer hjertebank og frykt for alt, og så kommer nummenheten i huden Jeg spenner meg så mye at jeg har utviklet kronisk betennelse i musklene i nakken og korsryggen.

 

Nå går jeg på 15 mg cipralex og fungerer veldig bra, dvs jeg er meg selv

 

Anonym poster: f433ab842785767bd6db26b1d32ae1e7

[Anonym bruker]

Remeron her også, for å få sove. Og det gjorde jeg da til gangs også. Og ble likegyldig.. Fysj.

 

Anonym poster: e48272b26b138594f702056b309cebb4

[Anonym bruker]

Noen spørsmål:

 

1. Hva bruker/brukte du? Zoloft

 

2. Virker/virket det? Ja, helt knall

 

3. Hvor lenge før du merket virkning? Nesj... En uke eller to? Husker ikke. Men tok flere mnd før jeg var helt kvitt angsten.

 

4. Hvordan opplevde du bivirkningene? Kvalm ved oppstart, men ved å starte med en veldig lav dose, og øke sakte, gikk det helt fint.

 

5. Hvor lenge brukte du dem/har du brukt dem? Har brukt dem i 2,5 år.

 

6. Hvordan var det å slutte på dem? Har ikke sluttet enda. Skal være helt sikker på at jeg ikke får tilbakefall, siden jeg hadde en ganske kraftig barselsangst/fødselsdepresjon.

 

 

Jeg anbefaler slike medisiner på det sterkeste!

 

Livet er for kort til å ha det fælt når man kan gjøre noe med det

 

Zoloft er veldig "svake", da. Jeg fikk de fordi jeg ammet.

Mulig at Cipralex funker raskere. Jeg tror egentlig det (har brukt det før).

 

Brukte også RemeronS en gang. De ble jeg grusomt trøtt av, og så økte matlysta veldig. De er vel ganske sterke, tror jeg. Vet ikke hvorfor jeg fikk dem...

 

 

 

Anonym poster: 60dee367a3ad007b27f9c33d9494248a

 

 

Anonym poster: 5e3039548c26c558982906c7bcf3982d

 

Hvilke symptomer hadde du på angst?

 

Anonym poster: f433ab842785767bd6db26b1d32ae1e7

 

 

Jeg hadde en indre uro som overdøvde alt.

Det eneste jeg tenkte på hele tiden var å få tiden til å gå.

Ikke det at det ble noe bedre av det, for når den etterlengtede natten kom, fikk jeg jo ikke sove.

Jeg lå å vrei meg halve natten, og det kunne ta flere timer før jeg fant roen nok til å sovne.

 

Jeg klarte ikke å konsentrere meg, og klarte ikke å se på tv eller lese en avis eller en bok.

Det var vanskelig å holde en samtale, fordi jeg hadde så nok med "redselen".

 

 

Jeg klarte ikke å være alene med babyen, ikke engang at mannen jogget seg en tur etter at babyen hadde sovnet var greit.

Da måtte han ha telefon på seg, og love å ta den med en gang hvis jeg ringte.

Mannen måtte ta permisjonen med ungen, for jeg klarte jo ikke å være alene med den.

Ved den minste lille sutring eller gråting fra babyen ble jeg superstressa, og gav babyen fra meg til mannen.

Redd for at alt mulig kunne være galt.

 

Kvalm og sliten hele tiden, dårlig matlyst, av og til umulig å spise.

 

Delvis apatisk.

 

 

(Det er rart å snakke om dette nå i ettertid, for jeg følte meg jo ikke SÅ dårlig den gangen, men så ser jeg det nå, at det må jeg jo ha vært! Og at mannen holdt ut, det begriper jeg ikke!)

 

Nå fungerer jeg helt fint. Og det har jeg egentlig gjort det siste året.

Fram til da var det litt opp og ned, men helt klart myyye bedre enn tiden etter fødselen!

 

Jeg har det bra, jeg har nesten aldri noe som helst angst, jeg er glad og lykkelig, jeg kan være alene med barnet i flere dager uten at det er noe problem, jeg leser, jeg jobber, jeg ser tv, jeg sover godt, jeg spiser godt.

 

Jeg har det rett og slett skikkelig bra!

