Jeg har virkelig et anstrengt forhold til mat. Flere?

[Anonym bruker]

Jeg sliter med mitt forhold til mat. Jeg tenker på mat hele tiden og klarer ikke å la være.

 

Jeg spiser altfor mye og kan ikke kontrollere meg.

 

Jeg er ca 15 kg mer enn jeg bør/ønsker å være, men får ikke til å komme dit jeg vil.

 

Jeg kan gå en hel dag uten mat, men likevel ikke tenke på annet. Eller jeg kan spise alt jeg kommer over og da føle meg skamfull for alt jeg har spist. Jeg spiser når jeg skal kose meg og jeg spiser når jeg er lei. Men jeg kan samtidig la vær å spise fordi jeg skal kose meg eller fordi jeg er lei.

 

Jegvvet at jeg har et problem, men kommer meg ikke ut av det.

 

Noen som har konkrete tips og råd til meg?

Hvor begynner jeg å ta tak i problemet?

 

Anonym poster: c1eea551e89f349e6da6e9260982f8e8

[håpefull<3]

Har omvendt problem. Prøver å spise minst mulig evt sunnest mulig til tross for undervekt. Tørr du være åpen med dette til venner? Familie? Mye hjelp å få bare om noen vet om problemet.

 

Prøv å lag en matplan? Skriv opp hva du skal spise til de ulike måltidene og se om du klarer å holde deg til kun dette. Kanskje slutter du å tenke på mat utenom faste tidspunkt?

 

Terapi?

 

Ikke lett å gi råd når man er like ille selv. Bare noen tanker jeg har gjort meg. Har satt opp faste måltider hver dag jeg SKAL spise, koste hva det koste vil.

[♥Madam Mim♥]

jeg vil råde deg til å ta kontakt med lege for så å få henvisning til ernæringsfysolog. De er eksperter på områder, det er ikke vi amatørene her nede.

 

Men mitt ene tips er å starte med faste måltider om dagen og hold deg til dem. Ikke spis oftere og ikke sjeldnere.

F.eks frokost, lunsj, middag og kvelds. 2 brødskiver per måltid med sunt pålegg og en normal middagsporsjon. Frukt er det lov til å ta litt av utenom måltider.

 

Lykke til. Jeg har slitt enormt selv og vet godt at det er vanskelig å bryte ut av år med feilspising og dårlig samvittighet :-)

[Lilje Sille ♀♀♂]

Er du kanskje sukkeravhengig? Det er mange som er det... Ta og google det og se om det stemmer?

[Anonym bruker]

Tror de fleste jenter har det, i en eller annen form. Tror de fleste kan kjenne seg igjen i: "huff, hvorfor spiste jeg så mye sjokolade i dag" jaja, skal være flink i morgen....

 

Anonym poster: 7110d474906b116956bdc9e043b9f314

[Anonym bruker]

Jeg har et helt forferdelig forhold til mat. Tenker på mat døgnet rundt og kunne godt tenke meg å aldri spise igjen, for hver gang jeg spiser får jeg grusomt dårlig samvittighet. Er 20 kg for mye, men gravid, så bør ikke slanke meg. Dessverre er det så ekstremt mye fokus på at overvektige ikke bør legge på seg for mye, så for hvert gram jeg går opp i vekt, får jeg panikk. Har ikke lagt på meg mer enn få kilo, men dårlig samvittighet likevel selv om jeg vet at jeg må spise. Har hatt anoreksi og bulimi før, og syntes det var å foretrekke framfor dette. Da hadde man iallefall en diagnose å forholde seg til. Og man får ikke hjelp for dette her, bare beskjed om å spise sunt og variert... Når problemet er at man ikke helt har kontroll på matinntaket.

 

Anonym poster: 1e79a66934b0c104c1ee2381a194aa0a

[Isola&Lille+julegave]

Jeg har det som deg. Og er 40 kg over der jeg burde være. Har fått henvisning til kognitiv terapi og håper det kan hjelpe. Har prøvd mye. Har masse kunnskap om mat og trening og fysiologi. Men spiseforstyrrelsen har jeg ikke klart å bli kvitt ennå. Hatt problemer i ca 15 år.

[Anonym bruker]

*Rekker opp hånden*

 

Sliter med maten 24/7!

Har fått litt hjelp, og så går det bra på utsiden, og hjelpen forsvinner.

 

Jeg har motsatt problem som deg, HI.

Nå faster jeg på 6. døgnet, og kroppen forfaller.

Av legen får jeg kun beskjed om å ta jerntabletter, annet kosttilskudd, få B12-sprøyter og spise sunt. På sykehuset får jeg bare slengt etter meg at det er flott når jeg spiser, men når jeg ikke spiser er det ikke bra. KUN DET. Hva med hjelp, fremfor "fakta"??

 

Anonym poster: da133bac67490a3cabcaf061a1619ca2

[Anonym bruker]

Glemte visst å svare på spørsmålene...

Eneste tipset jeg har til deg er at de aller, aller fleste må dele dette med noen for å få fikset problemet.

 

Har du et godt forhold til fastlegen? Venner eller familie som du stoler på? En utenforstående, enten i et forum på nett eller annet helsepersonell du har involvert i livet ditt?

 

Bare det å såvidt snakke om det til noen kan hjelpe. Et lite puff i riktig retning...

 

Ønsker deg lykke til uansett !

 

Anonym poster: da133bac67490a3cabcaf061a1619ca2

[Anonym bruker]

Prøv å finn ut hvorfor du velger å spise/ikke spise. Det er en grunn til det. Kan være hardt å være ærlig med seg selv, og vanskelig også. Men tenk deg om hver gang du gjør et valg du egentlig ikke vil. Hvorfor gjør du det likevel?

 

Anonym poster: 6aadacf6fc3e68c71e5734cab1ca0640

[Anonym bruker]

Jeg er som deg, tenker på mat ALLTID! Nå har jeg i løpet av året gått ned 16 kg, men forholdet til mat er like sykt. Jeg drikker flytende ren proteinshake i ukedagene og stapper i meg sinnsyke mengder mat og godteri på lørdagen. Slik har jeg altså fått sunn BMI på 21, så nå synes ikke matproblemet mitt utenpå lenger i hvert fall…

Jeg har alltid slitt med mitt forhold til mat.

Jeg er så alt for bevisst på hva som er usunt å spise. Jeg klarer nesten ikke spise mat fordi jeg ser noe usunt i det meste, men på lørdagene har jeg altså en "fridag" oppe i hodet mitt og jeg dytter inn alt jeg klarer. Sent på kvelden går jeg på jakt i skuffer og skap for å få i meg mest mulig. Føler meg faktisk ruset på mat når jeg gjør dette.

Det siste jeg gjør før jeg legger meg er å ta avføringstabletter.

Herregud hvor jeg skammer meg over dette!

Du er ikke den eneste med anstrengt forhold til mat nei.

 

 

Anonym poster: ea88eab9c64eae00b54a7720d99ee26e

[Anonym bruker]

Har samme problem, er 50 kg overvektig. Har prøvd å be om hjelp hos lege, psykolog og ernæringsfysiolog, men jeg får bare beskjed om å spise sunt og mindre, hva jeg bør spise osv. Jeg vet jo det, men jeg klarer ikke å gjennomføre det. Føler problemet bare blir bagatellisert av de jeg har prøvd å snakke med. Aner ikke hva jeg skal gjøre nå, føler jeg er i ferd med å gå under fullstendig.

 

Anonym poster: 4bc25c3a137f16dddd47fba869ba9b52