Har så lyst til å ringe pappa...

[stearin]

Saken er den at jeg valgte å ikke ha kontakt med han etter noe som skjedde når jeg var 16 år gammel (ikke store greier, men det ble blåst opp til en big deal). Har holdt ved mitt, og avvist alle hans forsøk på å få kontakt med meg. Han har sendt meldinger, mail og meldinger på facebook, kommet innom min arbeidsplass (som var en butikk) og spurt hvordan jeg har det, kommet til sykehuset som er mange timers kjøring unna der han bor mens jeg og min datter var innlagt der, osv. Han har også sendt fødselsgave, samt ettårsgave til min jente. Han har mange ganger forsøkt å få kontakt med meg, men jeg har bare avvist han.

 

I det siste har jeg gått igjennom en del ting psykisk. Har gått dypt inn i meg selv, og funnet meg selv bitter for den hendelsen. Jeg ønsker ikke å være bitter i en alder av 20 (!) år. Eller aldri, for den saks skyld. Ekstra tragisk å føle slike ting når jeg er så ung. Oppdaget også at jeg aldri har fått høre hans del av hendelsen. Hvordan han oppfattet det. Har aldri tillatt meg til å tenke at det fins noen annen side enn min egen.

 

Men nå sitter jeg altså å tenker på det. Lurer på hvordan han ville forklart hendelsen, om han er lei seg, om han fremdeles bryr seg om meg osv. Jeg savner han grusomt mye, gråter en del når minner kommer opp, og lurer på hvorfor jeg egentlig tok valget jeg tok den gangen. Han er min pappa, og jeg har hatt daglig kontakt med han i 16 år før det brått tok slutt, uten at han døde. Jeg vet at han lever, jeg ser han av og til i byen.

 

Ønsker egentlig ikke å spørre dere om jeg bør ringe han. Jeg vet jeg vil gjøre det. Og jeg tror han fremdeles ønsker kontakt med meg. Jeg tror også han savner meg.

 

Men er så nervøs. Har lyst til å gjøre det i dag, siden dette er noe jeg har tenkt på over lengre tid.

 

Hvordan tror dere min far/noen ville reagert dersom datteren tok kontakt for første gang etter snart 5 år? Mon tro om mitt forsøk på kontakt er velkomment fra hans side...

[♥Madam Mim♥]

Jeg tenker at du burde ta kontakt nå. Du er hans datter, det mest dyrbare man har i livet er barna sine.

 

Ta kontakt nå, man vet aldri når det er for sent og da vil du angre for resten av livet.

 

Kanskje blir dere gode venner, eller kanskje dere bare blir på talefot. Uansett vil du da få svar og muligens også ro i sjelen.

 

Lykke til :-)

[Gjest eelis+kian ♥]

Jeg tror han vil bli veldig lykkelig om du tar kontakt med han i dag

[☆☆☆]

Ta det på SMS, face eller mail, og overlat neste steg til han. Då slepp han å ta det på sparket men kan få summa seg slik du har hatt sjansen til.

 

Lukke til :-)

[Miss Dynamite]

Ring du! Virker som han virkelig vil ha kontakt, han har jo gjort masse for å vise. Evt ring, ta en kaffe og hør hans versjon. . Kanskje bitterheten forsvinner litt? Man har bare 1 pappa og hvis du føler du kan tilgi det, så gjør det! Det får din datter glede av også antar jeg?

[Anonym bruker]

Jeg tror det at du tar kontakt er veldig velkomment hos ham!

Dette er tross alt en mann som virkelig har prøvd å holde kontakten med deg! Han har også gjort det på eget initiativ, og han har prøvd å møte deg ansikt til ansikt. Slik jeg leser det du skriver så er dette en mann som faktisk bryr seg og som gjerne vil prøve å få deg tilbake i livet sitt.

 

Så ta kontakt med ham og hør på hans versjon av det som skjedde den gangen. Møt ham med åpne øyne og hjerte, og så ser du hva du evt tenker og føler og gjør når du har hørt hans versjon og det han har å si deg.

 

Jeg har ikke sett min far på 17 år fordi han nekter å snakke om en del ting som har skjedd, men mest fordi han aldri har prioritert meg. Jeg vet han er glad i meg og ønsker kontakt, men han vil at vi skal si "hei, fint vær i dag, hva har du gjort siste uken". Hvis jeg vil prate om noe av det som er problemet mellom oss nekter han å prate om det. Forslag om å få hjelp av fagpersoner bare avfeier han med alle mulige unnskyldninger. Så jeg lever uten pappa i livet mitt. Det er et tomt hull og vil alltid være et sår i hjertet mitt selv om jeg har lært meg å leve med det.

 

Så om du har en far som virkelig vil ha deg tilbake i livet sitt så gi ham en sjanse slik du har planer om. Der støtter jeg deg fullt ut! Ønsker deg masse lykke til!!!

 

Anonym poster: 3e03a678f67072197c4ebe15b6f6ec6d

[stearin]

Ja, tenker på dette med hensyn til min datter selvfølgelig også. Men mest for min egen del.

