Når begynte barnet å sove på eget rom?

[lykkeliten1]

Jeg tenkte å legge ho på eget rom når ho er ferdig med å natt-amme. Og jeg skjønner at jeg burde blitt ferdig med det i disse tider. Ho er 6 mnd og en dag. Hva gjorde dere, som har vært igjennom det?

[Neffi78]

Mine har flyttet på eget rom når de var ca 3 mnd begge to. Da slipper jeg å våkne av hvert minste lille lyd fra babyen, og mor blir et lykkeligere meneske på dagen;)

[♥Madam Mim♥]

Eget rom fra dag 1. Soverommet vårt var for lite til at jeg fikk plass til sengen hennes og nyfødt barn i senga turte jeg ikke!!

 

La vognbagen oppi sprinkelsengen hennes slik at det ikke ble så åpent rundt henne. Det gikk veldig fint :-)

[Zora-okt10+jun13]

Mini sov paa eget rom fra dag en.

[sjuhu]

Jeg venter min første i Januar, og har tenkt mye på hvordan vi skal gjøre dette. Har ikke plass til senga på vårt rom, så nå vurderer jeg å kjøpe en mindre kurv eller vugge å ha ved siden av senga. Ser for meg at det blir mye mer stress å ha barnet på eget rom fra starten av.. ikke bare pga amming og at man må stå opp og gå fra rom til rom, men også om barnet feks mister smokken og lignende. Dere som har hatt barnet på eget rom fra tarten av- hva er deres tanker om dette? Fordeler, bakdeler?

[lykkeliten1]

Oi da, fra dag 1 hørtes veldig trist it synes jeg. Tror også det er noe med den"kontakten" barnet får, ved å ligge ved siden av voksen - sengen i egen seng. Har ikke turt å ha henne i vår seng. Men nå er vår 6 mnd og jeg synes det fortsatt er fint å ha henne i senga ved siden av oss. Er jeg veldig "rar" tro? Hmmm...

[Mini2012+happysurprise2013]

Vi er vel de eneste pattedyrene som absolutt skal ha de inn på eget romeller et sted for seg selv tidlig. Noen ganger høres det ut som det er blitt konkurranse om å få de ut av "hiet" . Men har man ikke plass og føler seg trygg med det, så kan jeg skjønne den. Jeg for min del vil ha de nærme meg, og når jeg føler meg trygg ,blir det eget rom.

[Tuppen & Lillemor]

Lillemor "flyttet" til eget rom da hun var ca 13 mnd! Syns det var kjempepraktisk å ha henne ved siden av min seng så jeg slapp å gå ut av rommet og inn på et annet rom flere ganger om natta, f.eks når hun mista smokken. Men hun har alltid sovet i sin egen seng da..

Endret 25. november 2012 av Tuppen & Lillemor

[Sli1]

1 mann sov på samme rom som oss til han var 15 mnd(noe ufrivillig da vi bare hadde 1 soverom. Nå har vi flust med soverom heldigvis og nr 2 flyttet på eget soverom forrige uke (6 mnd) hadde nok flyttet han før(sover natten igjennom), men rommet har vært under oppussing:) syns det er deilig å ha soverommet for seg selv igjen:)

[Puppemamma]

Hadde ikke klart å flytte minsten på eget rom fra dag 1 Vi flyttet over rundt 5 mnd, fordi han plutselig økte antall amminger på natten. Dette ble redusert når vi flyttet han over på eget rom, så det var veldig godt for mor med litt mer sammenhengende søvn Hjelper nok at de ikke lukter mor så godt tror jeg når det gjelder det der. Også var det litt deilig å ha soverommet for seg selv igjen - ble jo muligheter for litt privatliv på andre måter

[Turbomamma<3<3<3]

Oi da, fra dag 1 hørtes veldig trist it synes jeg. Tror også det er noe med den"kontakten" barnet får, ved å ligge ved siden av voksen - sengen i egen seng. Har ikke turt å ha henne i vår seng. Men nå er vår 6 mnd og jeg synes det fortsatt er fint å ha henne i senga ved siden av oss. Er jeg veldig "rar" tro? Hmmm...

