Har så lyst til å ringe pappa...

[humlesurr]

Ukas gladnyhet!!!

 

Så rørende å lese og ikke minst gledelig. Håper dere med tiden finner helt tilbake til hverandre igjen, og skaper mange gode stunder til minneboken sammen

[linniken]

Jippi!

Jeg er så rørt og glad på begges vegne!

 

Hold oss gjerne oppdatert. (Kan du støte på utfordringer ifht din mor, ettersom du nå har kontakt med pappa? Eller vil hun døtre denne kontakten?)

 

God klem til deg! Så herlige nyheter!!!

[Anonym bruker]

..

 

Anonym poster: 11ac920fac1f7186e09affb39119f954

[mandel i grøten]

Så fint, Stearin, å se et skikkelig godt eksempel på at det aldri er for sent å snu! Hurra for at dørstokkmila ikke var for lang og hurra for mot og tiltak. Og hurra for tilgivelse, selvinnsikt og nye sjanser!

Hurra for deg og pappaen din!

[stearin]

Jippi!

Jeg er så rørt og glad på begges vegne!

 

Hold oss gjerne oppdatert. (Kan du støte på utfordringer ifht din mor, ettersom du nå har kontakt med pappa? Eller vil hun døtre denne kontakten?)

 

God klem til deg! Så herlige nyheter!!!

 

Tusen takk, linniken

 

Kan støte på store utfordringer med min mor, ja. Hun vil neppe støtte mitt valg med det første ihvertfall. Men akkurat nå er det greit, har jobbet intenst den siste tiden for å løsrive meg fra min mor, altså bli mer selvstendig. Og det har jeg klart, har gjort en del for å få dette til og nå besøker vi henne en gang i uka for min datter del. En del av løsrivelsen er også å ikke fortelle henne alt. Dersom hun ikke spør, så vil jeg ikke fortelle det med det første heller, må selv bli litt vant til tanken og bli kjent med pappa igjen. Hun sliter med sitt, og har på grunn av sine psykiske problemer prøvd å dra meg lenger og lenger ned over lang tid. Alt jeg sier kan bli brukt mot meg, så jeg prøver å veie ordene godt før jeg snakker.

 

Hun var en god mor for meg i barndommen, men "plutselig" skjedde noe, og hun fungerte ikke lenger som min støtte. Hun endret seg drastisk, og det var i bunn og grunn ganske trist. Vi hadde veldig god kontakt, og mamma brukte å si fine ting til meg og om meg, helt til jeg ble rundt 17 - 18 år gammel. Det nyeste "sprellet" hennes var å gi meg skylden for min bestefar sin død. Hun sa rett ut at jeg drepte han. (Nei, jeg har ikke drept han om noen lurer, han døde av hjerteinfarkt).

 

Så jeg har noen utfordringer enda, men skal holde dere oppdatert

[Nettie+jentungen]

Åh, har først lest oppdateringen nå! Så bra at det gikk så bra som det gikk, må være deilig og endelig få begynt denne prosessen høres ut som dere kommer til å få det fint sammen, noe som også vil virke positivt for datteren din.

 

Du virker som en reflektert og fornuftig jente, er ikke alle som klarer og starte denne prosessen. Lykke til videre

[Gjest UndrendeUllteppe]

Hipp hurra for deg!!

 

Og lykke til med forholdet til din mor også, høres ut som du har godt av å få litt avstand til henne. :/

[Frkroosa]

Så godt å høre at det gikk så bra lykke til videre

[Anonym bruker]

Jippi! Jeg er så rørt og glad på begges vegne! Hold oss gjerne oppdatert. (Kan du støte på utfordringer ifht din mor, ettersom du nå har kontakt med pappa? Eller vil hun døtre denne kontakten?) God klem til deg! Så herlige nyheter!!!

Tusen takk, linniken Kan støte på store utfordringer med min mor, ja. Hun vil neppe støtte mitt valg med det første ihvertfall. Men akkurat nå er det greit, har jobbet intenst den siste tiden for å løsrive meg fra min mor, altså bli mer selvstendig. Og det har jeg klart, har gjort en del for å få dette til og nå besøker vi henne en gang i uka for min datter del. En del av løsrivelsen er også å ikke fortelle henne alt. Dersom hun ikke spør, så vil jeg ikke fortelle det med det første heller, må selv bli litt vant til tanken og bli kjent med pappa igjen. Hun sliter med sitt, og har på grunn av sine psykiske problemer prøvd å dra meg lenger og lenger ned over lang tid. Alt jeg sier kan bli brukt mot meg, så jeg prøver å veie ordene godt før jeg snakker. Hun var en god mor for meg i barndommen, men "plutselig" skjedde noe, og hun fungerte ikke lenger som min støtte. Hun endret seg drastisk, og det var i bunn og grunn ganske trist. Vi hadde veldig god kontakt, og mamma brukte å si fine ting til meg og om meg, helt til jeg ble rundt 17 - 18 år gammel. Det nyeste "sprellet" hennes var å gi meg skylden for min bestefar sin død. Hun sa rett ut at jeg drepte han. (Nei, jeg har ikke drept han om noen lurer, han døde av hjerteinfarkt). Så jeg har noen utfordringer enda, men skal holde dere oppdatert