 

Min datter ville ikke tatt skade av en morfar i livet. Eneste hun har er mormor, siden hun ikke har særlig god kontakt med besteforeldre på faren sin side.

 

Og hun tjener nok også dersom jeg blir kvitt bitterheten. Er livredd for å overføre bitterhet til henne, som ser så åpent og lyst på verden og andre mennesker. Trenger virkelig å jobbe med meg selv, og jeg tror det riktige å gjøre er å ta kontakt med min far og få høre hans versjon. Det vil nok få meg til å tenke annerledes på ting, og jeg trenger nye impulser. Vil ikke kun se min synsvinkel på ting, siden den ofte er stukket opp en viss plass der det er ganske mørkt...

[stearin]

Jeg tror det at du tar kontakt er veldig velkomment hos ham!

Dette er tross alt en mann som virkelig har prøvd å holde kontakten med deg! Han har også gjort det på eget initiativ, og han har prøvd å møte deg ansikt til ansikt. Slik jeg leser det du skriver så er dette en mann som faktisk bryr seg og som gjerne vil prøve å få deg tilbake i livet sitt.

 

Så ta kontakt med ham og hør på hans versjon av det som skjedde den gangen. Møt ham med åpne øyne og hjerte, og så ser du hva du evt tenker og føler og gjør når du har hørt hans versjon og det han har å si deg.

 

Jeg har ikke sett min far på 17 år fordi han nekter å snakke om en del ting som har skjedd, men mest fordi han aldri har prioritert meg. Jeg vet han er glad i meg og ønsker kontakt, men han vil at vi skal si "hei, fint vær i dag, hva har du gjort siste uken". Hvis jeg vil prate om noe av det som er problemet mellom oss nekter han å prate om det. Forslag om å få hjelp av fagpersoner bare avfeier han med alle mulige unnskyldninger. Så jeg lever uten pappa i livet mitt. Det er et tomt hull og vil alltid være et sår i hjertet mitt selv om jeg har lært meg å leve med det.

 

Så om du har en far som virkelig vil ha deg tilbake i livet sitt så gi ham en sjanse slik du har planer om. Der støtter jeg deg fullt ut! Ønsker deg masse lykke til!!!

 

Anonym poster: 3e03a678f67072197c4ebe15b6f6ec6d

 

Leit å lese at din far ikke takler "ordentlig" kontakt... Men så sant er det, jeg har en far som bryr seg, men lar det gå til spille...

 

Tusen takk for lykkeønskninger! Sender deg en varm klem tilbake.

[Miss Dynamite]

Hva med å sende en sms, feks nå? Si det enkelt, at du feks vil ta en kaffe osv

Da er ballen hos han. Virker jo som du virkelig vil prøve, du må først komme deg over muren du har bygd. . Lykke til

[Anonym bruker]

Jeg tror det at du tar kontakt er veldig velkomment hos ham!

Dette er tross alt en mann som virkelig har prøvd å holde kontakten med deg! Han har også gjort det på eget initiativ, og han har prøvd å møte deg ansikt til ansikt. Slik jeg leser det du skriver så er dette en mann som faktisk bryr seg og som gjerne vil prøve å få deg tilbake i livet sitt.

 

Så ta kontakt med ham og hør på hans versjon av det som skjedde den gangen. Møt ham med åpne øyne og hjerte, og så ser du hva du evt tenker og føler og gjør når du har hørt hans versjon og det han har å si deg.

 

Jeg har ikke sett min far på 17 år fordi han nekter å snakke om en del ting som har skjedd, men mest fordi han aldri har prioritert meg. Jeg vet han er glad i meg og ønsker kontakt, men han vil at vi skal si "hei, fint vær i dag, hva har du gjort siste uken". Hvis jeg vil prate om noe av det som er problemet mellom oss nekter han å prate om det. Forslag om å få hjelp av fagpersoner bare avfeier han med alle mulige unnskyldninger. Så jeg lever uten pappa i livet mitt. Det er et tomt hull og vil alltid være et sår i hjertet mitt selv om jeg har lært meg å leve med det.

 

Så om du har en far som virkelig vil ha deg tilbake i livet sitt så gi ham en sjanse slik du har planer om. Der støtter jeg deg fullt ut! Ønsker deg masse lykke til!!!

 

Anonym poster: 3e03a678f67072197c4ebe15b6f6ec6d

 

Leit å lese at din far ikke takler "ordentlig" kontakt... Men så sant er det, jeg har en far som bryr seg, men lar det gå til spille...

 

Tusen takk for lykkeønskninger! Sender deg en varm klem tilbake.

 

Vet det er skremmende det du nå skal gjøre, men tenk på hvor mye vonde følelser du har hatt de siste fem årene - det blir ikke verre enn det. Du har alt å vinne, så hopp i det og bare gjør det!

 

Klem tilbake

 

Anonym poster: 3e03a678f67072197c4ebe15b6f6ec6d

[stearin]

Hva med å sende en sms, feks nå? Si det enkelt, at du feks vil ta en kaffe osv

Da er ballen hos han. Virker jo som du virkelig vil prøve, du må først komme deg over muren du har bygd. . Lykke til

 

Jeg vil virkelig prøve.. Har tenkt mye på dette i det siste, og tanken er ikke å presse han. Vil egentlig bare snakke med han, om det så kun er om familie, min bestemor eller lignende. Så kan man ta det etterhvert.