Nei, du er ikke rar! Jeg synes personlig det er mye mer naturlig å vil ha babyen nært seg om natten, enn å legge det på et eget rom.. Bare hvis det skulle være noe, så hører man det så mye bedre. Og det er ikke noe farlig å samsove, å ha babyen i sengen sammen med mor og far, hvis man har stor nok seng. Begge våre barn har sovet sammen med oss mye, nattammingen er så mye lettere da, det er jo bare å ligge å amme og sovne sammen. Jeg var så mye bedre uthvilt og babyen sov trygt og godt sammen med meg! Elsket den tiden... Det er en gang i livet de er så små, så kort periode. Den nyter jeg til det fulle!

Men får man ikke sove med babyen i samme seng, for at man er redd for å rulle over på den eller noe, så kan den jo heller ligge ved siden av i sin seng/vugge/bag (vogn). De fleste nyfødte sover jo best godt svøpet inn, med minst mulig "luft" rundt seg. Skal være litt trangt og godt!

Mine sov på samme rom til de var mellom 1-2 år. Nærmere 2 år vil jeg si. Rett og slett for at det er mer lettvindt når de våkner og sånt styr. Jeg er "lat" og trøtt om natta, så tok de gjerne over til oss, så de sov videre med en gang. Det har ikke skapt noe problem i senere tid, de sover i sine senger på rommet sitt nå, men kommer noen gang over hvis de våkner. Og jeg avviser de aldri. Dette er jo også for en periode..

De blir store fort, og plutselig er man alene hver natt igjen!

 

Vi har ikke noe probem med sexlivet fordi heller, de er rimelig langt vekk når de sover, og de er så små at de hadde ikke skjønt noe av hva vi holder på med under dyna.. Og vi klarer å være stille. Om vi ønsket å være alene, kunne vi også bare gå på gjesterommet. Det er mange muligheter!

 

Jeg tenker at det er helt naturlig at de vil ligge i "flokk" de også, like mye som at vi vil ligge inntil vår partner eller barn. Det er i vår natur det, men samfunnet skal ha det til at vi skal legge de tidligst mulig på eget rom så de ikke blir "bortskjemt". Siden når ble det å få nærhet og kjærlighet å være bortskjemt da tenker jeg? Vel, det er vel en annen diskusjon..

[lykkeliten1]

Takk for et fint innlegg. Godt å se at noen er som meg...ja jeg er ikke så nøye med det privatlivet. Det får vi snart tilbake uansett. Og det er som du sier, man kan lett kose seg sammen, med den lille i nabosengen. Vi har henne på samme rom en god stund til. Det er en drøm å ha henne nær seg! Flytter henne til sitt eget rom når JEG er klar for det jeg.

Herlig tid det her. Ikke tror jeg noe på at hun blir bortskjemt heller. I så fall er det bare en god ting å bli bortskjemt på...

 

[EliseAS]

Vår første la hos oss til han var ca 6 uker, da jeg jeg klar til å ha ham på eget rom. Men denne gangen må vi nok ha ungen på vårt rom til nærmere 1 år (regner vi med) siden vi kun har 2 soverom...

[Februargullet2013]

Til han blir 3-4 år,vi har bare et rom,så må flytte når han blir så stor

[2010 Mammaen]

Han flyttet inn da jeg sluttet med amming på natt og hadde vært helt uten mat på natten et par uker. Han var da 7-8 mnd. Var helt supert for begge parter, da vi alle sov bedre. Kunne aldri tenkt meg å hatt han på eget rom før - både av sikkerhetsmessige og praktiske grunner, men ikke minst også for trygghet og kosens skyld

[Foccacia]

Forrige flyttet vi på eget rom når han var 5 mnd, verken vi eller han sov noe godt på samme rom. Siden han da fikk grøt på kvelden, kutta han selv ned fra to/tre til en nattamming bare ved å ligge på eget rom. Får se med nestemann, men syns 5 mnd var passe etter omstendighetene

[Snellamedto]

Vi flyttet over ved 7 mnd, fordi det var da vi fikk flyttet ut kontoret og gjort det om tl barnerom. Da sov vi mye bedre alle mann, men vi måtte jo gå inn dit når smokk og dyne var på avveie da.. Men gutten sov mye bedre når han slapp oss i samme rom iallefall!!

