Når man sier at man ikke har gått glipp av noe...

[Anonym bruker]

... når man har ørten unger i ung alder, så vet man jo egentlig ikke..? Man tror man ikke har gått glipp av noe, men man vet jo ikke.

 

Unger kan man få lenge, men ung er man bare en gang...

 

Anonym poster: 21b3146aacd9194eb18b05b75465a059

[Hybelkanina]

Uansett når man velger å få barn vil man risikere å gå glipp av noe.

 

[Elsker livet]

Jeg tenker slik. Vi alle har gått glipp av noe. Det er umulig å få meg seg alt. Når man sier man ikke har gått glipp av noen så er det fordi man føler man har valgt rett, ikke angrer på valget.

[Anonym bruker]

javel

 

Anonym poster: 20c2f779f4e9505bdc388e162856e78a

[Anonym bruker]

Ja, for all del. Men det virker som om disse unge mødrene liker å overbevise seg at de som studerer og reiser når de er unge, bare drikker og puler rundt. Fordi de må forsvare overfor seg selv at de skal leve samme liver fra de er 20 til de er 90....

 

Anonym poster: 21b3146aacd9194eb18b05b75465a059

[ma(G)ma med to små :)]

... når man har ørten unger i ung alder, så vet man jo egentlig ikke..? Man tror man ikke har gått glipp av noe, men man vet jo ikke.

 

Unger kan man få lenge, men ung er man bare en gang...

 

Anonym poster: 21b3146aacd9194eb18b05b75465a059

 

 

Man går jo alltid glipp av noe, uansett når man får barn.

Spørsmålet er bare om man er mer eller mindre fornøyd med det man får i stedet.

 

Jeg for min del ville ikke byttet bort 10 ekstra år med barna mine mot 10 år ekstra med "tenke-på-meg-selv.tid".

 

 

Og at man "alltid" kan få barn?

 

Vel, der tar du feil.

Omtrent 10% av norske par sliter med å få barn når de ønsker det, og trenger medisinsk hjelp.

Disse tallene hadde vært mye lavere dersom folk hadde fått barn når de rent fruktbarhetsmessig var på topp, og ikke ventet til de nærmet seg 40.

 

 

Man vet ikke på forhånd om man kommer til å ha vanskeligheter med å bli gravid, men om man får problemer, er det helt klart en fordel å ikke være 38 når man bestemmer seg for å prøve å få barn.

(Bare sånn for å sette det litt på spissen...)

[ma(G)ma med to små :)]

Ja, for all del. Men det virker som om disse unge mødrene liker å overbevise seg at de som studerer og reiser når de er unge, bare drikker og puler rundt. Fordi de må forsvare overfor seg selv at de skal leve samme liver fra de er 20 til de er 90....

 

Anonym poster: 21b3146aacd9194eb18b05b75465a059

 

 

Jeg skal ikke leve det samme livet fra jeg er 20 til jeg blir 90.

 

Jeg skal være småbarnsmor akkurat like lenge som andre tobarnsmødre.

Mine barn vokser opp i samme tempo som andres, og jeg regner med at de ikke kommer til å bo hjemme til de er 35, selv om jeg var ung da jeg fikk dem?

 

Når mine barn flytter hjemmefra har jeg masse tid jeg kan bruke på meg selv, og jeg har økonomi til å reise så mye jeg vil.

 

Jeg kommer også til å være yngre når jeg får barnebarn, og får derfor muligheten til å ta større del i mine barnebarns liv, og hjelpe mine barn i deres småbarnsperioder.

 

 

Jeg får 10 år ekstra med barna mine!

Jeg får oppleve 10 år ekstra av barnebarna mine!

Juhuu!

 

 

Men jeg skal ikke være småbarnsmor til jeg blir 90.

[Anonym bruker]

Men hva er det dere mener vi burde savne da? Jeg er lykkeligere enn noensinne etter at jeg fikk barn. Savner absolutt ikke noe i livet mitt. Sove lenge? Feste? Reise uten barn? Aldri hatt behov for noen av delene. Føler meg fri og frank, men skjønner at andre har andre interesser og prioriteringer enn meg, og at de derfor venter med barn. Jeg følte heller at jeg ventet til jeg var 20, for å få barn var det jeg ønsket mest i livet mitt. Utdanning har jeg tatt parallelt.

 

Anonym poster: 068cdd4ff827bc14c28bb4bc6883434b

[Anonym bruker]

Nå var det ikke snakk om å vente til man var 40, men kanskje 25-30... Er jo en fordel å være voksen og i stand til å forsørge seg selv også. Utdannelse er jo ofte lik bedre lønn.