 

Vi bor ikke på samme plass lenger, har flyttet mange mil fra han. En kaffe blir derfor ikke aktuelt. Så jeg tenker faktisk på å ringe han. Høre hva han sier. Vil han ikke snakke, så forstår jeg jo det til en viss grad. Vil han snakke, så er det bare bra.

 

Lagret nettopp nummeret hans, og prøver å ringe han nå. Håper han ikke er på jobb akkurat nå.

[Honningmelon]

Jeg er sikker på han blir overlykkelig. Just do it! Gi oss oppdatering da :-)

[Miss Dynamite]

Krysser fingrene for deg! Vært igjennom noe lignende. Vanskelig, men glad jeg tok kontakt! Om han så er på jobb så ser han at du har ringt, og blir sikkert veldig glad (utifra alt han har gjort for å prøve å komme i kontakt)

[stearin]

Jeg ringte, men kom til mobilsvar

[Miss Dynamite]

Legg igjen en beskjed da vel og evt en sms. Trenger ikke være noe galt sånn sett. Dårlig dekning, ikke batteri osv

[Anonym bruker]

Jeg var bitter ovenfor min far fordi han ikke stilte opp nok for oss når vi vokste opp. (Foreldrene mine ble skilt når jeg var lita og vi ble boende hos moren min som ikke gav oss noe bra oppvekst).

 

Jeg tok mindre og mindre kontakt med ham jo eldre jeg ble, og selv om jeg aldri sa at jeg ikke ville ha kontakt så skjønte han greia selv, men han snakka aldri om det.. han tok kontakt en sjelden gang, men prata aldri om noe personlig.

 

Tilslutt fant jeg ut at jeg ville ha kontakt og skrev en lang mail til ham der jeg forklarte alt.. synes det var kjempeflaut, men visste at jeg måtte. For min skyld og ungene.

Han svarte og sa at han hadde skjønt alt, samt han forklarte seg.

 

Vi har dessverre ikke fått noe kjempenær kontakt nå heller, mye fordi han bor langt unna.. men det var godt å få det ut.

Og det synes jeg du skal også, uansett hvor det fører

 

Anonym poster: 6bde40b039fe6d086bfa21472a7c09d6

[3 er nok!]

Du er knalltøff! Tenk så glad han blir når han ser et ubesvart anrop fra deg på telefonen sin:)

 

Jeg lukter gledestårer!

 

Lykke til:)

[Koala *g07*]

Ring, send meld, eller mail! Ta kontakt. Uansett så har du vist at du har tatt et skritt i retning av å opprette kontakten.

 

Skulle ønske jeg kunne hatt den muligheten!

[stearin]

Ser nå at han har tre nummer registrert på nett. Bør jeg prøve å ringe alle tre? Nå? Eller det nummeret jeg alltid har brukt for å nå han tidligere.

 

Vet at et av disse nummerene er til hans nye kone som jeg aldri har snakket med før.

[Anonym bruker]

Ring alle tre ja....

 

 

Jeg har ikke kontakt med min heller. Men vil ikke ha det. Vil aldri snakke med ham igjen.

 

Anonym poster: 332fe360c090cbfb3d429f6d3b5e620c

[♥Madam Mim♥]

Ville ventet til i morgen. Nå er det så sent at han tror kanskje det er noe galt...

 

I morgen ville jeg forsøkt alle nr hans.

 

Igjen, lykke til og hold oss oppdatert :-)

[Lilje Sille ♀♀♂]

Bruk det gamle nummeret du, send en sms og forklar at hvis han vil prate med deg så kan han ringe deg. Bedre enn mobilsvar..

 

Heier på deg! Bitterhet er bare dumt, livet blir bedre uten!

[♥Nemi♥]

Det høres ut som om din far kommer til å bli kjempeglad når du tar kontakt. :-)

Lykke til!

[rytme]

Du kan jo bare tenke deg, hvis din du og din datter hadde kranglet og hun ikke hadde ønsket kontakt med deg på flere år.

 

Du hadde nok blitt kjempeglad for at hun tok kontakt igjen? Uansett hva noen av dere måtte å ha gjort, så skal det være fryktelig fælt tror jeg for at en forelder ikke ønsker å snakke med barnet sitt igjen.

[stearin]

Tusen takk for støtten! Herlig å få så mange gode svar her inne, setter stor pris på råd dere gir! Og erfaringer som deles.

 

Jeg sendte nå melding til det nummeret han brukte før vi kuttet kontakten. Skrev at jeg har prøvd å ringe han og at jeg bare ønsket å snakke med han igjen. En kort melding som starter med: "Hei pappa". Det at jeg skrev "pappa" i meldingen var fordi jeg ikke vil han skal tro jeg er sint, eller ringte for å kjefte på han eller noe i den dur.

 

Da er det bare å vente på svar