 

Og siden jeg fikk stoppet det så fort, er babyen blitt en fin toåring som er tilknyttet begge foreldrene helt supert.

Hadde jeg ventet med å få hjelp til hun ble litt større, er jeg redd for at tilknytningen mellom oss hadde blitt skadet for alltid.

 

 

 

Kan jeg spørre hva du sliter med?

 

Anonym poster: 5e3039548c26c558982906c7bcf3982d

 

Jeg hadde det litt som deg, men slet ikke med å være alene eller alene med barna. Ellers var det som deg + at jeg var ofte aggressiv. Den minste ting gjorde meg skikkelig forbanna. Dette begynte da barnet var rundt 3 måneder og da det var 8 måneder, våknet jeg opp en morgen med skikkelig hjertebank, jeg skalv av redsel og jeg var nummen i huden på høyre side av kroppen. Jeg gikk til legen som sa at jeg trolig hadde virus i blodet. Etter 2-3 uker ringte jeg legen og sa at "dette orker jeg ikke lenger, det kjennes ut som om jeg skal dø". Jeg fikk legetime samme dag og fikk diagnose "utbrenthet, med angst og depresjon". Da fikk jeg cipralex, økte gradvis til 20 mg og ble meg selv igjen

 

Jeg har prøvd å trappe ned, men symptomene kommer raskt tilbake; det begynner med at jeg blir irritabel, så kommer hjertebank og frykt for alt, og så kommer nummenheten i huden Jeg spenner meg så mye at jeg har utviklet kronisk betennelse i musklene i nakken og korsryggen.

 

Nå går jeg på 15 mg cipralex og fungerer veldig bra, dvs jeg er meg selv

 

Anonym poster: f433ab842785767bd6db26b1d32ae1e7

Sånn er det for meg også. Særlig den nummenheten i huden er fæl, og beredskapstilstanden som kroppen er i. Må puste meg gjennom dagene noen ganger.

 

Anonym poster: dcca0d4bcabe21d1acf631e1db80ced7

[Anonym bruker]

Noen spørsmål:

 

1. Hva bruker/brukte du? Zoloft

 

2. Virker/virket det? Ja, helt knall

 

3. Hvor lenge før du merket virkning? Nesj... En uke eller to? Husker ikke. Men tok flere mnd før jeg var helt kvitt angsten.

 

4. Hvordan opplevde du bivirkningene? Kvalm ved oppstart, men ved å starte med en veldig lav dose, og øke sakte, gikk det helt fint.

 

5. Hvor lenge brukte du dem/har du brukt dem? Har brukt dem i 2,5 år.

 

6. Hvordan var det å slutte på dem? Har ikke sluttet enda. Skal være helt sikker på at jeg ikke får tilbakefall, siden jeg hadde en ganske kraftig barselsangst/fødselsdepresjon.

 

 

Jeg anbefaler slike medisiner på det sterkeste!

 

Livet er for kort til å ha det fælt når man kan gjøre noe med det

 

Zoloft er veldig "svake", da. Jeg fikk de fordi jeg ammet.

Mulig at Cipralex funker raskere. Jeg tror egentlig det (har brukt det før).

 

Brukte også RemeronS en gang. De ble jeg grusomt trøtt av, og så økte matlysta veldig. De er vel ganske sterke, tror jeg. Vet ikke hvorfor jeg fikk dem...

 

 

 

Anonym poster: 60dee367a3ad007b27f9c33d9494248a

 

 

Anonym poster: 5e3039548c26c558982906c7bcf3982d

 

Hvilke symptomer hadde du på angst?

 

Anonym poster: f433ab842785767bd6db26b1d32ae1e7

 

 

Jeg hadde en indre uro som overdøvde alt.

Det eneste jeg tenkte på hele tiden var å få tiden til å gå.

Ikke det at det ble noe bedre av det, for når den etterlengtede natten kom, fikk jeg jo ikke sove.

Jeg lå å vrei meg halve natten, og det kunne ta flere timer før jeg fant roen nok til å sovne.

 

Jeg klarte ikke å konsentrere meg, og klarte ikke å se på tv eller lese en avis eller en bok.

Det var vanskelig å holde en samtale, fordi jeg hadde så nok med "redselen".