 

Og 10 år ekstra med barna dine..? Fra du er 80 og de er 60 da eller??

 

Anonym poster: 21b3146aacd9194eb18b05b75465a059

[Ullsokken]

Jeg fikk min første som 18-åring. Ja jeg har gått glipp av en del fyllafester, men gjør det noe da? Jeg synes det ser spennende ut å studere i utlandet, den muligheten har jeg ikke, men det plager meg ikke :-) jeg er nå 22, har utdannelse, jobb, samboer, hus og bil, og trives :-) Det er vel det viktigste å vere fornøyd med livet sitt?

[Anonym bruker]

#8#

Du aner ikke - nettopp... Drikke og feste?

Nei, bli voksen og utvikle seg mentalt og sosialt. Det gjør man ikke hvis man flytter rett fra pikerommet inn i babyfabrikken.

 

Anonym poster: 21b3146aacd9194eb18b05b75465a059

[Gjest Visten]

... når man har ørten unger i ung alder, så vet man jo egentlig ikke..? Man tror man ikke har gått glipp av noe, men man vet jo ikke.

 

Unger kan man få lenge, men ung er man bare en gang...

 

Anonym poster: 21b3146aacd9194eb18b05b75465a059

 

Hvorfor er det slik at andre som velger annerledes enn oss selv har valgt feil? Det er da temmelig arrogant, er det ikke?

 

Livet stopper ikke når vi får barn, det endrer seg. Slik noen snakker her skulle man jo tro at denne endringen er til det verre.

[Anonym bruker]

Jeg opplevde både russetid, x antall fylketurer til syden, backpacking i Australia, et semester i Bali og ett i new York, møte min livs kjærlighet, oppleve fadderuke, bo et år i storby å gå på universitet sammen med min bestevenninne, kjøpe meg leilighet, splitter ny bil, besøke venner som studerer i utlandet, og når jeg var 22 kom vår lille skatt

 

Hva har jeg gått glipp av?

 

De som venter til de er over 30 går glipp av mye mer

 

Anonym poster: b5e0c24c40d8edb0eac9b13beae77d1e

[Anonym bruker]

Er ikke alle som ønsker å prioritere reising, festing, fyll og kjønnssykdommer i ung alder. Vi er alle forskjellige og har derfor forskjellige prioriteringer og ønsker, er like greit å innfinne seg med det først som sist.

 

Anonym poster: c8c47b2948953987549d52234aed09b9

[Anonym bruker]

Jeg ble mamma som 17-åring, og blir like paff hver gang noen sier at de ikke går glipp av noe!

Man går glipp av myye - det skjer jo noe hele tiden.

Gjerne ikke bare unge, men når du er den eneste i vennegjengen som har barn, så er det jo klart at det skjer mye samtidig som man skal være hjemme med barnet.

 

Og for de som sier de ikke går glipp av mye fordi de går glipp av rølpefester og tull, så føler man seg utenfor når "alle" snakker om det, fordi resten av flokken var der...

 

Anonym poster: 3ab9d37d0af51142f7066eb584bb62fc

[Toocute]

Selv om en har fått unge tidlig, så betyr det ikke at livet nesten er over. Kan forsatt ha det gøy med "seg selv tid", men ikke fult så ofte som en ønsker pga barn og ansvar. Uansett, barna blir store de også en gang, flytter ut, få seg kjæreste og osv. Så kan fint ta opp noe man ønsker. F.eks reise jorden rundt? Det skal jeg nemlig. Jeg kunne tatt med barn, men det kan sikkert bli mye stress for dem, for alt skal skje fort. De skal selvfølgelig få være med på noe de også. Men noen ting vil jeg selv, og de har sikkert de også vil gjøre enn å henge med morra si over alt.

[Anonym bruker]

Bodde tre år på hybel og kjøpte hus sammen med mannen min før jeg fikk barn. Så jeg flyttet ikke rett fra pikerommet og inn i babyfabrikken. Dere som ventet med barn vet jo heller ikke hvordan vi har hatt det - dere kan jo ikke påstå at dere har fasiten på hva som er riktig å gjøre. Hva med å akseptere at folk er forskjellige?

 

Anonym poster: 068cdd4ff827bc14c28bb4bc6883434b

[Mamsemums]

Hva er greien med å skrive så nedsettende om folk som får barn i ung alder?

Jeg var verken ung eller gammel, 28 år er vel midt på treet. Jeg er enig at det finnes noe som er for ungt (ja jeg mener man bør være ferdig med videregående før man planlegger barn, men av og til kommer de jo uplanlagt så får man gjøre så godt man kan).