 

Ang. å sove alene fra dag 1 er ikke anbefalt av noen.

[prøver1gang]

Noen som vet hvordan det er med luft osv når en nyfødt sover på samme rom som foreldre? Jeg blir dårlig om jeg ikke har frisk luft, sover med vinduet oppe fra våren til høsten, om vinteren er det lukket, men kaldt. Har ikke på varmeovn. Blir forkjølet og får ikke sove. Skjønner at babyen ikke kan ha det sånn, men noen som har råd? :-) tenker også ang. Insekter på sommeren også, blir forferdelig varmt på rommet om sommeren, og lufte noe da, hvordan er det med det?

[Squirrel79]

Mini var 8-9 mnd når han fikk eget rom. Fram til han var 7 mnd bodde vi i leilighet med bare ett soverom, og når vi flyttet måtte vi pusse opp rommet før han kunne flytte inn. Hadde nok flyttet han et par mnd tidligere om det hadde vært mulig.

[eaglebeagle]

Vi flyttet ut veslemor etter 7 uker. Det var godt for alle. Har en god ammestol på soverommet hennes, og står opp en gang i løpet av natten. Kos og nærhet har vi hele dagen - men natten er natten hos oss. Samsoving synes jeg personlig er ubehagelig, ligger stiv som en pinne og våkner av absolutt alle lyder og sliter med å sovne igjen. Barna mine har sovet mye bedre på eget rom i egen seng. Krummer seg godt ned i senga og sovner raskt etter en fast nattasang - alle har fått sin "egen" nattasang. Når jeg kommer inn med nattpuppen hører jeg et lykkehvin fra senga, og jeg kjenner jeg blir glad i hele meg. Så det handler ikke om at jeg ikke liker nærheten.

 

Vi har tilsammen fem barn, og alle har flyttet ut +/- 3 mnd. Jeg synes ikke sammenligningen med andre pattedyr er så relevant, da vi på absolutt alle måter lever annerledes og har et mer regulerte døgn mht jobb osv i motsetning til andre dyr (om det er bra er jo en annen sak - men det er jo et faktum). Men alle får velge for seg hva de opplever naturlig, godt og trygt for seg og sine :-).

 

Jeg har aldri hørt om noen som har fått tilknytningsproblemer av å legge barnet på eget rom. Det jeg derimot kan si er at jeg kjenner en del vennepar som har slitt med å få barna ut av ektesengen, de må legge seg med de for å få de til å sove, barnet ligger i mellom og blir den tredje ektefellen osv. Noen har også kranglet en del pga ulik oppfatning av når det er på tide å få ut barna fordi det blir så mye gråting og støy.

 

Lykke til med flyttingen, uansett når det blir :-)

[MissVaiper]

Vi flyttet lille ingen på eget rom når hun våknet og skulle se hva som skjedde når jeg og mannen hadde en liten kosestund. Da fikk mannen vite at hun måtte flytte på eget rom før jeg ville ha noe kos i sengen igjen. Tror hun var 5-6 mnd da.

[PeppaPig]

Hun var vel rundt en 9-10mnd gammel.

Det var først da soverommet hennes var ferdig oppusset (ja, er litt treig av meg).

 

Nestemann blir vel på soverommet vårt til rundt samme alder.

Syns det var så greit å slippe å traske huset rundt dersom hun våknet på natta - var bare å strekke ut en hånd og rugge litt på henne så sovnet hun igjen.

Og så er det jo ingenting som slår å bli vekt på morgenen av et lite fjes med skikkelig morgensveis som babler i vei for å vekke mamma og pappa