 

 

Jeg klarte ikke å være alene med babyen, ikke engang at mannen jogget seg en tur etter at babyen hadde sovnet var greit.

Da måtte han ha telefon på seg, og love å ta den med en gang hvis jeg ringte.

Mannen måtte ta permisjonen med ungen, for jeg klarte jo ikke å være alene med den.

Ved den minste lille sutring eller gråting fra babyen ble jeg superstressa, og gav babyen fra meg til mannen.

Redd for at alt mulig kunne være galt.

 

Kvalm og sliten hele tiden, dårlig matlyst, av og til umulig å spise.

 

Delvis apatisk.

 

 

(Det er rart å snakke om dette nå i ettertid, for jeg følte meg jo ikke SÅ dårlig den gangen, men så ser jeg det nå, at det må jeg jo ha vært! Og at mannen holdt ut, det begriper jeg ikke!)

 

Nå fungerer jeg helt fint. Og det har jeg egentlig gjort det siste året.

Fram til da var det litt opp og ned, men helt klart myyye bedre enn tiden etter fødselen!

 

Jeg har det bra, jeg har nesten aldri noe som helst angst, jeg er glad og lykkelig, jeg kan være alene med barnet i flere dager uten at det er noe problem, jeg leser, jeg jobber, jeg ser tv, jeg sover godt, jeg spiser godt.

 

Jeg har det rett og slett skikkelig bra!

 

Og siden jeg fikk stoppet det så fort, er babyen blitt en fin toåring som er tilknyttet begge foreldrene helt supert.

Hadde jeg ventet med å få hjelp til hun ble litt større, er jeg redd for at tilknytningen mellom oss hadde blitt skadet for alltid.

 

 

 

Kan jeg spørre hva du sliter med?

 

Anonym poster: 5e3039548c26c558982906c7bcf3982d

 

Jeg hadde det litt som deg, men slet ikke med å være alene eller alene med barna. Ellers var det som deg + at jeg var ofte aggressiv. Den minste ting gjorde meg skikkelig forbanna. Dette begynte da barnet var rundt 3 måneder og da det var 8 måneder, våknet jeg opp en morgen med skikkelig hjertebank, jeg skalv av redsel og jeg var nummen i huden på høyre side av kroppen. Jeg gikk til legen som sa at jeg trolig hadde virus i blodet. Etter 2-3 uker ringte jeg legen og sa at "dette orker jeg ikke lenger, det kjennes ut som om jeg skal dø". Jeg fikk legetime samme dag og fikk diagnose "utbrenthet, med angst og depresjon". Da fikk jeg cipralex, økte gradvis til 20 mg og ble meg selv igjen

 

Jeg har prøvd å trappe ned, men symptomene kommer raskt tilbake; det begynner med at jeg blir irritabel, så kommer hjertebank og frykt for alt, og så kommer nummenheten i huden Jeg spenner meg så mye at jeg har utviklet kronisk betennelse i musklene i nakken og korsryggen.

 

Nå går jeg på 15 mg cipralex og fungerer veldig bra, dvs jeg er meg selv

 

Anonym poster: f433ab842785767bd6db26b1d32ae1e7

Sånn er det for meg også. Særlig den nummenheten i huden er fæl, og beredskapstilstanden som kroppen er i. Må puste meg gjennom dagene noen ganger.

 

Anonym poster: dcca0d4bcabe21d1acf631e1db80ced7

 

Det hjelper ikke på at jeg nesten blir hypokonder av alle disse symptomene. Jeg har tenkt på hjertefeil ved hjertebank, hjernesvulst pga nedsatt allmenntilstand og ms/als pga nummenheten. Men når jeg bruker medisinen som jeg skal har jeg ikke disse symptomene. Og det må bety at det er angst/ depresjon jeg sliter med.. Det sier i hvert fall legen og psykologen min Håper dagen kommer hvor jeg kan være medisinfri..

 

Anonym poster: f433ab842785767bd6db26b1d32ae1e7

[Anonym bruker]

Tragisk nok gjør det litt godt å vite at jeg ikke er alene Takk for svar!

 

Anonym poster: f433ab842785767bd6db26b1d32ae1e7