 

Enkelte mødre, min inkludert, er ikke så gode mødre for voksne barn, som de er for små.

Min handler i affekt når hun ikke har kontroll over meg lenger, og kan si de styggeste mest uhørlige ting.

Det viktigste i en slik situasjon er å ha god tro på seg selv og hva man selv mener er rett. Ha selvintegritet. Og det virker det som om du klarer, noe jeg er mektig imponert over fordi jeg klarte ikke hverken å innse dette eller gjøre noe med det før jeg rundet tretti.

 

Anonym poster: dd4917b3bb8e8d1ef58797f26f6f5ff5

[Mamma til go'jentene]

Så kjekt å høre at det gikk bra! Har fulgt med deg!

[stearin]

Jippi! Jeg er så rørt og glad på begges vegne! Hold oss gjerne oppdatert. (Kan du støte på utfordringer ifht din mor, ettersom du nå har kontakt med pappa? Eller vil hun døtre denne kontakten?) God klem til deg! Så herlige nyheter!!!

Tusen takk, linniken Kan støte på store utfordringer med min mor, ja. Hun vil neppe støtte mitt valg med det første ihvertfall. Men akkurat nå er det greit, har jobbet intenst den siste tiden for å løsrive meg fra min mor, altså bli mer selvstendig. Og det har jeg klart, har gjort en del for å få dette til og nå besøker vi henne en gang i uka for min datter del. En del av løsrivelsen er også å ikke fortelle henne alt. Dersom hun ikke spør, så vil jeg ikke fortelle det med det første heller, må selv bli litt vant til tanken og bli kjent med pappa igjen. Hun sliter med sitt, og har på grunn av sine psykiske problemer prøvd å dra meg lenger og lenger ned over lang tid. Alt jeg sier kan bli brukt mot meg, så jeg prøver å veie ordene godt før jeg snakker. Hun var en god mor for meg i barndommen, men "plutselig" skjedde noe, og hun fungerte ikke lenger som min støtte. Hun endret seg drastisk, og det var i bunn og grunn ganske trist. Vi hadde veldig god kontakt, og mamma brukte å si fine ting til meg og om meg, helt til jeg ble rundt 17 - 18 år gammel. Det nyeste "sprellet" hennes var å gi meg skylden for min bestefar sin død. Hun sa rett ut at jeg drepte han. (Nei, jeg har ikke drept han om noen lurer, han døde av hjerteinfarkt). Så jeg har noen utfordringer enda, men skal holde dere oppdatert

 

Enkelte mødre, min inkludert, er ikke så gode mødre for voksne barn, som de er for små.

Min handler i affekt når hun ikke har kontroll over meg lenger, og kan si de styggeste mest uhørlige ting.

Det viktigste i en slik situasjon er å ha god tro på seg selv og hva man selv mener er rett. Ha selvintegritet. Og det virker det som om du klarer, noe jeg er mektig imponert over fordi jeg klarte ikke hverken å innse dette eller gjøre noe med det før jeg rundet tretti.

 

Anonym poster: dd4917b3bb8e8d1ef58797f26f6f5ff5

 

Helt enig med deg.

 

Mamma hadde trengt profesjonell hjelp, men etter utallige forsøk på å konfrontere mamma med de styggeste tingene hun finner på å si, så har jeg gitt opp.

Enten benekter hun for å ha sagt de (jeg har mange ganger lurt på om jeg er gal og glemsk), eller så er hun helt enig og unnskylder seg for oppførselen, for så å si eksakt samme ting to dager etter.

 

Og etter at jeg fikk min datter og flyttet hjemmefra, så kom stygge kommentarer hyppigere og "uprovosert" om meg som mor, som person og så videre. Så det er nok den manglende kontrollen over meg som har gjort henne slik.

 

Takk for gode tips og kompliment