Helvetes dramadamer!

[Anonym bruker]

Jeg er stadig vitne til venninner som oppfører seg som tenåringer! En sjelden gang blir jeg også dratt i dette. Nå er en av de gangene... Vi er langt oppi 30-årene og jeg trodde virkelig jeg skulle være ferdig med sånt tull! Utfrysning, baksnakking, møter for "å snakke sammen".. Har ikke tid til sånt tull jeg! Er det bare jeg som har ubrukelige venner er dette virkelig vanlig???

 

Anonym poster: 89bd8000afbeb7b771d8e1a5d80a1608

[Musemorbr /]

Sånne jentunger kuttet jeg ut da jeg var 19-20, og ikke har jeg angret en dag heller. Tenk nøye over om det ikke er lettere å ha en lykkelig tilværelse uten dem.

[mammsien]

Jeg også... Kuttet ut slike venner i gymnastiden... Noen er bare sånn og kommer ril å være sånn til de dauer...

 

Har ikke savnet det!!

[Anonym bruker]

Huff, høres slitsomt ut. Hva er det som er problemet da, siden noen ønsker å møtes flere for å "snakke sammen"?

 

Anonym poster: 1bc362f6e5c4d6e06757fafc20c96b49

[Anonym bruker]

De fleste venninnene jeg har er ikke slik. Men jeg har ei. Jeg vet ikke om jeg kan kalle henne en venninne i den forstand, men vi er på en måte i samme omgangskrets pågrunn av andre gode venner. Hun baksnakker absolutt alle, forteller alt med en dramatisk undertone og blåser opp historier slik at de høres verre ut enn de egentlig er. Jeg skjønner jo derfor at hun sikkert har baksnakket meg også. Nå er det ikke direkte ondsinnet baksnakking, det er vel mer sånn usaklig skittkasting fordi hun egentlig ikke har noe annet å prate om. Men jeg blir så lei, for jeg vil ikke bli dratt med i slike samtaler, samtidig som jeg heller ikke vil være kjedelig. Jeg lar være å svare når hun begynner å slenge dritt, jeg blir ikke med og hauser opp stemningen.

Hun kan til og med komme med ganske frekke og bitchye kommentarer helt åpenlyst.

 

Ellers så er venninnene mine modne på det området. Selvsagt kan vi snakke om andre og kanskje si noe negativt eller positivt, men det er som regel konstruktivt og alle gjør vi vel det til en viss grad. Men sånn overdramatiserende baksnakking, bare for å baksnakke og utfrysning av andre, det er føler jeg meg skikkelig ukomfortabel med. Jeg er helt motsatt. Jeg liker å inkludere alle og føle team-følelsen istedet.

 

Denne såkalte venninna kommer jeg ikke helt unna heller, men jeg unngår å ta kontakt med henne og treffer henne stort sett i forbindelse med at jeg treffer andre venner.

 

Jeg ønsker minst mulig kontakt med de som drar energien ut av meg.

 

Anonym poster: 84cf8d5db4dd9ba260736e902673b00e

[Anonym bruker]

Jenny Jensen er ikke min favoritt men i et intervju sa hun noe fornuftig om dette.

Alle burde ha en slags vareopptelling over livet sitt noen ganger hvor de kasserte de og det som bare var slitsomt og sugde energi.

Betyr altså at man kutter ut venner og andre ting som bare sliter en ut.

 

Anonym poster: 590373bef618afc73c5559644692ae83

[Anonym bruker]

Jeg kjenner både en mann og en dame som er slik. Min bekjente gjør ofte et stort poeng av hvor sliten hun blir av slike mennesker og at hun kjenner så mange som desverre baksnakker sine venner, men hun ser ikke selv splinten i sitt eget øye og tror selv at hun er inkluderende. Ofte er det sånn at hun bare må komme med noe negativt på tomannshånd om dem til meg og meg til dem hver gang hun merker at jeg har en god tone med noen eller noen har fått positive tilbakemeldinger fra venninnene, og jeg har holdt på flere ganger å fortelle hennes ene venninne hva hun egentlig sier om henne, men har latt det være. Når hun har fått kommentarer på baksnakkingen sin, så skulle hun naturligvis "bare finne ut om den andre var en slik som baksnakket", og mente egentlig ikke det hun sa..... Hun er morsom, og har mange gode sider også heldigvis. Jeg synes at det kan være greit å lufte møkk og frustrasjon i vennskapsforhold ovenfor noen som ikke kjenner den en snakker om, eller si negative ting om noen en har brutt kontakten med av en grunn.

 

Anonym poster: 1bc362f6e5c4d6e06757fafc20c96b49