For MEG var det riktig å studere, feste og reise, men det betyr ikke at det er fasiten for alle andre. Ulik mennesker ønsker ulike ting. Hvorfor er det så uendelig vanskelig å forstå?

[Anonym bruker]

Jeg ble mamma som 17-åring, og blir like paff hver gang noen sier at de ikke går glipp av noe!

Man går glipp av myye - det skjer jo noe hele tiden.

Gjerne ikke bare unge, men når du er den eneste i vennegjengen som har barn, så er det jo klart at det skjer mye samtidig som man skal være hjemme med barnet.

 

Og for de som sier de ikke går glipp av mye fordi de går glipp av rølpefester og tull, så føler man seg utenfor når "alle" snakker om det, fordi resten av flokken var der...

 

Anonym poster: 3ab9d37d0af51142f7066eb584bb62fc

 

Er jo forskjell på å være 17 og 20 da. Og i min vennegjeng var alle mellom 19 og 24 da de fikk barn. Siste ut var 28 da hun fikk første, og da er resten av oss enten ferdig med småbarn eller i gang med tredjemann allerede.

 

Anonym poster: 068cdd4ff827bc14c28bb4bc6883434b

[ma(G)ma med to små :)]

Nå var det ikke snakk om å vente til man var 40, men kanskje 25-30... Er jo en fordel å være voksen og i stand til å forsørge seg selv også. Utdannelse er jo ofte lik bedre lønn.

 

Og 10 år ekstra med barna dine..? Fra du er 80 og de er 60 da eller??

 

Anonym poster: 21b3146aacd9194eb18b05b75465a059

 

Jeg får 10 gode år ekstra sammen med barna mine, ja.

Snu og vend på det så my du vil.

 

Man kan ikke regne med å ha helsa i god behold til man blir 90.

 

Jeg får ti år ekstra med god helse sammen med barn og barnebarn enn hva jeg ville ha fått hvis jeg hadde ventet med å få barn til jeg var 30.

 

Jeg kommer til å kunne fungere som en ressurs i mine barnebarns liv til de er 30 istedet for 20.

 

 

 

Og den dagen jeg blir gammel, syk og kanskje pleietrengende, vil mine barn med stor sikkerhet være ferdig med å ha barn boende hjemme selv, slik at de slipper å sjonglere gamle foreldre som trenger hjelp med fotballtreninger og håndballkamper.

 

 

Jeg ser ikke EN ting som er negativt med at jeg valgte å få barn da jeg var 20

Jeg mener ikke at man ikke kan vente, og det ER alt for mange unge jenter som får barn før de er klare for det selv, men for de av oss som VAR klare, og som får det til og trives med det, så er det fryktelig irriterende å hele tiden måtte forsvare sitt valg.

[Anonym bruker]

Vil heller si at de som ikke har barn virkelig går glipp av noe.Venninnene mine sitter fortsatt og røyker hasj daglig,krangler med typene og får økonomisk hjelp av foreldrene.Nå er vi 30,jeg er den eneste med barn og fikk sønnen min da jeg var 26.Jeg studerte og reiste en masse før dette.Når jeg ser på mine barnløse venninner kan jeg ikke akuratt si at jeg går glipp av noe..herregud for et liv.

.

 

Anonym poster: 7bbf82e8afb81e692352073e6a0b5f6d

[Elsker livet]

Det viktigste er vel at man har funnet roen med den oppgaven det er å være foreldre den dagen man får barn? Når det skjer for den enkelte er individuelt. Selv er jeg glad for at jeg tok utdannelse først, det mener jeg er best man er ferdig med når barna kommer. Alt annet jeg blir hindret i pga. barna kan jeg ta igjen senere evt. kombinere underveis.

Endret 25. november 2012 av Elsker livet

[Gjest Sekretøsa]

Man går alltid glipp av noe, og når passer det egentlig å få barn?

[Anonym bruker]

#21#

Djises, går det an å bomme mer? Var jo ikke akkurat snakk om å røyke hasj og ikke får barn da.

 

Og hvis man leser her inne om alle fjortismødrene som "navner", så forstår man kanskje hvorfor man bør ta utdannelse og få jobb først?

Her er jo stadige ramaskrik om når barnetrygden kommer

 

Anonym poster: 21b3146aacd9194eb18b05b75465a059

[blond]

Poenget er vel om man går glipp av noe man ønsker seg sterkt? Det er alltid noe her i verden man kunne gjort og opplevd som er annerledes enn det man gjør i dag. Når det gjelder å få barn så er det individuelt når folk er klar for oppgavene som følger med. Det er ikke gitt at folk er klar for å bli foreldre bare fordi de har fylt 25.